Disse 10 gikk videre

Telenor Arena (ABC Nyheter) Bosnia-Hercegovina, Moldova, Russland, Hellas, Portugal,
Hviterussland, Serbia, Belgia, Albania og Island.
Det er de ti landene som klarte å kvalifisere seg fra kveldens semifinale og som får være med i den store finalen i Eurovision Song Contest lørdag 29. mai.
Det ble klart etter en spennende avstemming etter at 17 land hadde fremført sine bidrag på scenen i Telenor Arena.
Klokken 21 tirsdag ønsket de tre norske programlederne Erik Solbakken, Haddy N'Jie og Nadia Hasnaoui velkommen til publikum og seere over hele Europa. Jobben bestod de med glans.
- Dette var fantastisk! Stemningen i salen er helt enorm, og vi gleder oss allerede til torsdag. Tror det blir vanskelig å sove i kveld etter dette - for et kick, var kommentaren fra de tre programlederne etter at sendingen var over.
ABC Nyheter vurderte alle kveldens bidrag fortløpende, og ga terningkast fem til både Russland og Hellas. Også Finland gjorde en god prestasjon på scenen, men ble ikke belønnet med kvalifisering fra kveldens semifinale. Våre søskenbarn ute i havet, Island, ble vurdert til en toer og klarte å komme seg videre.
Her er vår vurdering av de 17 låtene

Run Away har elementer av noe kult i seg. Dessverre inneholder den moldovske låta enda flere elementer av ukult og direkte surt og fælt. Dette er manisk og parodisk dansing, ujarmerende og sjelløs fabrikkproduksjon tuftet i åttitallet. Pluss for stilig saxofonkomp.

Årets russiske bidrag er en fengende, sørgmodig, gripende, morsom og nynnbar melodi som vokser etter hver gjennomlytting. Den har noe beatlesk over seg med et betydelig allsangpotensiale. Lost and Forgotten er en typisk elsk eller hat-melodi, men undertegnede har vært fan siden første gjennomlytt. I kveld satt fremføringen som et skudd, og vokalist Peter Nalitsj traff alle høye toner. Bør klart videre til finalen.

Siren er en litt
masete og snodig låt fremført av fem unge menn i dress. Den er
definitivt utenom det vanlige, men mangler et klart høyepunkt eller et
brudd som kunne hevet den ytterligere. Den når liksom ikke igjennom - og
det beste med låta er kompet. Det er forresten godt å se at det finnes
noen som er dårligere til å danse enn undertegnede. Vokalist Malcolm
Lincoln danser som om han burde ha vært på toalettet. En litt snill
treer.

Vakre Kristina får et
ekstra øye på terningen uten å åpne munnen. Dette er flott etnopop med
brillefin rytme og mange fine detaljer om det slovakiske skogsområdet
Horehronie. Skulle Kristina ha sunget på norsk, hadde hun kanskje sunget
om Namsskogan eller Østerdalen. Alt i alt en bra låt og fin
fremførelse, men Kristina virker litt for koreografert og kunne med hell
jobbet mer med å komme gjennom TV-ruta. Sang også litt surt da det gjaldt som mest. Svak firer.

Årets finske bidrag har sjarm i bøtter og spann. Den kvinnelige duoen Kuunkuiskaajat har fått med seg fiolin, trekkspill og noen mannstemmer og leverer en gladsang tuftet i finsk tradisjonsmusikk. Työlki ellää er en smittende humørbombe som muligens vil bli vurdert til for sært og uhipt for folk flest. Men dette var flott levert, og jeg er absolutt fan. Dans og klapp på pressesenteret.

24 år gamle Aija Andrejeva (Aisha) er ikke klodens flinkeste sanger. For å si det pent, har hun vært høyst varierende på prøvene. Det er synd, for melodien i seg selv er ganske fengende. I kveld synger hun under pari igjen. Og var nå denne påkledningen noe særlig da?

Sist gang Serbia stilte opp med en androgyn person i Eurovision kom de på førsteplass. Det spørs vel om Milan Stankovic klarer å kopiere den bragden, til tross for fin fremføring og en morsom energilåt. Pluss for balkaninstrumenteringen og for sjangerblanding. Minus for fem pissoarer / dusjkabinetter og for et sceneshowet som har tapt seg et par hakk siden den nasjonale finalen.

