ABCNYHETER

ABC Nyheter (Telenor Arena): Den kjente streakeren Jimmy Jump dukket opp på scenen midt under fremførelsen av det spanske bidraget under Eurovision Song Contest lørdag kveld.

Skandalen fører til at Spanias Daniel Diges får fremføre låten sin, Algo Pequenito på nytt.

Jump, som er fra Barcelona, er kjent for å ha politiske motivasjoner bak stuntene sine.

– Jeg vet ikke hva som skjedde, noen som ikke er med i nummeret vårt kom plutselig opp på scenen, sier Daniel Diges til NRK.no.

Sikkerhetsvakter var raskt på pletten, men Jump hoppet snart ned fra scenenkanten av seg selv.

 

35-åringen, som tidligere har stuntet under en rekke store idrettsarrangementer, ble brakt inn til Bærum politistasjon i Sandvika for avhør.

– Vi er i ferd med å kontakte jourhavende jurist. Det kommer nok til å bli et avhør før vi avgjør hva vi vil gjøre videre, sier stasjonssjef Per Christian Ottesen i ved Bærum politistasjon til NTB.

På mannens T-skjorte står påskriften «Jimmy Jump» – og høyst sannsynlig er det mannen selv som bærer den. Egentlig heter han Jaume Marquet. Han er kanskje mest kjent for stuntet under finalen i EM i fotball 2004 mellom Portugal og Hellas.

Stunteren satt på en plass som kun var noen få rader fra scenen.

– Han sa han ville hilse på artistene. Han sa «I like Spain, I would like to say hello», sier Svaar.

Han mener sikkerheten rundt arrangementet er god nok, men at det har skjedd en glipp rundt scenen.

Mange har snakket om at det kunne være en fordel for Danmark å synge til sist, men ifølge nyhetsbyrået Ritzau er denne muligheten nå blitt ødelagt.

Slakter sikkerheten

Spanske journalister ristet oppgitt på hodet da de nok en gang så Jimmy Jump på skjermen. De mener de norske arrangørene har gjort en for dårlig jobb.

– Hvordan er det mulig at en velkjent stuntmann, som blant annet har løpt ut på banen i Mesterliga-kamper, får slippe gjennom sikkerheten og stå 20 sekunder på scenen? Her har ikke nordmennene gjort jobben sin, sier journalist i det spanske nyhetsbyrået EFE, Mateo Sancho, til NTB.

TV-reporter i den spanske kanalen RTVE, Irene Mahia, synes synd på Daniel Diges, som hun mener så tydelig usikker ut under opptredenen.

– Men det er helt klart en trøst at han får opptre som sistemann. Det kan faktisk hende han kommer styrket ut av dette, sier hun til NTB.

Bent Albøge, journalist i danske Se og Hør, er ikke bitter for at hjemlandet mister det siste startnummer til spanjolene. Han tror det er en fordel at det danske bidraget omringes av ballader. Også de to låtene før den danske er låter av det rolige slaget.

– Siden vår låt har mer fart, kan det hende den nå peker seg enda mer ut, sier han til NTB.

EBU beklager

Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) beklager at en tilskuer klarte å komme seg på scenen.

– Vi anser det som rettferdig at den spanske deltakeren får sjansen til å framføre sangen sin igjen, uten forstyrrelser, heter det i en uttalelse fra EBU.

Sjefsprodusent Jon Ola Sand i NRK sier politiet lot mannen holde på en stund før de tok ham.– Dette ser ut til å ha vært et godt planlagt stunt. Politiet ville ikke pågripe ham mens han var på scenen, fordi dette ville ha forstyrret enda mer, sier Sand.

Stort finaleshow

Det var klokken 21 i kveld at startskuddet gikk for det store finaleshowet i Eurovision Song Contest i Telenor Arena utenfor Oslo.

De 120 millioner TV-seerne som har fulgt showet blant annet få se et spansk sirkusmusikal - avbrutt av en urokråke, smakløs eurodisco, gresk testosteron, russisk melankoli og selvsagt hele Norges Didrik Solli-Tangen som slår et slag for organdonasjon med det norske håpet My Heart is Yours.

Se også: Bare én ting de ikke liker ved Norge...

Didrik Solli-Tangen gikk på scenen klokken 21.17 i kveld og belønnes med en femmer på terningen. 

- Herregud, det er nå det skjer! Tusen takk for alle hyggelige hilsener fra det norske folk i den siste tiden. Det setter jeg utrolig stor pris på og tar med meg opp på scenen. Vi lover å gjøre vårt beste i kveld, sa han et par timer før showet startet. 

Alle låtene er nå er ferdigspilte.

Les også: Slik bruker du MGP-kvelden

Verdens største

Over 200 millioner kroner har det kostet å være vertskap for verdens største direktesendte underholdningsshow.

Men selv om prislappen er betydelig mindre enn det Russland brukte på fjorårets show, har publikum og TV-seere fått et spektakulært show stødig ledet av de tre norske programlederne Haddy N'Jie, Erik Solbakken og Nadia Hasnaoui.

