ABCNYHETER

 

«Jag ska bygga nånting stort och vackert /som jag skal krossa er med» vræler vokalist Isak Sundström på åpningslåta «Stort och vackert». Og han har helt rett. Svenske Pascals andre album «Galgberget» er fylt med så deilig, rå og forførende musikk at det kommer til å filleriste anlegget mitt de nærmeste dagene.

Men best av alt: Pascal er akkurat den vitamininnsprøyting jeg trengte etter å ha vasset rundt i en bunke heller uinteressante plater.

«Elsk meg eller skyt meg. Skyt meg», konkluderer bandet på «Älska mig/skjut mig». Ja takk, begge deler tenker jeg etter gang på gang å ha blitt gjennomboret av de hissige låtene som med utsøkt presisjon treffer meg mitt i hjertet så blodet spruter. Men det er ikke bare blodet som spruter. Energien som trenger inn i hvert fiber av kroppen er så elektrisk at armer og ben virvles inn i en ekstatisk dans jeg knapt trodde eksisterte.

Blod, energi og kjærlighet er ord som passer godt om man forsøker å fange essensen i Pascals musikk som trolig har hentet mye inspirasjon fra band som Velvet Underground, Gun Club, Cramps, Ebba Grön og Reeperbahn. Rock, blues, punk og pop veves sammen i et røft, men tiltalende lydbilde. Det lukter krutt, toalett og stemorsblomster albumet igjennom.

Tekst og musikk passer som hånd i hanske. Noe «Cadillac», «Kom ner» og «Min enda vän» er utsøkte eksempler på. Vi snakker tre ganger wow. Ikke noe snikksnakk. Ingen unødvendige gitarsoloer. Bare rett på sak. Pang, pang, pang.

Godt hjulpet av gotisk vidd og schopenhaversk pessimisme leker Pascal tekstmessig med historiske ikon som Jesus, Elvis og Cadillac. Bandet blander også det absurde, patetiske og uhyggelig uten nevneverdige problemer:

Min enda vän är Elvis
Ingen annan förtjänar mig
Jag kommer att dö på en toalett

Jekk opp ølen, sleng deg i sofaen, skru opp volumet og la det stå til.

 

Les plateanmeldelser her

Les mer musikk her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her