ABCNYHETER

OSLO (ABC Nyheter): Det hender at kringkastingsjef Hans-Tore Bjerkaas våkner, våt av svette, etter å ha hatt et forferdelig mareritt. Det går ut på at den potensielle operasangeren Didrik Solli-Tangen husker at han ikke må synge «Bender’n min er din» og vinner Melodi Grand Prix-finalen i Telenor Arena 29. mai 2010.

Takket være sin språklige presisjon gølver Solli-Tangen hele Øst-Europa med sin operafanfare av et musikalsk bløtkakekast, noe som nok en gang drukner den norske deltakeren i poengbølge som fosser over Svinesund som en gigantisk badtaste tsunami.

Tre minutters Dagsrevy

I marerittet må Bjerkaas ta den tunge veien til Dagsrevyen-redaksjonen for å fortelle dem at forpliktelsen til å arrangere nok en Eurovision Song Contest-finale på norsk jord er et økonomisk løft av slike dimensjoner at det blant annet får den forsmedelige konsekvensen at de daglige sendingene må kuttes fra dagens tre kvarter til tre minutter.

Noen dager senere reises det forslag i NRKs styre om at Per Sundnes må ta over Bjerkaas’ stilling som Kringkastingsjef. Det er bred enighet i det seiersrusede styret om at Sundnes er mannen som kan sørge for at finalen legges permanent til Oslo.

Det siste Bjerkaas drømmer, like før han bråvåkner, er at han geleides ut av dørene på Marienlyst av to Securitas-vakter som stikker til ham en enveis flybillett til Tromsø.

Puh… Heldigvis var det bare en drøm. Riktig nok en for jævlig en, men fortsatt bare en drøm.

Seier som kan gi tap

Hvilke konsekvenser får det for NRK dersom Didrik Solli-Tangen gjentar Alexander Rybaks triumf fra i fjor? Foto: Gorm Kallestad (Scanpix)

For om Norge skulle komme i skade for å vinne Eurovision Song Contest for andre år på rad, vil det raskt bli klart at en slik seier er et tap i usedvanlig smakløs forkledning.

Det murres allerede kraftig i NRK over kuttene og omfordelingene som må gjennomføres som en konsekvens av Alexander Rybaks russiske eventyrhistorie. Det dreier seg om oppunder 100 millioner som «må finnes» for at NRK og Oslo skal kunne produsere verdens, uten sidestykke, mest vulgære sanghekkeløp.

Sverige har tradisjonelt vært blant den europeiske TV-unionens mest fundamentalistiske Melodifestival-nasjoner. En avhengighet som muligens oppsto helt tilbake på 1970-tallet da ABBA vant med den, i denne sammenhengen, profetisk titulerte sangen «Waterloo».

I utforbakke

Men de seneste årene har Melodifestivalen, og dens svenske uttagningsrunder, befunnet seg i en stadig større utforbakke. I år er rabalderet i Sverige verre enn noen sinne.

En av Sveriges mest profilerte popkulturkommentatorer, Aftonbladets Fredrik Virtanen, skriver følgende i onsdagens avis:

«Hittils har det varit ett sövande bedrövligt startfält i Melodifestivalen 2010. Så svagt, okarismatisk och omelodiöst att det framstår skamlöst at arrangera denna gigantiske musiktävling som suger så mycket luft från resten av musikindustrin, oftast den mer konstnärlige delen».

Videre skriver han; «Satsningen på bredd (hiphop, hårdrock, afropop, folkrock och trance görs alltid bättre på andre håll) har blivit et havari».

Sverige har med sine mange regionale delfinaler og sitt «havarerte» forsøk på å fornye den, i alle musikalske perspektiver, irrelevante Melodifestivalen, vært rollemodellen for Per Sundnes’ meget omtalte oppussingsprosjekt av Melodi Grand Prix.

Forsøker å sminke opp liket

Dette futile forsøket på å sminke opp liket fikk for et par uker siden den bisarre konsekvensen at musikkredaksjonen i en herværende dagsavis valgte Per Sundnes til musikknorges mektigste mann.

Det må ha stått som et paradoks av størrelse extra large for alle norske musikkbransjefolk som for tiden er travelt opptatt med å legge til rette for landets virkelige artister.

Talenter og bakmenn som de siste årene både har sørget for at norske musikkelskere nå faktisk kjøper mer norsk enn utenlandsk musikk og som stadig oftere finner seg substansielt publikum i andre land.