Rita Engedalen (i midten) mottok bluesprisen 2010 under Notodden Bluesfestival som ble arrangert nå i helgen. Foto: Tove Andersson

- Jentene må ned i kjeller'n

ABC Nyheter har møtt Rita Engedalen som vant bluesprisen 2010.

Rita Engedalen på scenen under årets festival. Foto: Tove AnderssonRita Engedalen på scenen under årets festival. Foto: Tove Andersson

NOTODDEN (ABC Nyheter): Rita Engedalen (38), tidligere Spellemannprisvinner og nå også bluesprisvinner, sitter backstage på Notodden Bluesfestival med hele familien mens gratulasjonene strømmer på. 

Sterke kvinnestemmer

Den 23. utgaven av festivalen, som ble avsluttet i går, ble på mange måter en kraftdemonstrasjon fra kvinnelige artister med «don't you mess with me»-attityde så det holder.

- Dette betyr så sinnsykt mye, dere, sa en beveget Engedalen til et publikum før hun takket for anerkjennelsen med nydelige «Yellow Moon» sammen med bandet Backbone.

Les også: Tar jentene på alvor

Minuttet etter er hun midtpunkt i et blitzregn. Det er tydelig at alle som visste noe på forhånd har greid å holde dette hemmelig.

- Gråt jeg mye?, spør hun.

Men, tøffe damer har vannfast maskara og publikum opplevde det de kom for: Ekte følelser.

Jenta fra Jondalen som begynte med tannbørsten som mikrokrofon, avanserte til hårbørste - før hun fire år gammel måtte få en ordentlig en - sitter nå med en skinnende blank mikrofonstatuett foran seg med navnet sitt inngravert. Sønnen Joakim på ti, som spiller tommer, bekrefter at den er kul før mor må posere foran «Ladies Only» med Margit Bakken, Dana Fuchs og Rihannon Giddens fra Carolina Chocolate Drops. Det er damenes tur. Det er på tide. Men akkurat nå er det Rita Engedalens.

Kun andre kvinnelige vinner

Siden 1991 er det kun én kvinne, Kristin Berglund, som har mottatt NBFs utmerkelse for den/de som har gjort en spesiell innsats for utbredelsen av blues i Skandinavia.

Rita får et nytt uttrykk i øynene når temaet kvinnelige artister kommer opp. «Damer i blues» er et viktig prosjekt for bluesprisvinneren. Og hun presiserer at det er kvinnene som har banet vei for dagens kvinnelige artister hun vil hylle. De ukjente, de mishandlede, de glemte og de avdøde som kjempet for å uttrykke seg på samme arenaer som menn. Kvinner som har vært nede i kjeller'n på mer enn en måte.

- Det er flest gutter som sitter nede i kjelleren og øver. Jeg var ganske alene på Jondalen da jeg begynte, først i en jenteduo som besøkte gamlehjemmet. Jenter må tørre å vise seg frem!

Inne i coveret på CD-en «Heaven Aint Ready For Me Yet» som er spilt inn på Juke Joint Studio, Notodden, takker hun sønnen «som får oss til å skinne». Et bilde viser mor og sønn. For bluesens damer er også mødre.

- Og det tar Rita på alvor, skyter far inn. Foreldrene, som så at hun hadde et spesielt talent, har alltid støttet karrieren, helt fra far kjørte Rita og en venninne til opptredener.

Glad i de gamle

- Hun er glad i de gamle, legger han til. Hun var 12-13 og hadde bestemt seg for å lære å spille gitar. Hun spilte til fingrene blødde, tok på plaster og fortsatte. Hun har det fra oldefar, skyter moren inn. - For han reiste rundt og spilte munnspill.

Rita Engedalen kommer med et hjertesukk.

- Jeg kunne ønske det var flere som spilte. At det var flere som valgte annerledes enn venninnene, kanskje gikk bort fra dataen og... Se på Haddy!

Hun trekker frem Haddy N'Jie som deltok på akustisk scene med «Damer i blues» i fjor. Raust skryter hun av jenter som har turt å satse: Tuva fra Valkyrien Allstars, Unni Wilhelmsen, Kristin Berglund og Monika Nordli.

Hva synes hun om at de tre temaene «Damer i blues», hvor hun opptrer med Margit Bakken og «Women Who Cook» med Janiva Magness, Thornetta Davis & Robin Rogers, samt «Respect» med Noora Noor, dekkes av seks av i alt ti kvinnelige artister booket inn til festivalen?

Stemmen legger seg i et mørkere leie:

- Dette her er viktig for meg å få riktig, sier hun. Jeg vil sette lys på kvinnelige artister på en positiv måte. Det er kanskje flere menn som speller i band, men festivalene kan bli mer bevisste på å lete etter de gode, kvinnelige artistene. Jeg synes ikke man skal ha regler for det, men satse på variasjon av gode musikere. Jeg tror publikum ønsker å oppleve både kvinner og menn på scenen, ikke minst fordi kvinnevokalen er annerledes - en annen lyd.

Inspirert av Joplin

Hun nevner Janis Joplin som traff henne midt i hjertet da hun 16 år gammel hørte henne for første gang.

- Kvinnelige artister får respekt i dag, men det bør være rettferdig.

Prisen på 20 000 kroner, en munnspillmikrofon og et bluesbilde av årets kvinnelige festivalkunstner, Cristin Barnard fra USA, ble overrukket av Jan Davidsen,fagforbundets leder. Det durer og ringer inn gratulasjoner.

- Dette tar jo aldri slutt, sier bluesprisvinneren.