ABC Nyheter

Coveret på Unni Wilhelmsens nye plate!

Som både låtskriver, artist og eier av eget plateselskap, kan det virke som om Unni Wilhelmsen har kontroll på det aller meste.  At ABC Nyheters anmelder liker hennes nye album er det heller ingen tvil.

 

Les anmeldelsen her: She's back

ABC Nyheter har slått av en prat med Wilhelmsen om terninger, musikken hun lager, kjærligheten, Joni Mitchell og mye, mye mer.  

Beskriv musikken du lager.

- Hanne Hukkelberg beskrev en gang sin musikk som «knitrepop med jazzrusk i lomma». En god beskrivelse. Jeg låner det uttrykket, i hvert fall det med knitrepop. Jazzen er jeg mer usikker på.

- Hva er tanken bak coveret?

- Norge er det eneste landet i verden hvor pressen bruker terning for å vurdere andres åndsverk, kjoler, scoringer i fotball, offentlige taler, mat, etc. Den er altså en målestokk for BÅDE åndsverk OG kjolevalg. Terninger er kjent for å lande som de selv vil, derfor bruker vi dem i yatzy. På forrige utgivelse fikk jeg alt fra 1 til 6 på terningen i anmeldelsene. Jeg fikk en følelse av å være på casino, hvor alt er tilfeldig.

- Siden den sekseren har blitt så visuelt viktig så kan den ha avgjørende effekt på om vi kjøper den skiva eller leier den filmen. Da jeg våknet opp med ideen om terning på coveret; jeg har tidligere jobbet som illustratør, visste jeg at den var morsom, synlig og hadde symbolsk betydning. Musikere og bransjefolk som har sett den ferdige CD’en sier det er rart at ingen har kommet på dette før, og så ler de. Dessuten: 6 + 1 = 7. Sekser på forsiden, ener på baksiden, tilsammen blir det syv, som er tittelen på min syvende utgivelse.

- Plukk ut to favorittlåter fra skiva.

- ‘Pedestrian Slow’ har blitt overraskende vakker og jeg syns det er noe riktig med teksten og måten den ble til på. ‘Lucky’ er en merkelig hybrid mellom sære vers og popradiorefrenger, med en tekst som i all sin enkelhet er mer sann og direkte enn mye annet jeg har begått. Dessuten er begge disse låtene skrevet på piano, noe som gjør meg litt ør og småstolt.

- Hva har Erik Honoré betydd for skiva?

- Jeg ønsket meg et lydbilde som var både menneskelig og digitalt, akustisk og programmert - samtidig. Erik Honoré og medprodusent Jan Bang representerer en kombinasjon av intuisjon, håndtverk, teknologisk oversikt, bred musikalsk erfaring og særegen smak. Disse gutta har peiling på lyder. De produserer på en måte som krever noe av den som hører på og de har gjort sangene mine til hver sin oppdagelsesferd.

- Balansen mellom mykt og hardt er i tråd med hva jeg ville. CD’en er mastret av svært drevne folk i Stockholm, og de tok seg tid til å skrive en mail til oss om hvor ’grymt det låter’. Og denne CD’en har blitt en drøm for bra musikkanlegg. Erik og Jan kjenner mange førsteklasses musikere, som heldigvis for meg sa ja til å bli med på albumet.

- Utdyp følgende utsagn: I'm probably an onion, I only hope to be a rose…

- Sitatet er hentet fra sangen ‘Sea Of Faces’ som jeg skrev til mitt fjerde album ‘Disconnected’. Både rosen og løken består av mange lag. Rosen er vakker og løken får deg til å grine. Joni Mitchell har sagt følgende: «It takes time to peel the onion». Det var hennes svar på hvor lang tid hun brukte på tekstene sine. Hun refererer til løken som seg selv, og skrellingen er selvrefleksjonen og analyseringen av hva det vil si og leve. Jeg skjønner hva hun mener, og skrev det inn i sangen.

- Har du et godt forslag til en drøm?

- Sangen ‘Forslag Til Drøm’ på den nye plata ‘7’ har allerede et fint forslag til noe å drømme om. Det er bare å sjekke teksten.

- Hvor lang tid brukte du på å spille inn plata?

- Vi startet for nøyaktig ett år siden. Alle de medvirkende har spilt inn sine instrumenter i sine egne studioer uten særlig tidspress, og derfor har hele skiva blitt til mens vi har holdt på med andre ting. En veldig behagelig metode, men den krever selvdisiplin. Jeg spilte inn mine vokaler, gitarer og piano hjemme, sendte filene til Erik Honoré og Jan Bang.

- Det samme gjorde de andre musikerne, og Jan og Erik samplet, programmerte og satte sammen sporene våre til en helhetlig produksjon. I februar i år møttes vi i Kristiansand i to uker, hvor vi fullførte koringer, justerte detaljer og mikset. Låtmaterialet har jeg skrevet i den tiden som har gått siden forrige plate kom i november 2006.

