ABC Nyheter

Jeg har to sterke Iggy Pop-minner. Det første så langt tilbake som sent syttitall, da Iggy besøkte Norge for første gang.

Jeg jobbet som roadie på Chateau Neuf, og så mannen utfolde seg, fra siden av scenen. Det var her utrykket utagerende atferd første gang landet i Norge, både band og crew var livredde for Iggy, som heiv mikrofonstativer med absolutt uberegnelighet. Norsk Folkehjelp stod stand-by med surstoffapparat. I løpet av en time reduserte Iggy hele punken til en barnehagevits.

Iggy om støvsuging

Neste gang jeg traff (eller ble truffet av) Iggy, var i en suite på Grand Hotel i Oslo, på slutten av det gudsforlatte åttitallet. Torgrim Eggen og jeg skulle lage et times radioprogram med rocklegenden. Vi var forberedt på at en av oss måtte holde ham nede mens den andre intervjuet. I stedet møtte vi en laidback herremann som aller helst ville snakke om det terapeutiske aspektet ved støvsuging!

Nye «Préliminaires», som kan oversettes med forspill (i seksuell forstand), er definitivt den støvsugende Iggy fremfor den mikrofonstativkastende.

Plata er et resultat av at Iggy leste boka «The Possibility Of An Island» av den franske filosofen Michel Houellebecq, i en tredagers lesning og forelsket seg hodestups i den.

Da han en stund senere ble bedt om å lage musikk til dokumentar om Houllebecq, tok han ballen og leverte et album som står i skarp kontrast til brontosauruspunken han har trafikkert med med The Stooges de siste årene. Med bortgangen til gitaristen Ron Asheton tidligere i år, er vel The Stooges et lukket kapittel.

Men de gode nyhetene er at «Préliminaires» åpner opp for Iggys muligheter til å utnytte sin autoritære baryton til noe vesentlig mer nyansert enn å vræle.

Ikke bare nedpå

«Préliminaires» er heller ikke jazzplaten det ble spekulert i. Selv om det åpner med en fransk, Gitanes-rykende «Les Feuilles Mortes» («Autumn Leaves») og svinger innom New Orleans på «King Of The Dogs», så er det innslag av den tunge, «The Passenger»-aktige Iggy her også. Aller mest på «Nice To Be Dead», som dundrer av gårde som et godstog.

Men som Iggy, «The Idiot», skal ha uttalt i sakens anledning; «Jeg er lei av å høre bøllete idioter med gitar spille drittmusikk».

På «Préliminaires» gjør han som han vil, oppsiktsvekkende nok høres det ikke ut som en 62-åring som har gått soft. Det er bare Iggy med en annen form for verdighet.

Respekt!