ABC Nyheter

Den store forskjellen er det ikke, men ABC Nyheters gjennomgang av både internasjonale og norske klassikere tyder på at du finner flest titler hos Wimp.

Av 130 albumtitler vi sjekket kunne Wimp tilby 109, mens Spotify stoppet på 101. Og kanskje noe overraskende var norske Wimp bare marginalt bedre enn svenske Spotify på norske titler.

ABC Nyheter har tatt for seg det amerikanske bladet Rolling Stones rangering av de hundre beste platene gjennom tidene, og Nye Takters tilsvarende rangering av de 30 beste norske. Og med en samlet prosentandel av disse titlene på henholdsvis 83 (Wimp) og 78 (Spotify) kan vi trygt si at begge tjenestene bør kunne tilfredstille de som ønsker å dykke ned i den sentrale delen av rockhistorien.

Spotify uten Zeppelin

Men noen forskjeller er det, slik som at du bør styre unna Spotify dersom du er Led Zeppelin-fan! Vi fant nemlig ingen av titlene deres på den svenske tjenesten, mens Wimp derimot kunne tilby hele den offisielle katalogen.

Ellers var det bare tre artister som var representert med en eller flere av Rolling Stones Top 100-plater som verken Wimp eller Spotify kunne by på: Beatles, Pink Floyd og AC/DC, alle grunnet rettighetsspørsmål.

Selv om rundt 80 prosent av et utvalg plater kan synes akseptabelt, er det greit å huske at vi her snakker om sentrale titler med kjente artister, fra Frank Sinatra og Miles Davis til Bob Dylan og Rolling Stones. Det skulle vel egentlig bare mangle at tjenester som Wimp og Spotify ikke tilbød slike plater, mens det store spørsmålet heller handler om hva de kan tilby av «underskogen».

Savner Dybdahl, vil ha Kjøtt!

Av de 30 norske platene som Nye Takter for tre år siden kåret til tidenes beste finner du 26 hos Wimp og 24 hos Spotify. De historiske hullene begge har er Kjøtts 12-tommer, Biosphere-albumet «Dropsonde», Kåre Viruds «Barbeinte engel» og Prudences gamle liveplate «11/12 -75».

Mens de to platene som utgjorde forskjellen mellom Wimp og Spotify var Lillemors «Lokkemann» og – noe overraskende – Thomas Dybdahls «…that great October sound».

Utvider man utvalget og inkluderer også mindre kjente titler, virker det som om Wimp leder klart med hensyn til norsk musikk. Og ledelsen kan fort bli enda mer markant, nå som flere norske plateselskap med artister som Vamp, Katzenjammer, Odd Nordstoga, Superfamily og Hanne Hukkelberg har bekreftet at de vil forlate Spotify på grunn av stor misnøye med betalingsmodellen.

Hva savner du?

Både Wimp og Spotify sitter per i dag på rettigheter til langt flere låter enn de faktisk tilbyr. Ifølge selskapene ruller de gradvis ut mer og mer av katalogen, men om de noensinne vil tilby samtlige titler de har rettigheter til er noe helt annet.

Men kanskje er det noen sjangere – metal, klassisk, vuvuzela - du mener Wimp og Spotify er fryktelige svake på? Og hva med alle de halvobskure artistene som har betydd mye for mange, men uten tilsvarende kommersiell suksess? Er det noe du savner hos de to tjenestene? La oss høre!