ABCNYHETER

De fleste av vinnerne ble nemlig så til de grader satt i skyggen av kanalens egne programledere (Thomas & Harald) og kjæledegger (Madcon) at de aldri nådde fram til skjermen. Og om de nådde fram ble de jaget av scenen før de rakk å telle til ti.

Snev av håp

Fordi fjorårets Spellemannpris var en orgie i reklameavbrudd og svært lettbent underholdning, hadde jeg et visst håp om at TV2 og Spellemannprisens representanter i år ville benytte anledningen til rette opp noe av inntrykket.

Bare det faktum at skravlekjerringene Thomas & Harald var byttet ut med Ivar «Ravi» Johansen og Solveig Kloppen, ga undertegnede et snev av håp.

Og etter å ha hørt så mye tullball at selv hamsteren min gikk på en smell, jada, jeg snakker selvfølgelig om NRKs første av fire programmer om MGP, fikk håpet enda flere ben å gå på.

For etter å ha blitt rystet tilbake til steinalderen, hadde Spellemannprisen tidenes mulighet til å overbevise skeptikeren i meg.

Bedre enn i fjor

Og tro det eller ei. Ivar «Ravi» Johansen og Solveig Kloppen viste fra første takt at de ikke ønsket å ødelegge showet. Deres respektfulle omgang med både tidsbruken og artistene, gjorde det faktisk mulig å holde fokus på musikken. 

Musikkinnslagene fanget også langt bedre enn i fjor opp de nominerte artistene på den måten at de faktisk slapp til på scenen.

Og John Olav Nilsen & Gjengen, Sivert Høyem, Paperboys, Nora Noor, Donkeyboy og Alexander Rybak lot seg selvfølgelig ikke be to ganger. I fjor slapp verken Thom Hell (Årets mannlige artist) eller Maria Mena (Årets kvinnelige artist) til på scenen, i år stod både Sivert Høyem og Nora Noor der. 

At man hadde tatt seg bryet med å hente inn oppegående folk som Jo Nesbø, Ole Paus, og Thom Hell til å presentere artister og priser, var også med på å heve standarden på programmet. Særlig Jo Nesbøs lett ironiske omgang med norske tekster, før han overleverte prisen for årets låtskrivere til Dumdum Boys’ radarpar Kjartan Kristiansen og Aslak Dørum, var befriende. 

Flere må på skjermen

Når det er sagt; at verken vinnerne av klassen for country, vise, hiphop, klassisk, pop med flere får vist seg fram når årets kanskje viktigste musikkbegivenhet finner sted, blir for dumt. For i en tid hvor det overfladiske og kommersielle uttrykket i stadig større grad tar ballegrep på musikkindustrien, er det viktigere enn noensinne at musikk-Norge løfter i fellesskap.

At Spellmannkomiteen ikke har forstått dette er direkte latterlig. Om forklaringen ligger i at programmet sendes på reklamefinansierte TV2, er tiden inne for å rygge tilbake til NRK når MGP-rusen har lagt seg.

Hadde man kuttet ut to reklamepauser ville nemlig langt flere sluppet til. Noe som bør være et tankekors for dem som styrer Spellemannskuta. At hele showet sendes dagen etter, er en mager trøst. For da er det i realiteten over.          

Konklusjon: Årets utgave av Spellemann var mange hakk bedre enn fjorårets, men i framtiden må flere av vinnerne slippe til i TV-sendingen. Om dette ikke skjer, er det kultur-Norge, og ikke TV2, som vil bli den store taperen.

Og da hjelper det fint lite å være «Optimist».