ABC Nyheter

OSLO (ABC Nyheter): Det var en gang to norske gutter i Tromsø som lekte seg med å trykke på diverse knotter på hvert sitt gamle keyboard. Sammen skapte de musikk. De lekte seg gjennom oppveksten mens de skjulte seg under pseudonymer som Aedena Cycle, Those Norwegians, Drum Island og Alanïa.

Les også: Anmeldelsen av «Senior»

La verden for sine føtter

Men det var ikke før de byttet navn til Röyksopp at de virkelig klarte å legge verden for sine elektroniske føtter. De solgte millioner av plater, mottok Spellemann- og MTV-priser og minglet med de store stjernene i inn- og utland. Röyksopp var dessuten overraskende tidlig ute med å trekke inn den svenske yndlingen Robyn i prosjektene sine, og hun lånte bort stemmen sin på fjorårets hitsingel «The Girl And The Robot».

Etter nærmere ti år i gamet,  har de beholdt barnet i seg og ga i fjor også ut albumet «Junior», hvor nevnte Robyn var en av stjernevokalistene som bidro. Karin Dreijer-Andersson fra The Knife og Fever Ray, også hun fra vårt nærmeste grannland, samt Anneli Drecker fra Ble Canto gjorde også sitt for å løfte Svein Berge (34) og Torbjørn Brundtland (35) opp til nye høyder på den internasjonale pophimmelen.

Les også: Stilig soppsky

- Been there, done that, er Svein Berges umiddelbare kommentar til at de på sitt rykende ferske album «Senior» (som slippes på mandag, red.anm.) har valgt en helt annen strategi enn på forrige album.

Ville gjøre noe annet

- Vi har ikke forlatt vårt gamle «oss», men på denne platen ønsket vi å gjøre noe annet. Lage en motvekt til mer lystige og lettfattelige «Junior».

De to albumene spilte Röyksopp-gutta inn samtidig, men det var helt fra skissestadiet planlagt at dette skulle bli to ganske så forskjellige plater.

- Vi tygget først litt på ideen om vi skulle gi ut et dobbeltalbum, hvor de to seksjonene ble skilt på hver sin plate. Men vi bestemte oss ganske tidlig for å spre det litt utover, og derfor ga vi ut «Junior» i fjor, mens «Senior», som er dens strake motstykke, kommer først nå, forklarer Torbjørn Brundtland.

På «Senior» tar Röyksopp lytterne med seg inn i et mørkere og til dels også dystrere univers.

- Dere er ikke redde for at kjernefansen ikke vil forstå dette da?

- De som har evne til å lytte vil skjønne greia, men det betyr ikke at vi forventer at alle skal like det like godt. Vi gjør ikke dette for å selge mange plater, sier Svein. – Vi håper jo at så mange som mulig vil følge oss, men forstår godt om noen faller av.

Les også: Fest tross teknisk svikt

Krever mer av lytterne

«Senior» er uten tvil et mer krevende album enn Röyksopps tre tidligere studioplater. De instrumentale partiene som preger de forholdsvis lange låtene er på ingen måte laget for å herje hitlistene eller for å bli spilt på radio. Herrene Berge og Brundtland er opptatt av at de som kjøper albumet skal spille det i sin helhet. Og at det er en tematikk knyttet til det musikalske.

- Det er meningen at du skal høre albumet sammenhengende. Men bevares – det er fullt mulig å lytte til det på andre måter også. Tematikken går på dette med følelser. Om du velger å kalle det dop, så er ikke det ensbetydende med at vi snakker om ulovlige nytelsesmidler. På engelsk kalles jo et apotek for drugstore, som betyr at der kan du også få kjøpt medisiner, forklarer Svein.

Med låttitler som «The Alcoholic» og «The Drug» overlater Röyksopp lytterne selv til å definere hva de egentlig får ut av det de eksponeres for.

- Det handler om egen vilje, men man må også ha en evne til å høre etter. Hvis du kun skal ha bakgrunnsmusikk på en fest, vil nok «Junior» være et bedre valg å sette på enn «Senior». Men vi hadde lyst til å gjøre dette nå. Noe annet og noe som vi likevel kan stå inne for selv om ideen kanskje ikke var den plateselskapet helst så at vi gikk for.

Ensom teaser

- Likevel har dere en av låtene fra albumet, «The Drug», ute på singel?

- Det er vel ment som en teaser på samme måte som en film presenteres for publikum gjennom en trailer. Vi personlig hadde kanskje ikke trengt å gjøre det på denne måten, men av forståelige grunner har plateselskapet hatt et behov for å finne frem til en metode for å kunne presentere produktet de skal selge. Det er ingenting galt i det, bedyrer Svein.

Når vi først er inne på dette med film, så forklarer de to norske verdensstjernene at musikken de serverer på sin nye plate har noe filmatisk ved seg, og at både film og litteratur, i nesten like stor grad som musikk, har påvirket hvordan «Senior» har blitt.

- Selv får jeg følelsen av å bli dratt inn i en episode av Derrick i et gusjebrungrønt Tyskland en gang på 70-tallet. Har jeg da forstått noe som helst?

- Ja, da har du faktisk forstått det vi har vært ute etter, svarer Torbjørn entusiastisk.

Diffuse farger

- Gjennom musikken har vi forsøkt å fargelegge inntrykket med diffuse farger. Det at det knitrer litt her og der, og at diskanten ligger lenger bak i produksjonen gjør noe med hvordan resultatet oppfattes. Det er jo akkurat det som er meningen, fortsetter han.

Uavhengig av hva lytterne hører når de setter på «Senior», så er bandet i tvil om hvordan disse låtene kan fungere fra scenen.

- Vi er nok litt i tenkeboksen der. Jeg kan ikke akkurat se for meg at vi står på Øyafestivalen for å spille dette materialet. Da fungerer det nok bedre med den oppskriften vi har fulgt tidligere. Med gjestevokalister og sceneshow og de greiene der. Men i et mørke konsertlokale hadde det kanskje passet å kjøre en konseptgreie. Vi får se, konkluderer Svein.

Det gjenstår å se om Röyksopp tar «Senior» ut på veien, men lover foreløpig ingenting. Med tanke på at det er langt over et år siden albumet ble spilt inn, er gutta allerede i gang med å skrive nye låter til det som kan bli deres neste plate.

- Vi har diskutert veien videre på våre interne «morgenmøter», flirer de to nærmest i kor. - Men foreløpig har vi ikke lyst å avsløre for mye. Men at vår neste plate kommer til å bli annerledes enn denne, kan du være ganske sikker på.