ABCNYHETER

Ønsket svar

Ambisjonen var å avtvinge dem svar på hva de akter å foreta seg i forbindelse med den omfattende piratkopieringen av opphavsrettsbeskyttet materiale.

Den tilmålte timen som norske politikere denne torsdagsformiddagen hadde begunstiget kunstner-Norge med, ble åpnet av gitaristen Lars Martin Myhre, som sang en egen sang med tekst som handlet om hvor stort behovet er for å ha noen å skylde på til en hver tid; jøder, muslimer et cetera.

Sterk og ironisk kost, indeed.

Det var derfor tankevekkende at kunstneren som Dele - Ikke Stjele hadde valgt å overlate innledningen til, komponist Glenn Erik Haugland, ved siden av høylydt å melde seg ut av sitt parti, Venstre, på grunn av partiets ytterliggående standpunkt i fildelingssaken, benyttet anledningen til å rette hatefulle angrep på platebransjen.

Akkurat hvorfor Haugland hater platebransjen fant han det ikke formålstjenelig å forklare. Det bør han snarest gjøre.

Sjablonoppfatningen

For er det noe som denne, etter hvert lange, debatten om illegal fildeling i vesentlig grad har handlet om, så er det sjablonoppfatningen om at hele problemet utelukkende skyldes platebransjens sendrektighet og teknologiske inkompetanse.

Et syn som, om det skulle ha noen som helst forankring i virkeligheten, ville gjøre platebransjen til implisitt ansvarlige også i forhold til de tilsvarende problemene som rammer alle bransjer som baserer seg på digitaliserbart materiale. Altså at platebransjen skulle være skyld i at filmbransjen og forlagsbransjen nå sliter med det faktum at det er både problem og risikofritt å stjele også filmer og bøker via nettet.

Jeg har fortsatt til gode å høre en av fildelingspropagandørene gjøre rede for nøyaktig HVA platebransjen har gjort feil og eventuelt når feilen ble begått.

Bortsett fra at man skulle ha tvangsavsluttet produksjonen av CD-er og vinyl, antakelig etter velprøvd kommunistisk modell, det øyeblikket den første datadopede tenåringen koblet seg til nettet (det må være forstemmende for alle slaver av tastaturet at mye tyder på at salget av CD-er og vinyl kan komme til å stige denne høsten i Norge).

Statlig trygd

Men møtet hadde altså som målsetting å klargjøre hva disse fem partiene mener om saken og hva de ser for seg å gjøre med problemet i et forpliktende perspektiv.

Hver av politikerne, Olemic Thommesen (Høyre), Trine Skei Grande (Venstre), Ulf Erik Knutsen (FrP), Audun Lysbakken (SV) og kulturminister Trond Giske (Arbeiderpartiet) ble tildelt tre minutter hver seg til å gjøre rede for sitt partis standpunkt.

En innledningsrunde som gjorde det svært tydelig at ingen av disse partiene synes at det er spesielt behagelig å legge seg ut med det som kan oppfattes som hele grunnfjellet i norsk kulturliv.

FrP og Høyre har selvsagt helt klare, tradisjonelle partipolitiske motforestillinger mot Venstres forslag om å la samtlige norske kunstnere bli overført til å livnære seg på statlig trygd. Utbetalinger som sannsynligvis ville få dagens uførepensjonskostnader til å fremstå som skillemynt.

Og da har vi ikke engang tenkt på hva den norske staten i en slik situasjon skulle gjøre når kravene måtte komme seilende fra Bruce Springsteen, Madonna og U2. Noe sier meg at noen av dem har klare motforestillinger mot å måtte stå i kø på NAV for å få betalt for musikken som norske myndigheter deler ut gratis til verdens rikeste konsumenter.

Offentlig utredning

Men FrP og Høyre har forstått at å legalisere fildeling er det samme som å legge opphavsretten død.

Trond Giske har blitt beskyldt for å ha vært ullen i sine standpunkter på dette feltet. I går gjentok han synet om at Arbeiderpartiet er grunnlagt på ideen om at folk skal ha anstendig og adekvat betaling for sitt arbeid og at partiet ikke har planer om å ekskludere kunstnere fra denne ideologien. Derfor sluttet han seg til forslaget om at det svært rask må komme en offentlig utredning om opphavsrettens posisjon i den digitale tidsalderen.

SVs Audun Lysbakken har også forstått at det ikke er problemfritt for det lille partiet hans å frontkollidere med mange som tradisjonelt har vært SVs kjernevelgere. Derfor prøvde han på John Dee å få det til å høres som om SVs egentlige ærend er oppriktig bekymring for kunstnernes problemer. Men Lysbakken snakket likevel ut av begge munnvikene. Frykten for ikke å fremstå som teknologisk hip er vanskelig å undertrykke.

Små og mellomstore bedrifter?

Men Lysbakken og SV blir, merkverdig nok, slått med hestelengder av det borgerlige partiet Venstre, som ved å være veldig for å legalisere fildeling, har pådratt seg en hjertesak som avstedkommer en av den norske politiske historiens verste forskrevelser. Partiet, som alltid hevder at de kjemper små og mellomstore bedrifters sak, tar til orde for å terminere markedsgrunnlaget for tusenvis av, nettopp, små og mellomstore kulturbedrifter.

Venstres Trine Skei Grande synes ikke en gang å forstå hva som ligger i begrepet venner. Om du tror at «venner» på Facebook er det samme som venner som bryr seg om deg når du får sparken som politiker, så ligger Skei Grande an til å pådra seg en grande overraskelse.

I går sa Skei Grande at hun ønsket retten til å dele sine åndsverk med alle sine venner.

Noen med besittelse av en megafon bør fortelle Venstreeieren («Jeg bestemmer i Venstre») at å kjøpe en plate ikke er det samme som ha kjøpt et åndsverk.