Ah, frelse!

Denne gangen har Olson samlet sammen et band bestående av blant andre steelgitar-veteranen Greg Leisz, Jayhawks-kollega Gary Louris og norske Ingunn Ringvold. Resultatet er et album som har noe Olsons tidligere soloprosjekter har manglet: Et raffinert backingband som holder det hele sammen og tilfører låtene hans etterlengtet kjøtt på beinet.
Dessverre mangler også hans mangeårige hustru og låtskriverpartner, Victoria Williams, etter at paret gjorde det slutt et par år tilbake. Men om hun ikke bidrar eksplisitt på plata, ligger minnene av henne og tomrommet hun etterlot seg som et varmt og tungt teppe over hele prosjektet.
Låtene er skrevet over en toårsperiode på veien i Europa der Olsons mange besøk til Norge var av aller størst inspirasjon, skal vi tro intervjuet i lokalavisa og bildet av trikken som understøtter teksten til et av albumets mange høydepunkt, «The National Express», i albumets forbilledlige coverhefte. Selv minnes jeg gratiskonserten på Kampen Bistro i fjor vinter som den største positive konsertoverraskelsen i moderne tid.

Plata er bredfull av stor låtskriverkunst som åpenbarer seg i porsjoner selv etter et snes lytt. Etter å ha levd med denne plata i en måneds tid har jeg fortsatt store problemer med å finne dødpunkter i de 37 minuttene det tar Olson å frelse meg for endte gang.
«The Salvation Blues» er gitt ut av musiclover-etiketten Hacktone (http://www.hacktone.com), som tidligere har gitt ut Lyttelua-favoritt Lewis Taylors to seneste album, og filmmusikken til fabelaktige «Heartworn Highways». Enda en grunn til at «The Salvation Blues» bør bli en del av din platesamling.
Karakter: 9 av 10
Les andre plateanmeldelser her

Bombemannens ensomme ferd
Kan bli regnet som både tilregnelig og utilregnelig
Avgjør trolig tvangsinnleggelse fredag