Er kjærligheten egentlig en avansert spikermatte?

Kanskje kjærligheten er et flygende teppe som må forholde seg til trafikkreglene: Ikke for høyt, ikke for fort, ikke for sakte, ikke for lavt. Ellers dukker den integrerte spikermatta opp.

- Vinyl, CD-er eller iPod?

- Jeg står klar til å trykke ’7’ på vinyl, så akkurat nå er jeg litt opptatt av LP’er og EP’er med riller. Fordi jeg bruker mye penger på flinke folk, lyd og miks på mine utgivelser, hyller jeg ikke akkurat det komprimering gjør med lydfiler (mp3). Det blir som å kaste titusenlapper ut av vinduet når folk likevel skal høre låtene til daglig ’gjennom en brevsprekk’, men jeg er selvsagt fan av teknologien.

- Jeg husker da det gikk opp for meg at jeg kunne gå rundt med ALLE favorittsangene mine i lomma utendørs - rett i øret! Det ble nesten religiøst. I tillegg er jeg Machekta, så jeg må velge iPod.

- Hva slags forhold har du til foreldres platesamlinger?

- Elvis, Roger Whittaker, Pat Boone, Baccara. Jeg har et distansert forhold til Elvis, husker Pat Boone som flink til å synge, men med LP-covere med ørken og kaktus. Baccara var harry, men jeg spilte xylofon og blokkfløyte til dem. Den eneste jeg tror gjorde varig inntrykk var Roger Whittaker. Han hadde mørk, lengselsfull stemme, spilte fingerspill på gitar og sang alvorlige, melankolske historier med fine melodier. Det virker som om han kan ha satt i gang noe hos unge Wilhelmsen, selv om en fireogethalvtåring ikke skjønner en dugg engelsk.

- Tre beste platene gjennom tidene?

- Jeg leste over en dobbeltside i en norsk avis for en stund siden at The Stone Roses hadde gitt ut den beste vinylen ever. Det var to uker etter at jeg hadde gitt bort den samme LP’en til loppis, i ’mint condition’. Jeg håper derfor avisen tar feil. Jeg har ikke så mange klassikere, så jeg kan ikke svare generelt. Men følgende tre skiver har hatt mye å si for mitt musikkliv:

Suzanne Vega: ’Suzanne Vega’

Kari Bremnes: ’Mitt Ville Hjerte’

Talk Talk: ’Spirit of Eden’

- Hva slags forhold har du til Melodi Grand Prix?

- Jeg har ennå ikke hørt vinnerlåta til hun som vant.

- Favorittbok?

- Nettopp ferdig med FRP-koden av Magnus Marsdal. Selv om jeg gjerne leser tykke romaner for å koble av, syns jeg Marsdals bok er befriende fordomsløs og redelig i stilen. Det går an å skrive en klok, nysgjerrig analyse av en veldig viktig periode i norsk samfunnsliv. FRP-koden handler ikke bare om FRP, den handler om det samfunnet vi har utviklet oss til å bli og hvordan vi har blitt sånn. Jeg ble klokere. Respekt!

- Favorittfilm?

- Den siste filmen jeg likte spesielt godt er filmen om Coco og Igor; Coco Chanel og Igor Stravinsky. Jeg vet ikke om det er en bra film, for jeg ble så oppslukt av det visuelle og av musikken. Scenografien og dekor/kostymer er en visuell nytelse, og nå har jeg blitt nysgjerrig på Stravinskys musikk i tillegg.

- Favorittmaler?

- Odd Nerdrum. Han har unaturlige visuelle ideer, men er deilig naturalistisk i teknikken.

- Hvem er tidenes kuleste artist?

- Bob Dylan, fordi han har gitt mest faen.

- Hvem er tidenes beste vokalist?

- Det er dårlig gjort å spørre om. Den stemmen jeg har hørt mest på, er Shawn Colvin.

- Hvem er tidenes mest underkjente artist?

- I Norge: Odd altså Odd Einar Nordheim.

- Hva heter Norges beste rockalbum gjennom tidene?

- SUS.

- Beste konsertopplevelse?

- Umulig å svare på, men nylig var jeg på knallbra konsert på Rockefeller med Imogen Heap.

- Hvilke plate var den siste du kjøpte?

- Imogen Heap: ’Ellipse'.

- Hva ville du spurt Joni Mitchell hvis du hadde henne til bords?

- Det går rykter om at hun var på besøk i Modalen i Norge for ikke så lenge siden. Der ligger gården hennes norske bestemor vokste opp på. Jeg lurer på om det stemmer at hun har vært der på privat ferie. Og så ville jeg forsøkt å snakke om å male bilder.