ABCNYHETER

I august i år var to av de fremste av dagens bluesutøvere fra Mississippi på plakaten under Notodden Bluesfestival. James «Super Chikan» Johnson, nevø av legenden Big Jack Johnson, har, og Kenny Brown, den mangeårige sologitaristen til avdøde R.L. Burnside og kjent som Burnsides musikalske adoptivsønn. De fikk Notoddens intime akustiske scene til å koke da de begynte å jamme med hverandre, Super Chikan med sin karakteriske hissige og feite lyd med innlagte wah-wah-partier og Brown med sin eminentet slidegitar-sound. Deres jamsession fortsatte langt utover i de små timer på terassen utenfor artisthotellet på Bolkesjø, og blant dem som hev seg på deres ville Jimmy Reed-variasjoner var både Louisiana Red og Øystein Greni. I sannhet en historisk jam!

Chikan på Svalbard, Brown i Danmark

Nå i oktober er Super Chikan på turné i Norge, og spiller blant annet Dark Season Blues i Longyearbyen. Kenny Brown er på turné i Danmark, hvor det for øvrig er blitt en spennende bluesscene og ofte litt annerledes booking av amerikanske artister enn det som skjer i Norge. Blant annet merker vi oss at sacred steel-gospel med Campbell Brothers er en del av Fredrikshavn Bluesfestival 7.-8. november.

«Sum'Mo'Chikan»

I år er både Super Chikan og Brown ute med nye CD-er. Super Chikans «Sum'Mo'Chikan» (Vizztone) er spilt inn i Willie Mitchells Royal Studio i Memphis, uten at den elektriske juke joint-stilen til Chikan har tatt nevneverdig preg av det soul-soundet dette studioet er kjent for. Han greier seg med bass og trommer, og av og til en keyboardist i tillegg. Han har et nedstrippet livesound i studio, med ad libbing, talkin blues og for å leve opp til navnet, masse kakling.

For øvrig er haner, høns og kyllinger i sentrale i afro-amerikansk tradisjonsmusikk, og Chikan selv som er vokst opp i fattige kår på landsbygda i Mississippi, har latt seg inspirere av både frittgående og innhegnede fjærkre til en hel serie sanger og forestillinger rundt kyllingene. Her er han i selskap med Willie Dixon («Little Red Rooster»), Lightnin' Slim («Rooster Blues»), Rufus Thomas («Funky Chicken») og The Meters («Chicken Strut»), eller hva med regggaemusikkens Dr. Alimantado («Best Dressed Chicken In Town»)?

«Sum'Mo'Chikan»

Dette er drivende rhythm & blues, ikke av det tunge slaget, mer over mot novelty og frekk rock'n'roll-humor á la Chuck Berry enn klagende og manende deltablues, og på en del av låtene slipper han seg løs som en skikkelig gitarist.

Åpningssporet «Freddy's Thang» er nær sagt selvfølgelig Freddy Kings «Hideaway», godt fulgt opp av kyllingfilosofien i «Crystal Ball Eyes» og albumets desiderte høydepunkt og showestopper, «Hookin' Up», som handler om hvordan og hvorfor Super Chikan ble fascinert av jodling i country & western (noe han har felles med onkelen Big Jack Johnson som fikk veldig mye av sin tidlige musikalske påvirkning fra Grand Ole Opry), om hvordan moren advarte ham mot å blande seg med 'them white folks.

Men Chikan digger Gene Autry og Roy Acuff og jodler i vei med John Lee Hookers «Boogie Chillun'» i kompet. Så er han med «Yard Boy Blues» over i en klassisk Albert King-aktig slow blues med gjennomført dobbeltbunnet tekst med metaforer fra gartnerfaget som forklarer hvrofor han gjør slutt med dama. En mamboarrangert «Mexico City» følges av «Peter Truck», en humoristisk og virtuos gitarlåt som lager erotiske metaforer av å kjøre trailer.

Mye å glede seg over på denne platen, men det er litt for mange ordinære låter som trekker ned helhetsinntrykket. Men den glimtvis gir den inntrykk av hvilken formidabel liveartist Super Chikan vært. Han kan mer enn å produsere fantastisk dekorerte og hjemmelagede gitarer for Robert Plant, Seasick Steve og Paul Simon. Pass på å høre ham på Morgan Freemans nattklubb Ground Zero i Clarksdale, Mississippi, en times kjøring fra Memphis.

«Meet Ya In The Bottom»

I forhold til den utadvendte og gjøglende showmannen Super Chikan er Kenny Brown en laid back antitese, men ikke desto mindre får han det til å gynge og groove faretruende. Enhver som har hørt noen av Fat Possum-albumene til R.L. Burnside kan bekrefte det. Brown er arkitekten bak myeav gitarsoundet både på Burnsides «Too Bad Jim» og Burnside/Jon Spencer Blues Explosion-samarbeidet «A Ass Pocket Of Whiskey».

Årets soloalbum «Meet Ya In The Bottom» er utgitt på Funky D Records, oppkalt etter platestudioet hvor musikken er spilt inn og mikset. Brown har vært i studio Royal Oak, Michigan utenfor Detroit. Produsenten er trommeslageren Tino Gross, som har sitt eget band The Howling Diablos, og som også produserte de siste R.L.-platene på Fat Possum. Gross har også jobbet med Detroit Cobras, og har fartstid helt tilbake til Ann Arbor Blues Festival på 70-tallet da han spilte med folk som John Nicholas og Big Walter Horton.

«Meet Ya In The Bottom»

Innspillingsteknikeren Jeff Meier har også vært innom The Detroit Cobras og er trommeslager på to av sporene, og dessuten kjent fra det legendariske Memphis-garasjebandet The CompulsivAe Gamblers som ble frontet av Jack Yarber(Oblivian) og Greg Cartwright. Kid Rock-pianisten Jimmy Bones, forskjellige bassister, blåsere og hill country-perkusjon med Tino Gross og Dale Beavers er på ulike måter med i lydbildet.

Dale Beavers var også gitarist på Browns aller første album («Goin' Back To Mississippi») og er tilbake igjen som studiogitarist på de fleste sporeAne. Albumet er det mest varierte av alt Kenny Brown-album, og for første gang har han backing fra en hel vokalgruppe. Sødmefylt doowop/gospel-soul fra The Ovations korer på «Rainin' In Mississippi» og Jeff Meier/Dale Beavers-komposisjonen «I Shoulda Known». Men her er også funky blues med gjestespill av Little Freddie King og en remiks av tradlåten «Too Many Drivers».

«Rainin' In Mississippi» er gåsehudmusikk med sin kombinasjon av hjerte-smerte på det private plan og flomkatastrofen som generell tilstand. Instrumentallåten «Spanish Fandango» viser hvorfor Brown noen ganger har vært sammenlignet med Ry Cooder, og i «Long Haired Doney» og åpningssporet «Skinny Woman» viser Brown hva The North Mississippi Hill Country Blues og at R.L. Burnside med rette utnevnte ham til sin musikalske arvtaker.

Super Chikan: «Sum'Mo'Chikan» (Vizztone)

Karakter: 7 av 10

Kenny Brown: «Meet Ya In The Bottom» (Funky D)

Karakter: 8 av 10

Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Finn alt innen musikk på Startsiden