ABC Nyheter er selvsagt på plass i Telenor Arena og vurderer alle kveldens bidrag fortløpende.

Du kan bidra med dine kommentarer i bunn av artikkelen.

Her er kveldens låter:

1) Aserbajdsjan: Safura - Drip Drop
Det er ikke uten grunn at dette er en av kveldens største favoritter. Drip Drop er en flott og moderne popballade i en tidsriktig og veldig god produksjon med et suggererende refreng. De første 40 sekundene er kjedelige, men deretter hever låten seg mange hakk. Safura og de svenske låtskriverne har gjort mye ut av sine tilmålte tre minutter. Kunne godt vært mindre koreografert.

2) Spania: Daniel Diges - Algo Pequenito
Søt og relativt sjarmerende spansk musikallåt med dansende klovner og filledukker. Fengende komp og bra fremføring fra Daniel Diges. Skiller seg godt ut fra alle årets ballader. Men fysj for en sistetone da, Daniel!

SISTE: Spania synger sitt bidrag to ganger etter at en kjent urokråke avbrøt den første fremførelsen. Siste gang fremførte han enda bedre - og han vinner noen en del plasser på dette.

3) Norge: Didrik Solli-Tangen - My Heart is Yours
Dersom Norge vinner MGP for andre år på rad skyldes det at Didrik lager gull av en middels god popballade, og at det siste minuttet av årets norske låt et rent publikumsfriere med en betydelig wow-faktor. Bra levert, litt shaky i starten, men en fantastisk sistetone, og vi er selvsagt helt objektive både i poenggivning og vurdering.

4) Moldova: SunStroke Project & Olia Tira - Run away
Run Away har elementer av noe kult i seg. Dessverre inneholder den moldovske låta vel så mange elementer av mas og sjelløs fabrikkproduksjon tuftet i åttitallet. Pluss for stilig saxofonkomp. Dessuten registreres det at låta faller i smak på dansegulv.

5) Kypros: Jon Lilygreen & The Islanders - Life looks better in spring
Waliseren Jon Lilygreen representerer Kypros i år, med en klassisk rockelåt som minner om mye du har hørt før. Nynnbart og enkelt. Tydelig melodi og refreng og en sikkert og god fremføring trekker opp.

6) Bosnia Herzegovina: Vukašin Brajić - Munja i Grom
Lyn og torden er tittelen på årets bosniske bidrag. Men det gnistrer vel ikke akkurat så kjempemye av denne østblokkrocken med elendig gitarmiming. Ganske skuffende fra Bosnia-Hercegovina som har levert mange perler tidligere. Ender opp skikkelig midt på treet.

7) Belgia: Tom Dice - Me and my guitar
Et enkelt og stille bidrag som skiller seg ut i sin nakenhet. Som tittelen indikerer består det belgiske bidraget av Tom Dice og gitaren hans, og ikke så mye mer. Dice er 20 år og låten hans er befriende enkel, men litt under pari. Det minner rett og slett om for mye annet man har hørt før. Den heves likevel opp av en god fremføring og en tidsriktig produksjon.

8) Serbia: Milan Stankovic - Ovo je Balkan
Sist gang Serbia stilte opp med en androgyn person i Eurovision kom de på førsteplass. Det spørs vel om Milan Stankovic klarer å kopiere den bragden, til tross for fin fremføring og en morsom energilåt. Pluss for balkaninstrumenteringen og for sjangerblanding. Morsomt med fem pissoarer / dusjkabinetter, men minus for et sceneshowet som har tapt seg et par hakk siden den nasjonale finalen. Full jubel og dans på pressesenteret.

9) Hviterussland: 3+2 - Butterfly
Hviterussland stiller i år opp med en sukkerpompøs ballade med alle klisjeer. De femten første sekundene av refrenget er imidlertid nynnbart og fint, og gjentas så pass ofte at låta redder seg på en treer. Sommerfuglvingene på slutten blir bare komisk og dumt. Jeg ler.

10) Irland: Niamh Kavanagh - It's for you
Pompøs, melodiøst og temmelig kjedelig ballade fra den grønne øya. Den er ikke direkte dårlig, både vokal og fløyteparti er både fint og flott. Men dårlige synthfioliner og trommekomp gjør at låten får noe falskt og masseprodusert over seg. Dessuten mangler den det lille ekstra.

11) Hellas: George Alkaios & Friends - OPA
Dette er en kraftfull låt servert av George Alkaios og hans fire lærkledde adoniser hvor testosteronet formelig flommer over scenekanten. Låta inneholder mange detaljer, er tøft produsert og har et supert brekk mot slutten. Selv om George Alkaios ikke kan danse, kommuniserer han mye bedre med seerne enn i den nasjonale finalen.

12) Storbritannia: Josh Dubovie - That Sounds Good to Me
De ikke ukjente produsentene Micke Stock og Pete Waterman står bak denne lettfordøyelige og lettforglemmelige dunko-dunko låta. Det er like konturløst som flytende vann. En låt uten en eneste spennende tone eller nyanse. Sjarmløst.

