ABCNYHETER

 

OSLO (ABC Nyheter): - Jeg ble helt satt ut da beskjeden kom om at Gisle Kverndokks og mitt stykke som skulle ha åpnet Operaen, «Jorden rundt på 80 dager», ble utsatt med et par år. Jeg kunne ha drept noen, men kanaliserte heldigvis sinnet i en annen retning. Med mye tid til overs og behovet for å gjøre noe fikk jeg endelig skrevet boka jeg lenge hadde hatt lyst til å skrive.

 

Første operakrim

I passe tid før påske foreligger nå «Dødelig applaus», en krimroman som ikke bare er operasanger Øystein Wiiks bokdebut, men ifølge forlaget visstnok også den første fra operamiljøet.

- Nesten litt rart, for opera er jo helt perfekt for krim, med all den sjalusien og alt det begjæret som preger sjangeren og miljøet rundt. Jeg har selv dødd på operascenen mange ganger, og tenkt tanken «hva hvis det hadde skjedd på alvor». Ikke minst fordi teateret er noe av det mest ubeskyttede vi har. Ingen metalldetektorer eller andre sikkerhetsanstaltninger for å stogge potensielle gjerningsmenn, sier Øystein Wiik når ABC treffer vår kanskje best kjente tenor til aftensang og høytopplesning fra boka i forlagets lokaler.

Drept av teaterkikkert

I «Dødelig applaus» er det en person som nettopp utnytter de dårlige sikkerhetsanstaltningene, da den verdenberømte tenoren James Medina gjester Operaen. Han er der for å bekle rollen som Mario Cavaradossi i «Tosca», og henrykker publikum med sin sang og rolletolkning. Men stykket ender i en tragedie, når Medinas karriere får en blodig slutt. En teaterkikkert med litt utvidet bruksområde blir hans skjebne. Stjernetenoren blir skutt og drept for åpen scene, og drapet blir opptakten til dramatiske hendelser som sender sjokkbølger gjennom det internasjonale operamiljøet.

- Handlingen i boka er lagt til Oslo og Wien, siden jeg kjenner operamiljøene i begge byene godt. Dessuten har Wien en magisk klang som operaby, og det hviler et historisk sus over byen som passer godt til handlingen i boka, forklarer den 53-årige operasangeren om valget av bokas ytre ramme.

Sex-fiksert stjerne

Bildet av tenoren James Medina som tenoren Wiik tegner i boka er av en kravstor diva som er vant til å få det han peker på. Slik som en luksusprostituert kvinne, som under sex-akten i garderoben før konsertstart tar ham helt til – men ikke over! - bristepunktet, slik at han vill av begjær kan entre scenen og få ut det innerste av følelsene gjennom sangen.

- Det er framfor alt tenorene som får gjennomgå i boka. Du vil ikke tro hvordan operasangere kan oppføre seg! Jeg kjenner faktisk til en som hadde noen liknende oppvarmingsrutiner i garderoben som James Medina, men hvem kan være det samme, humrer Øysten Wiik hemmelighetsfullt.

Frukt, grønnsaker og flyturer

Med kona Inger Schjoldager bare noen meter unna, tilbakeviser han likevel bestemt at Medina har mye felles med ham selv.

- Nei, nei, nei. Dette er ingen Knausgård! Og i mine ridere har aldri inngått damer eller noe slikt,  det går i stedet helst i grønnsaker og frukt. De mest spesielle kravene jeg har stilt for å akseptere en rolle er nok derfor da jeg under et opphold i Wien forlangte ubegrensede antall flybilletter for meg selv hjem til Oslo.  Og det fikk jeg, sier Øystein Wiik og tilføyer forklarende:

- Det var da jeg hadde tre små barn hjemme, og ville ha mulighet til å dra hjem til dem når det måtte passe.

Badet seg i gang

Om Øystein Wiik hadde brukt lang tid på å tenke på å skrive, gikk selve skrivinga raskere.  Og ifølge den ferske tenorforfatteren nærmest uforskammet enkelt.

- Da jeg endelig skjønte at det var på tide å skrive satte jeg meg ved PCen og tastet «Dødelig applaus». Deretter lagde jeg en kopp te og tok et varmt bad. Da visste jeg at jeg var i gang, hevder Øystein Wiik som leverte manus på forsommeren i fjor. Telefonen om at boka var antatt fikk han kort tid etter.

