Venter på den kvinnelige Jesus
I mellomtiden får Antony Hegarty stadig flere disipler.

Flere kommentatorer har i kjølvannet av Michael Jackons død hevdet at artistens universelle appeal ligger i at han verken var mann eller kvinne, svart eller hvit. Denne analysen har jeg aldri helt forstått meg på.
Er det imidlertid noen som virkelig skrider over både kjønns- og rasegrensene er det nettopp Antony Hegarty. Stemmen hans blir ofte blir sammenlignet med Nina Simones. Framtoning er en ubestemmelig miks av det feminine og maskuline. Antony fniser og danser som et barn samtidig som tekstene hans har en intellektuell kvalitet som gjør ham til den perfekte kjæledeggen for den intellektuelle eliten.
Denne uvanlige ambivalensen beskriver han selv perfekt i låten «I Am A Boy» hvor han på sitt såre sett synger:
One day I'll grow up, I'll be a beautiful woman
One day I'll grow up, I'll be a beautiful girl
But for today I am a child, for today I am a boy
At Antony åpnet Oslo Jazzfestival ved å synge på operataket er også en pekepinn på hvor vanskelig det er å sette uttrykket hans i en sjangerbås. Dette er verken jazz eller opera. I et fåfengt forsøk på å sette en merkelapp på den mystiske briten, har flere journalister prøvd seg på termen «kammerpop». Og det er kanskje ikke så dumt. Gårsdagen viste i alle fall at det fungerer svært godt å pare låtene hans med et klassisk orkester.
Antony preket virkelig til meningheten i går. En menighet som tiltross for hans sære og i utgangspunktet utilgjengelige uttrykk stadig blir større . Artisten som startet sin karriere på små, mørke klubber i New York har for alvor tatt steget inn ut i lyset og inn i varmen. Publikum på taket i går hadde en nærmest ærbødig respekt for den mystiske mannen i kjortelen. I motsetning til det vanlige maset som desverre forringer en del konserter klarte 8500 å holde helt fullstendig kjeft. Dette førte til at den lavmælte musikkens eneste akkompagnement var bølgeskvulp og måkeskrik.
På tampen av sin alt for korte opptreden fortalte Antony om sine fantasier for framtiden. I motsetning til kollega Rufus Wainwright, som ønsker seg en homofil Messiahs, slo Antony et slag for en kvinnelig Jesus fra Afghanistan. Han proklamerte også at det nå er på tide at kvinnene tar over makten verden over.
Blant publikum på marmoren satt vår egen kvinnelige finansminister Kristin Halvorsen. Noe sier meg at hun ikke stiller seg negativ til denne visjonen.


Ett år på Boklista
Ny pris til Bjella
Slutt for Lydverket
Lesernes kommentarer
Helge Hopland
10. august 2009 - 16:00
Bevares.............
Kvinnelig Jesus? Homofil Messias??? Ka som feiler da? Det er ikkje lenger lov å uttrykke seg negativt om kvinner, homofile, muslimer, utlendinger, ikkje eingang om terrorister? Det er ikkje eingong lov til å bruke begrepet "ikke-vestlig" - da dette er nedverdigendes stempling (??) Men kristne, og kristnes verdier og normer, kan man stå og pisse på i full offentlighet uten at NOEN reagerer??? Og det kalles attpåtil for "humor", "ytringsfrihet",osv, Og verre blir det...
Pernille Jensen
10. august 2009 - 16:29
Jeg tror ikke Jesus ville ha hatt noe i mot en kvinnelig Jesus
G. A.
10. august 2009 - 17:21
...
Nils Tore Molvik
10. august 2009 - 21:13
Bevares,Helge
Sygne Kristin Teigen
9. september 2010 - 17:42
----
10. august 2009 - 16:41
Jesus meg her og jesus meg der!
ABC nyheter er no dritt Fly Forbanna
10. august 2009 - 16:44
Vokal-jokking...(àla maria c)...bah..
10. august 2009 - 17:50
.
Arne Mæland
10. august 2009 - 18:00
GALSKAPEN LENGE LEVE
RELIGION OG PENGER ER DET MANGE SOM KJEMPER FOR MEN HADDE ALLE HATT TROEN PÅ ESPEN ASKELADD SÅ HADDE DET VÆRT FRED I VERDEN
Ernst Inge Thorsen
10. august 2009 - 18:58
Jeg tror ikke Jesus ville ha hatt noe i mot en kvinnelig Jesus
Ernst Inge Thorsen
10. august 2009 - 19:01
Jeg tror ikke Jesus ville ha hatt noe i mot en kvinnelig Jesus
åge Stranden
11. august 2009 - 9:19
UTROLIG BRA!
Operaorkesteret, forsterket med dagens "the Johnsons" (dirigent, cello og piano), et lydanlegg som ga en fantastisk ren lyd, omgivelsene, været og ikke minst en sprudlende opplagt Antony Hegarty, ga full valuta for pengene på Operataket på søndag.
Antonys (etterhvert) sprudlende humør og ukonvensjonelle innspill/utbrudd tødde opp de fleste tilstedeværende, ja til slutt også de stakkarene som satt så nært gjerdet på nivå to at de måtte reise seg og stå for å se scenen/skjermen.
Generasjonen av frigjorte, kulturbevisste, vanndrikkende og til dels utrolig smakløst kledte "jenter", - som har byttet bort sine mødres bokklubbmedlemskap med konsertbilletter, fikk forhåpentligvis øynene opp for dette fenomenet som mange av dem nok har gått glipp av fram til nå.
Litt kjipt igrunnen at "Afghanistan-født jente-Jesus" skulle vinne overskriften, synes jeg. Men da må jeg innrømme at det mest åndelige jeg tror på - er åndfullheten i Antony Hagertys sang...
Erik Haugan
12. august 2009 - 18:24
huff
Tror ho burde lese bibelen en gang til.
Helen Kristiansen
13. august 2009 - 14:27
Svar som Ernst Inge Thorsen.