ABC Nyheter

Hot Chip: «One Life Stand»

Lettere format

Det litt dystre elektronika-lydbildet som har preget bandets tre foregående utgivelser er jekket en anelse ned og her byr bandet heller på en lekende og lett miks av elektronika og reinspikka pop. Det hele krydret med en låtstruktur som lener seg på sjeldent fengende refrenger og lettfattelig fremførelse.

Les også: Opp og ned

Førstesingel og tittelsporet «One Life Stand» har et effektivt og smittende beat som trekker minnene tilbake til de danske onehitwonderne Laid Back på deres gamle 80-tallslager «White Horse».

Vokale utfordringer

Vokalist Alexis Taylor spede røst spiller en fremtredende rolle både på dette sporet og gjennom hele albumet for øvrig. Kombinasjonen av elektronisk pop og den spesielle stemmen fungerer godt i hverandres selskap. Men samtidig som det låter bra ved første ørekast, er faren for irritabel slitasje påtrengende allerede etter et par runder over anlegget.

Til sammenligning har for eksempel Röyksopp valgt å bruke flere forskjellige innleide vokalister på mange av sine låter, noe som tilfører musikken deres en annen og mer langtlevende substans.

Stødig håndtverk

Hot Chip skal likevel ha for å ha turd å ta et skritt i en ny retning i forhold til tidligere utgivelser. Låtmaterialet er jevnt over av det stødige slaget, og det vil overraske om ikke flere av sporene herfra ender opp som store klubbfavoritter i løpet av 2010.

Det er også fristende å trekke linjer til fjorårssuksessen La Roux, som fikk sitt store gjennombrudd med sitt smått oppskrytte og langt fra like sterke debutalbum «La Roux», som blant annet inneholdt hitsingelen «Beautyproof».

Les også: Synthpop uten glød

Med «One Life Stand» viser Hot Chip at de ikke på noen som helst måte har tenkt å la unge frøken Eleanor Jackson (La Roux) briljere på toppen av den britiske elektropoptronen særlig lenge.

Frir til massene

«One Life Stand» fremstår videre som et direkte frieri til de store massene. Catchy små popmelodier, ikledd forførende elektroniske arrangementer har en tendens til å sette seg, noe Hot Chip i spor grad lykkes med her.

Synthpop-begrepet er kanskje fjorårets største retronyhet på det britiske musikkartet, men Hot Chip synes å ha et relativt godt grep om sjangeren de nå har valgt å operere i.