Da Gud kom til byen
OSLO (ABC Nyheter): For første gang i sin 33 år lange karriere inntok 52 år gamle Paul Weller Øyafestivalens hovedscene Enga sent lørdag ettermiddag. Om han ikke har fått et ordentlig fotfeste i Norge før, så har han det i hvert fall nå!
Ble aldri store i Norge
Modfaderen, også kjent som britpopens far, har en fortid i et av Englands mest ærverdige band, The Jam, og fortsatte karrieren utover 80-tallet med soulinspirerte The Style Council. Det er imidlertid som soloartist Weller har aller lengst fartstid etter at han solodebuterte i 1992. Men like fullt er det med sitt første band, som han styrte i perioden 1977-82, mannen først og fremst har skrevet seg inn i musikkhistorien for all ettertid.
Les også: Lyttelua 50
The Jam skulle aldri, i motsetning til erkerivalen The Clash, klare å legge Norge for sine føtter. Noe som til en viss grad kan forklare hvorfor Paul Weller inntil dagens konsert aldri har stått på en norsk scene. Det seg være med eller uten noen av sine band.
Blant de største
Fra det øyeblikket denne anmelder opplevde The Jam i Stockholm på bandets avskjedsturné en kjølig aprildag i 1982, har han vært solgt, og aldri i tvil om hvorfor Paul Wellers fortjener sin posisjon som en av de aller viktigste figurene i britisk populærmusikk etter The Beatles’ og Rolling Stones’ dominans på 1960- og 70-tallet.
Paul Weller gjorde ikke den betegnelsen til skamme da han omsider sto på en norsk scene, og serverte blinkskudd fra solokarrieren, men var smidig nok til å krydre det hele med perler både fra The Jam og The Style Council.
Gamle kllassikere
Wellers to siste og vellykkede soloplater; 2008-utgivelsen «22 Dreams» og årets «Wake Up The Nation», dominerte kanskje settet på Enga Scene, men den fiffige kombinasjonen med å smyge inn gamle slagere både fra solokarrieretopper som «Wild Wood» (1993), «Stanley Road» (’95) og «Heavy Soul» (’97) med The Jam-klassikerne «A Town Called Malice» (til tross for at denne ikke var optimalt levert fra scenen) og «Start!», samt The Style Councils «Shout To The Top» (for å nevne noen av konsertens høydepunkter), fikset Weller å gi både gamle og ferske fans det de var kommet for å se. Og vel så det!
De grunnleggende utmerkede klassiske låtene, kombinert med et aldeles tight og stødig backingband, gjorde sitt til at Øya-konserten skriver seg inn i historien som en av årets – om ikke tidenes - desidert beste i Middelalderparken. Tatt i betraktning hvilke andre artister som til de grader har levert fra samme scene bare de siste par dagene, så sier ikke det så rent lit om hvilken status denne levende legenden fortsatt har.
Tidenes booking?
Paul Weller ble introdusert som tidenes booking på Øyafestivalen – og sannelig er det ikke vanskelig å si seg fullstendig enig i den uttalelsen etter lørdagens vellykkede konsert.


Ett år på Boklista
Ny pris til Bjella
Slutt for Lydverket