ABC Nyheter

Trives på svaberget. Foto: henningkvitnes.no (promo)

Henning Kvitnes har blitt nasjonalskald de siste årene. Både som trubadur, artist og tekstforfatter. At han har toppet VG-lista med både «Ut Av Veggen» og «Stemmer I Gresset» forteller sitt tydelige språk om at han treffer folkets nerve.

Om «gutta på gølvet»

Kvitnes synger om gutta på gulvet, om å sette verdier i livet etter hva som virkelig betyr noe, om å reise langsomt - gjerne ved å sette sjøbein i en levende skjærgård. Da han satte seg ned for å skrive «Tid For Latskap» i fjor hadde han for første gang på flere år ingen tanker om hva det skulle handle om. Det fikk komme det som ville komme. Det har resultert i flere tanker fra hans filosofiske fundament.

- En forfatter sa en gang «Livet er alltid et annet sted». Det er jo ikke det.

Henning elsker ordet latskap. Et ord som er så utrolig negativt ladet for de fleste av oss. Han mener det beste med latskap er å kunne stoppe opp og være mer til stede. Og at det er to ting folk flest vegrer for å ta i sin munn: «Jeg er lat» og «Jeg trenger hjelp».

- Jeg synes latskap er et kjempefint ord. Vi er verdensmestre i å ville bli ferdige med ting. Vi må hele tiden skynde oss i øyeblikket og skal hele tiden et annet sted. Hvorfor ikke være mer tilstede i sitt eget liv? Jeg tror sykefraværet hadde falt betydelig om vi hadde innført lengre spisepauser!

- Dette er tekster folk trenger å høre altså?

- Ja, men jeg trenger å høre dem selv også. Det er mye selvterapi i det å skrive tekster, kommer den skjevt under capsen han alltid går med. Og viser til hva han har skrevet om akkurat dette i bookleten som følger CD-en.

Mindre singer/songwriter

Det eneste Henning Kvitnes visste om plata før han skrev den var at den skulle hete «Tid For Latskap», og at han ville at det skulle låte litt mer som sangeren i et band. Litt mindre typisk singer/songwriter altså.

- Sangene oppsøkte meg mer intenst nå enn da jeg skrev de foregående tre platene som var mer planlagte. Jeg hadde ingen deadline, og jeg satt der som for å skrive et slags rekviem, humrer han og innrømmer at flere av tekstene handler om å være underveis på en reise. Og at noe av stemningen er mørkstemt.

- Mørkstemt men også positivt. Det går ikke an å være positiv uten å tilkjennegi de mørke sidene av livet, hevder han.

- Det er der man virkelig kommuniserer med folk.

Henning Kvitnes kommuniserer på et dypere plan enn de fleste. Med fem generasjoner lofotfiskere i det ene beinet, og sagbruksarbeidere og skomakere i det andre, er han født på «gulvet». Han skriver for vanlige folk, og glemmer aldri sliterne. Arbeidskarer som han sier med en anelse stolthet.

- Jeg er såpass gammel at jeg husker hva det var å være arbeidsfolk. Jeg var på gulvet selv på en papirfabrikk i Halden. Jobbet med håndkraft og uten noen form for automatikk med tømmer og tunge, gammeldagse maskiner. Jeg har levd med arbeidsfolk hele livet og har sansen for dem, forklarer han. Han angrer ikke på at han aldri gikk videre til noe intellektuelt miljø eller tok seg tid til studier.

Foto: henningkvitnes.no (promo)

- Det har bare blitt sånn. Det har ikke vært meg imot å studere men det livet jeg har levd med arbeidsfolk har gitt meg ballast. Jeg vet at verdier ikke skapes på børsen.

Maler surrealistiske bilder

Det mange kanskje ikke vet er at Henning Kvitnes i mange tilfeller selv har problemer med å skjønne hva han skriver om - i starten. Han maler i surrealistiske bilder, og ser først etter en tid hva hans indre egentlig prøver å mane frem.

- «Atlantis» er den mest surrealistiske på platen. Den begynte med en veldig lek med ord bare, avslører han om en av låtene vi har trukket frem i anmeldelsen av plata. Med paralleller til Tom Waits.

- Den var utfordrende å skrive. Her skjønte jeg virkelig ikke mye selv før etter hvert. Det er slik jeg tror Tom Waits også har det. Fri diktning. Jeg har surrealistiske bilder av det jeg skriver om, og liker også malekunst som er surrealistisk. Som viser deg en ting men betyr noe helt annet.

Men ikke alt behøver være så dypt og komplisert. Når han skrev «Ut Å Vekke Sola», med Aslag Haugen fra Hellbillies og Jonas Fjeld som doble duettpartnere i tankene fra første stund, var bildet klart og enkelt.

- Dybden i den sangen er at den ikke har noen dybde. Det skulle være tre kompiser som bare venter på at sola skal stå opp. Alt trenger ikke være vanskelig. Det handler om å ta vare på dette - her og nå. Vi mennesker er ikke så kompliserte og låten var lett å skrive, forteller Henning om sangen som ser ut til å bli en av sommerens radioslagere. Vanskelig var det heller ikke å skrive om bestefaren på «Toget Til Amerika». En skomaker han åpenbart har stor respekt for.

Drar ut på veien sammen til høsten... Foto: henningkvitnes.no

- De to første versene kommer fra bestefar, de to siste fra meg og er om han. Hvis vi blir historieløse blir vi et fattig folk. Det fantes et liv før Internett. Faren min sa: «Husk på at folk har alltid vært moderne. Det moderne er ikke forbeholdt dem som lever i dag».

Ut på veien

Henning reiser rundt på en liten akustisk turné sammen med Freddy Holm fra bandet sitt. Senere vil bandet gjøre konserter, men ikke før ut på sensommeren. Til høsten er det planlagt en storstilt turné med Jonas Fjeld. Kun de to og gitarene deres. Det er satt opp hele 21 konserter i oktober og november.

Men først skal Henning nyte sommeren i sin 29 fot store Viknes med en toppfart på 26 knop. Da kommer alle sjøbenene etter slekten fra Lofoten godt med.

- Du må være lat med stil, gliser han og drar capsen ned to knepp før han setter kursen for røykekvarteret ute i striregnet.