- Jeg satt i bilen på motorveien i nærheten av Nice et sted, da mobilen ringte. Først ble jeg så forfjamset at jeg måtte forsikre meg om at det ikke var tull. Og da jeg innså at det var det ikke, så måtte jeg bare svinge av veien og komme meg ut av bilen. Hodet mitt var på et slik sted at jeg ville vært en farlig bilist hadde jeg fortsatt å kjøre, innrømmer Øystein Wiik med et flir.

Månedens bok

Da var det sommer og nå blir det vår, med «Dødelig applaus» som trolig påskelektyre for mange. Boka er nemlig antatt som hovedbok i Bokklubben Krim og spenning, samtidig som det nå er klart at den skal ut også i Tyskland og Nederland. Det vil også bli en lydbokutgave av «Dødelig applaus», med Øystein Wiik i oppleserrollen. Og som Medina-imitatør?

- Om ikke som imitatør, så er det jo noen steder i boka hvor det synges i handlingen. Og da er det jo bare naturlig at jeg synger de partiene!

Ikke så stor forskjell

Som tenor har Øystein Wiik hatt fornemme opera- og musikalscener i store deler av verden som sin tumleplass de siste 20 åren, blant annet med store roller i London, Wien, Berlin og øvrig Tyskland. Han kan den biten. Som forfatter er han imidlertid helt fersk, men hevder likevel at forskjellen mellom det å synge og det å skrive egentlig ikke er så stor.

- I begge tilfeller må du dikte, dramatisere og leve deg inn i andres følelsesliv. Du bygger karakterer og du benytter dramaturgiske grep for å holde på leseren eller lytteren. Den største forskjellen ligger kanskje derfor på det mentale plan. Som forfatter er du ensom, og nødt til å disiplinere deg selv uten de rammene rundt som operaen byr på, resonnerer Øystein Wiik. Og tilføyer at han jo egentlig har skrevet hele livet, bare ikke bøker.

- Min utvikling har favnet både libretto og rocketekster. Allerede på teaterskolen skrev jeg  revytekster, og seinere er det blitt både musikaler og opera. Men nettopp derfor har det vært deilig å skrive noe med bare tekst denne gangen.

Og det har gitt så pass mersmak at Wiik bekrefter at det blir flere bøker, med hans krimhelt kulturjournalisten Tom Hartmann i hovedrollen.

- Ja, jeg er allerede i gang med toeren. Han har et verdigrunnlag jeg ken gjenkjenne meg i, og så er det hyggelig å la en upraktisk antihelt få anledning til å bli en actionhhelt, når situasjonen krever det!

Premiere i mai

Om det var vreden over at Gisle Kverndokks og hans spesialbestilte opera «Jorden rundt på 80 dager» ble utsatt som ga støtet til krimromanen, kan duoen i hvert fall i dag glede seg over at premieren nærmer seg. 21. mai går Operaens dekorative sceneteppe i metall opp, og det er klart for ti forestillinger i Norges nye signalbygg.

- Med noen andre oppgaver innimellom, så tok det oss rundt fem år å få stykket ferdig. Å leve med noe så lenge og deretter få vite at du må vente enda noen år på å få se resultatet er jo frustrerende, sier Øystein Wiik som skapte litt brudulje da han for en måned siden gikk til frontalangrep på Operaen i Aftenposten. Han mente det var uhørt at en så stor og dyr satsing bare skulle spilles ti ganger.

Upopulært utspill

- Nei, jeg ble vel ikke akkurat mer populær i operaen etter det utspillet. Men jeg har forklart hva jeg mente og hvorfor jeg gikk ut, og føler vel at vi har fått renset luften. Nå er det uansett historie og jeg bare gleder meg til premieren. Jeg var på første høreprøve for mindre enn to uker siden, og det var moro, stråler Øystein Wiik.

Og fastslår smilende at den lange utsettelsen og støyen rundt «Jorden rundt på 80 dager» også har hatt en bevissthetseffekt.

- Det er vel ikke så ofte at det er blitt snakket så mye om en norsk opera som ingen har sett!