ABC Nyheter

Slik sett en festival som vil minnes med glede, men som på ingen måte vil huskes for musikken. Riktignok var Prince majestetisk på avslutningsdagen, mens Patti Smith preget festivalen med en gripende på åpningsdagen torsdag og en gnistrende konsert lørdag.

Og visst kan vi trekke fram flere gode konsertopplever på en av festivalens fire scener (en mindre enn i fjor), men som helhet var årets program nokså svakt. De virkelig store internasjonale toppene som fungerer som trekkplastre manglet i år, og heller ikke på nivået under fant vi så mange ”hotte” navn som man gleder seg til å sjekke ut. Og kollisjonene mellom samtidige eller overlappende konserter man bare ”må” se var i år redusert til et minimum, og begrenset seg for undertegnede til Patti Smith og Vampire Weekend lørdag.

Mer dansk

En av grunnene kan muligens være at festivalen etter finanskrisen er blitt mer dansk, og at det også har satt sitt preg på programmet.

Ifølge Roskilde Festival utgjorde danskene i år hele 84 prosent av festivalfolket (75.000) og både Dizzy Miss Lizzy, Nephew, Kashmir og When Saints Go Machine fikk plass på Orange Scene-programmet. For danskene kan det selvsagt være hyggelig å få se sine lokale helter på Roskilde Festival, men det er neppe særlig mange nordmenn eller andre utlendinger som tar turen til Roskilde på grunn av disse navnene.

Patti Smith preget festivalen

I den grad man skal snakke om årets festivalartist, er det naturlig å trekke fram ikonet Patti Smith.

Først fikk hun torsdag æren av å lede minnestunden for de ni unge mennene som ble trampet i hjel foran den Orange Scene for ti år siden, og det gjorde hun med så stor innlevelse at det ble like vakkert som gripende.

Deretter var det bare å vente et par dager før hun igjen sto på Orange Scene, denne gangen med sitt band. Og med en så sterk intensitet og styrke som viste hennes unike posisjon i rocken; en artist med poetisk sprengkraft, engasjement og fokusert vrede knadd sammen til en sjeldent levende musikk.

De norske

Som vanlig kunne programmet også i år skilte med noen norske artister.

Spesielt interessant var det å se at Kings of Convenience faktisk var altfor store for Arena-scenen (med kapasitet på 17.000), samtidig som svaret på duoens spørsmål om hvilke land publikum kom fra tydet på at danskene var i flertall. Og det er uvanlig i Roskilde, hvor det helst er nordmenn som går på konsertene med norske artister. Slik det syntes å være både med John Olav Nilsen, Casiokids og muligens også Serena Maneesh, for å nevne de bandene vi selv fikk sett.

40 neste år

Neste år er det 40 år siden den første Roskilde-festivalen ble arrangert (1971), og den er fortsatt en levende og attraktiv festival. Men med mindre Roskilde Festival skjerper og bedrer den musikalske profilen, er det ikke sikkert at alt ser like lyst ut når 50-årsdagen skal feires om ti år.