ABCNYHETER

(ABC Nyheter): Den afro-amerikanske trioen Carolina Chocolate Drops kunne muligens ha havnet i en betent politisk debatt her i Norge om de hadde vært et lokalt band som hadde kalt plata si «Genuine Negro Jig».

Bakgrunnen for tittelen er en melodi, en såkalt tradlåt som de tre unge musikerne i CCD, Rhiannon Giddens, Dom Flemons & Justin Robinson, har løftet frem fra midten av 1800-tallet, opprinnelig nedtegnet av mannen som skrev «Dixie», Dan Emmett. Emmett skal i sin tur ha lært jig’en fra en afro-amerikansk Ohio-familie, The Snowdons, som hadde et såkalt string-band.

Banjoer, feler og Joe Henry 

Selve sangen heter her «Snowdon’s Jig» med «Genuine Negro Jig» i parentes.  Den her typen informasjon er sentral for musikken som befinner seg på CCDs utgivelser, der «Genuine Negro Jig» er det tredje i rekka.

For CCD henter det meste av sin musikk fra begynnelsen av 1900-tallet og bakover. Trioen, som er fra Durham, North Carolina, har lært mye av det de spiller fra en felespiller som heter Joe Thompson, nå i 90-årene, som skal være den siste gjenlevende fra et afroamerikansk musikkmiljø i grenseområdet mellom South- og North Carolina. Vanligvis tenker man på denne stringband-musikken som en hvit foreteelse, primært utviklet i Appalachiene.

Giddens, Flemons og Robinson traff hverandre i 2005, på «Black Banjo Gathering», og selvfølgelig spiller alle tre banjo. Giddens og Robinson spiller også fele, mens Flemons spiller munnspill, skarptromme og vokal perkusjon (beat box). Til sammen hele det musikalske fundamentet for sangene som er å finne på «Genuine Negro Jig».

Allestedsnærværende produsent Joe Henry har ikke gjort noe forsøk på å «modernisere» trioens uttrykk, den ene forskjellen på det som befinner seg på denne platen, og det som ble festet til acetater av CCDs forbilders musikk, er kvaliteten på opptaksutstyret.

Forfriskende annerledeshet

Men trioen tilbringer ikke utelukkende tiden sin i de nedstøvede arkivene til denne musikkens storhetsperiode på 1920- og 30-tallet. Justin Robinson har skrevet «Kissin’ and Cussin’», inspirert av historien om Ike & Tina Turner.

Rhiannon Giddens synger en kanon versjon av Blu Cantrells 2001-hit «Hit’em Up Style», annerledes nok til å vekke folk opp fra den generelle valium-programmeringen på norsk radio!

Hele seansen avsluttes av en råhøvlet tolkning av Tom Waits «Trampled Rose», kjent for mange norske platekjøpere fra versjonen på Robert Plant og Alison Krauss' «Raising Sand». Carolina Chocolate Drops innebærer både en videreføring av et musikkuttrykk som «moderniteten» gjerne valser over og en svært forfriskende annerledeshet i en tid da plastikkproduksjonene nok en gang dominerer populærmusikken.

Vedder en kasse kaniner på at festivalen som tør å satse på å booke Carolina Chocolate Drops til årets sesong, kan sitte på 2010-vinneren!