13) Georgia: Sofia Nizharadze - Shine
Norske Hanne Sørvaag har vært med på å lage årets georgiske bidrag, som fremføres greit av 24 år gamle Sofia Nizharadze. Det er en inderlig låt av typen Disney-ballade, men med et melodiøst og Kate Bush-aktig refreng. Sørvaag står forøvrig også bak det norske håpet My Heart Is Yours.

14) Tyrkia: Manga - We Could be The Same
I år deltar Tyrkia rap-metalbandet Manga. Stilig produksjon og bred appell kan sørge for god plassering. Dette er tungt og tøft og slett ikke så verst.

15) Albania: Juliana Pasha - Its All About You
Tretti år gamle Juliana Pasha synger både sikkert og visst, og det hjelper litt på en låt som virker litt for lang og repterende. Dette er lettfordøyelig maskindisko som glemmes fort, men som likevel redder seg på bra trøkk.

16) Island: Hera Björk - Je Ne Sais Quoi
Et overraskende umoderne forsøk på å være moderne fra våre søskenbarn i havet. Denne låten er som snytt ut av nesa på nittitallets musikkmaskiner. I 2010 blir det bare en kjedelig samlebåndsproduksjon uten sjarm og substans. Hera Björk var kordame for fjorårets islandske bidrag som kom på en fin andreplass. Kvalitetsmessig er denne låten mange hakk under.

17) Ukraina: Alyosha - To Be Free
Vakre Alyosha minner litt om keiseren i Star Wars i starten av fremførelsen. Heldigvis tar hun av seg hetta etter hvert. Årets ukrainske bidrag er en stillestående rockeballade med en kraftig melodi og stemme - uten at man får helt tak på hva Alyosha vil formidle. Det er mye skrik og lite ull, som mormor ville ha sagt det. Treeren er sterk.

18) Frankrike: Jessy Matador - Allez Olla Olé
Litt masete repetisjonslåt som redder seg på et utrolig godt humør og god stemning på scene og i sal. Godt forsøk på å bli den offisielle Fotball VM-låta. Svak firer.

19) Romania: Paula Seling & Ovi - Playing with FireNorske Ovi og Paula Seling i en up-tempo pianorocklåt. Skiller seg positivt ut og er en frisk energilåt. Paula Seling har vært varierende på prøvene, men i kveld satt stemmen hennes godt.

20) Russland: Peter Nalitch & Band - Lost and ForgottenÅrets russiske bidrag er en fengende, sørgmodig, gripende, morsom og nynnbar melodi som vokser etter hver gjennomlytting. Den har noe beatlesk over seg med et betydelig allsangpotensiale. Lost and Forgotten er en typisk elsk eller hat-melodi, men undertegnede har vært fan siden første gjennomlytt. Herlig uglamorøs.

21) Armenia: Eva Rivas - Apricot Stone
Smakfullt, melodiøst og enkelt med fine detaljer. God på vokalen i kveld, den 22 år gamle Eva Rivas (som, om du maler henne blå, er prikk lik en avatar), og Apricot Stone er blant de absolutt bedre låtene i årets konkurranse. God sammenblanding av østlig og vestlig-musikktradisjoner med en universell appell. Refrenget løfter låta ytterligere. Dette er en mulig vinner.

22) Tyskland: Lena Meyer-Landrut - Satellite
Atten år gamle Lena Meyer-Landrut fremfører en sjarmerende poplåt på snodig engelsk hvor hun konsentrerer seg maks om hvert et ord. Marit Larsen-aktig-fremtoning, skiller seg absolutt positivt og er fortjent en av årets store favoritter. Mange gode låter i strekk nå.

23) Portugal: Filipa Azevedo - Há dias assim
Portugal har de siste årene imponert med sjarmerende og iørefallende låter. Denne gang prøver de seg på en litt selvhøytidelig søtsuppeballade fremført av atten år gamle Filipa Azevedo. Filipa er pen og treffer tonene, men vibratoen hennes virker overdrevet og hun kunne godt droppet noen moduleringer. Det hele ender opp alldeles midt på treet.

24) Israel: Harel Skaat - Milim
28 år gamle Harel Skaat synger slett ikke bra i kveld, i tillegg er låten han synger på kjedelig og klisjefullt inderlig. Den minner litt om klokken som går og går, men som aldri kommer til døra. Likefullt har Israel mange fans i år. Og låta og plasseringen kan gjøre at mange poeng stjeles fra Norge og Didrik.

25) Danmark: Chanée & N'evergreen-In a Moment Like this
Den danske duoen Chanée og N'evergreen har laget en ny versjon av Stings «Every breath you take». Resultatet er nokså fengende og smittende og kan gjøre det godt i konkurransen, til tross for at det føles som om låten bare består av et refreng som gjentas i det uendelige. Sceneshowet minner om reisesjekken, og kjemien mellom de to sangerne er ikke det beste.