Lyn og torden er tittelen på årets bosniske bidrag. Men det gnistrer ikke akkurat av denne østblokkrocken med elendig gitarmiming. Fryktelig skuffende fra Bosnia-Hercegovina som har levert mange perler tidligere. Dette er bare mas og selvhøytidelig bråk.

Sympatiske Marcin Mrozinski har en flott stemme og leverer bra. Det hjelper bare så lite når kvaliteten på låten er som en litt kjedelig berg- og dalbane som humper av gårde mot en slutt hvor det forsøkes å sette rekord i antall moduleringer. Pent og smakfullt levert ellers - selv om jeg aldri helt har skjønt de greiene med eplene.

Ingen typisk MGP-låt, men et enkel og stille bidrag som skiller seg ut i sin nakenhet. Som tittelen indikerer består det belgiske bidraget av Tom Dice og gitaren hans, og ikke så mye mer. Dice er 20 år og låten hans er befriende enkel, men litt under pari. Det minner rett og slett om for mye annet man har hørt før. Den heves likevel opp til middels av en god fremføring og en tidsriktig produksjon.

Musikalaktig ballade som passer best på Klem FM eller som rulletekst på en forutsigbar klisjefilm om kjærlighet. Stygge syntfioliner gjør det bare enda mer kjedelig og plastikkaktig. Og hvorfor stalkes den 18-år gamle Liza Minella-kloningen av en fugl? Og hvorfor ikke en gigantisk hamster eller kanskje en torsk? Den gode stemmen redder såvidt en treer på terningen.

Tretti år gamle Juliana Pasha synger både sikkert og visst, og det hjelper litt på en låt som virker litt for lang og repterende. Dette er lettfordøyelig maskindisko som glemmes fort, men som likevel redder seg på bra trøkk og heldig plassering.

Fra å være vurdert til en toer av ABC Nyheter, rulles terningen nå til fem. Dette er en kraftfull låt servert av George Alkaios og hans fire lærkledde adoniser hvor testosteronet formelig flommer over scenekanten. Låta inneholder mange detaljer, er tøft produsert og har et supert brekk mot slutten. George Alkaios kommuniserer også mye bedre med seerne enn i den nasjonale finalen. Full jubel blant journalistene i presserommet i hvert fall.

Portugal har de siste årene imponert med sjarmerende og iørefallende låter. Denne gang prøver de seg på en litt selvhøytidelig søtsuppeballade fremført av atten år gamle Filipa Azevedo. Filipa er pen og treffer tonene, men vibratoen hennes virker overdrevet og hun kunne godt droppet noen moduleringer. Det hele ender opp alldeles midt på treet.

Her er i hvert fall dagens dristigste påkledning. De tre lettkledde jentene prøver å redde denne uinteressant gitarrocken ved å by seg fram i utfordrende positurer. Men ikke la dere lure, dette er dagens svakeste låt fremført av en mann med innoverkarisma. Det er rart at ikke Makedonia snart tar hintet om at denne typen låter ikke har appell i resten av Europa. Men jentene er fine de. Skru av lyden, så har du i hvert fall reddet litt.

Hviterussland stiller i år opp med en sukkerpompøs ballade med alle klisjeer. De femten første sekundene av refrenget er imidlertid nynnbart og fint, og gjentas så pass ofte at låta redder seg på en treer. Sommerfuglvingene på slutten blir bare komisk og dumt. Her kunne de med fordel ha drevet gjenbruk av fjærkreet til Malta. Bare et tips for å holde utgiftene nede.

Et
overraskende umoderne forsøk på å være moderne fra våre søskenbarn i
havet. Denne låten er som snytt ut av nesa på nittitallets
musikkmaskiner. I 2010 blir det bare en kjedelig samlebåndsproduksjon
uten
sjarm og substans. Hera Björk var kordame for fjorårets islandske bidrag
som kom
på en fin andreplass. Kvalitetsmessig er denne låten mange hakk under.
Da er alle 17 låter gjennomspilt og stemmene telles opp.



Grekere retter sinnet mot EU
Politiet: – Flere kan ha lekket opplysninger
Expert nektet å gi penger igjen for defekt tv