På eplejakt i det store eplet
![]()
Den franske, banebrytende filosofen og matematikeren René Descartes, som ytret de latinske ordene «Cognito ergo sum», på engelsk «I think, therefore I am», ville sannsynligvis ha stått langt fremme i køen da Apple lanserte sin nye, potensielt epokegjørende kommunikasjonsredskap, iPad, om muligheten hadde bydd seg.
Han ville helt sikkert ha satt stor pris på alle de smarte tankene som har funnet veien til det som klokkerent er samtidas mest sexy teknologiske duppeditt.
Da jeg i forrige uke befant meg i New York, ble det åpenbart at Det Store Eplet har fått en ny turistattraksjon som har tatt opp kampen med Frihetsgudinnen, Times Square og Empire State Building.
Apples største butikk i New York, beliggende på fasjonable 5th Avenue mellom 58. og 59. gate er arkitektonisk et bygg som vekker oppsikt, selv i en by så stinn av mektige og spektakulære byggverk som New York.
Den gigantiske, gjennomsiktige glasskuben, med Apples logo svevende oppunder taket, er plassert på toppen av et underjordisk butikklokale som er stappet fullt av realiseringer av Steve Jobs og kompanis teknologiske visjoner.
Et par tre dørvakter sørger for å holde orden på alle menneskene som kontinuerlig strømmer inn og ut av kuben.
Sist uke sto det en stor plakat plassert ved inngangen med følgende melding i klartekst: «iPad 3G here this friday at 5:00 PM».
Bare uker etter at de tre første modellene av iPad sprengte markedet for forbrukerteknologi, kommer oppgraderingene. Det er ikke bare hastighetene til maskinene som akselererer, fremskrittene kommer tettere og tettere. Og de ankommer altså på presise klokkeslett!
Jeg var klar over at mine to sønner, på 12 og 18, hadde store forventninger til at jeg skulle komme tilbake fra min USA-tur med en iPad i kofferten. De er allerede vesentlig mer knyttet til sine respektive iPhoner enn de noensinne var til sine teddybjørner.
Men ved begynnelsen av forrige uke så det svart ut.
Etter å ha tatt og følt på en iPad i kjelleren under glasskuben helga føre, en erfaring som i seg krevde både køståing og knuffing, kunne Apple-medarbeideren fortelle meg at de var utsolgt. Både 16, 32 og 64- gigabite-utgavene var borte. Vekk! Gone! Slutt…
- Vi får kanskje inn noen i morgen igjen. I øyeblikket er det helt tomt i alle Apple-butikkene i New York.
- Men, jeg skal reise tilbake til Norge om noen få dager. Jeg kan ikke komme hjem uten en iPad.
- Vel, du kan øke sjansene dine ved å forhåndsbestille en. Du kan gjøre det på maskinen her borte. Men du kan bare bestille en av modellene. Vi sender deg en e-mail når den har kommet inn og vi holder den av til deg i 24 timer deretter.
- Hva om dere bare får inn de to andre modellene som jeg ikke har bestilt? Får jeg beskjed om det?
- Eh… nei.
- Nei…
Resultatet ble at jeg ikke kunne stole på at en uteblitt mail var ensbetydende med at det ikke fantes iPad-er for salg. Apple-butikken på 5th Avenue er åpen 24 timer i døgnet. Det var duket for døgnet rundt paranoia.
Det hører med til denne historien at en av mine kolleger hadde hatt vett til å slå til på en iPad 32 GB umiddelbart, allerede før helgen. Et faktum han ikke unnlot å spamme meg med med jevne mellomrom.
Etter et stort antall bomturer innom 5th Avenue begynte tiden å renne ut. Det begynte å stå om timer, før vi skulle finne veien til JFK, for flyturen hjem.
Etter et siste besøk på den legendariske bokhandelen Strand («18 miles of books») på Broadway og 12th Street, en virksomhet som kan være alvorlig truet om iPaden, og dens boklesebrett, får et stort nok gjennomslag, flagget jeg ned en yellow-cab for et siste fremstøt mot Apples 5th Avenue-adresse.
Taxisjåføren så på meg i bakspeilet.
- Skal du kjøpe deg iPad?, var spørsmålet da jeg ga ham gateadresssen.
- Eh… ja, faktisk. Hvordan gjettet du det?
- Det er det eneste folk skal når de ber meg kjøre til det området. Jeg har tenkt til å kjøpe meg en selv til fredag, når 3G-modellen kommer. Men jeg kommer til å stikke innom på natta. Det er så mye coolere å handle i den butikken på natta. Færre folk, mindre kaos.
- Right!
Dette var ikke på natta. Kaoset var komplett. Kø inn, kø ut.
- Vi hadde noen iPader tidligere i dag. Men de er utsolgt allerede.
Ekspeditøren gadd ikke en gang å koste på seg et «dessverre». Når det gjelder iPader er det definitivt kunden som er den underlegne parten.
I et siste desperat forsøk på å ikke komme tomhendt hjem spilt jeg det skitneste kortet av dem alle, journalistkortet.
- Jeg tenkte jeg skulle skrive et essay om min jakt på iPad her i New York. Det er jo for ille at den historien ikke får en lykkelig slutt?
- Et øyeblikk, så skal jeg snakke med min superviser.
Et minutt senere dukket det opp en smilende kar med utstrakt hånd.
- Jeg skal sjekke om vi kan ha en 16GB liggende på bakrommet, det var en som hadde bestilt en, som ombestemte seg for en time siden. Den ligger muligens der fortsatt.


Pengesedler varmer fattige ungarere