
Fildeling: drøm eller mareritt?
Står vi foran en ny verdensorden, spør Tom Skjeklesæther.

Men i langt de fleste gangene denne drømmen dukket opp på den underbevisste kjøreplanen, ble den etterfulgt av en oppfølger, en del to av et mye mørkere kaliber. En Hitchcock-inspirert skrekk-kortfilm, der det viser seg at jeg vel ute på fortauet, etter at de fem minuttene ubønnhørlig er ute, oppdager at jeg bare har fått med meg en og samme leke. En totalt uinteressant treleke av det aller mest politisk korrekte slaget.
Det hører med til historien om denne drømmen at den i voksen alder har dukket opp i modifisert utgave.
Yes, dere gjetter riktig. Hele scenarioet utspiller seg selvfølgelig i en platebutikk. Etter fem minutters beinflying rundt i Waterloo Records på hjørnet av Lamar Boulevard og 6th street i Austin, Tx (verdens beste platebutikk!) er utbyttet magert. Hundrevis av eksemplarer av den samme drittplata.
Jeg går ut i fra at dette er standard stuff i psykologi-utdannelsen. At det egentlig dreier seg om udekkede behov, mangel på kjærlighet, den slags..
Med The Pirate Bay, og alle dens lignende nettsteder, har denne drømmen blitt realiteter. Som vi vet, nå er du ikke alene om å være den heldig utvalgte, det er ikke noen stoppeklokke som tikker, og sjansen er overlegen for at du kan slå kloa i alt du har lyst på, og mere til.
Er det bra at denne drømmen blir til legitim virkelighet? Om vi en stund holder hensynet til at alt dette; Musikken, filmene, ganske snart bøkene, TV-programmene, fotografiene, spillene, er laget av noen som har satset på at denne virksomheten skal brødfø dem, utenfor.
Isteden vender vi fokuset andre veien, til oss som konsumenter. Er det sunt for oss, vil vi nyte godt av at alt, og da snakker vi virkelig alt som kan bli digialisert, blir gratis tilgjengelig for oss? Bare noen få tastetrykk borte.
Det er all grunn til å tenke veldig grundig gjennom dette.
Kommer vi til å bli smartere, mer og bedre informerte, eller beint frem lykkeligere, av dette potensielle paradigmeskiftet over alle paradigmeskift? Eller kommer vi til å våkne opp på fortauet en dag med en handlevogn som i realiteten renner over av alt og ingenting. Eller muligens tusen varianter av nettopp ingenting?
Jeg tror at en slik utvikling, en slik ny verdensorden, ingen må tro at det dreier seg om noe mindre, først og fremst kommer til å trivialisere og redusere betydningen av kunst og kreativitet. Det eksisterer allerede en bruk og kastmentalitet i musikkbransjen alene som gjør at idéen om en karriere av varighet blir stadig mindre realistisk.
Man bør heller ikke fantasere om at det å hevde seg i en slik ny medieverden ikke vil koste penger. Om plateselskapene, filmselskapene og forlagene blir utradert, vil det uansett være blytunge behov for bakmenn og mellommenn for å nå ut med kreative fremstøt. Forskjellen vil sannsynligvis være at det kommer til å bli vesentlig dyrere å nå frem i en stadig mer øredøvende mediestøy.
Men til slutt vil dette koke ned til spørsmålet om opphavsrett. Om hvorvidt den skal overleve eller ikke. Tunge krefter, blant dem The Pirate Bay, hevder at opphavsretten må ofres. Uten spesiell omtanke for hvilke konsekvenser dette vil få.
Dette spørsmålet kommer til å bli det helt sentrale i dette årets politiske valgkamp. Å ta stilling for avvikling av opphavsretten vil innebære å ta fra hundretusener av nordmenn det inntekstbringende arbeidet de nå lever av. Dette kommer til å bli satt opp mot viktigheten av et såkalt fritt internett. En konflikt som kommer til å få spørsmålet om hvorvidt vi skal tillate hijab i politiet til å fremstå som en runde popquizz på lørdag formiddag.
Hva mener du? Er tanken om et fritt internett drøm eller mareritt?

Pengesedler varmer fattige ungarere
Lesernes kommentarer
Anders Økland
6. mars 2009 - 15:50
Industrien utvikler seg med tiden
Dette har skjedd om og om igjen, industrien har altid tilpasset seg og klart seg med kraftige økonomiske overskudd. Folk tenker ikkje på ka som kommer med en film. La oss ta et eksempel; Batman.
Greit, mangen kjøper kinobiletter og ser filmen på kino, penger ruller inn. De har reklamer før filmer på kino, penger ruller også inn til filmskapere på dette. De lager "action" figurer med karakterene ifra filmen, og selger som bare juling til unger rundt om kring i verden.
De får det til å hørest ut som om det er verdens undergang og at faktisk ingen kjøper filmen og bare laster ned. Selv om det de mister er bare en bitte liten brøkdel av det de tjener.
Mitt forslag er å jobbe "med" fildere og komme opp med forslag som kan lønne seg for begge sider.
For film industri og musikk industri, face it. Dette er ein ting som er kommet for å bli, nett som muligheten for å ta opp film fra tv, noe som er like ulovligt =o)
Maria Helena Johnsson
6. mars 2009 - 15:55
Hva er nytt egentlig?
Er det ikke i grunn samme sak? Kopiering..
Dag Remen
6. mars 2009 - 16:14
Jeg forstår ikke jeg heller.
Stein Vegusdal
7. mars 2009 - 9:45
Det er enorm forskjell
Når du så hadde gjort ditt opptak var det problematisk å få kopiert dette igjen, så fremt du ikke var skikkelig high-tech og hadde dobbel kassettspiller. Opptaket til kassett #2 ville uansett bli dårligere en det som var på kassett 1. Opptaket på kassett #3 ville vært dårligere en #2 osv. Til slutt (ikke mange kopiene) ville resultatet vært uhørbart. Dette gjorde at "kjeden" av slike kopier ble ganske kort, og det var uansett et fysisk medium (som kostet penger) man måtte kopiere på. Disse kassettene var det en avgift på, som gikk til det som ble kalt Kassettavgiftsfondet. Dette fondet gikk til å kompensere artister for det tapet slik kopiering utgjorde, og de fikk således "betalt".
Hvis du mener at du tok opp på spolebånd så er "problemet" enda mindre, da dette var noe svært få hadde.
I dag skjer ikke dette. Man kan ta 10 millioner kopier, og den siste er nøyaktig like god i kvalitet som den første. Man trenger intet fysisk medium for å lagre kopien, og derfor heler ingen kassettavgift. Resultat: Artisten får ikke betalt. Mån får også tilgang til nøyaktig det stykke musikk du er ute etter akkurat når du vil ha det. Du trenger ikke vente på at Stuart Henry, Dave Christian, Tony Blackburn eller de andre Radio Lux-dj'ene skal kjøre igang "European Top 20" på søndag kveld.
En annen viktig ting er selve distribusjonen. Å distribuere fysiske kopier av en kassett innebærer kostnader. Både i form av selve kasetten, men også i form av eventuell porto eller fysisk flytting med transportmiddel. En digital kopi har ikke denne kostnaden, ergo er det vesentlig lettere å gjøre det.
Den gangen var også eneste valg, hvis du faktisk ville kjøpe musikken, vinyl eller fra midten av 70-tallet, kassetter. Dette var begge to avspillingsmedium med begrenset holdbarhet. Vinylen fikk riper, kassettene ble utslitt. I dag mener ungdommen at man kjøper et evig eierskap til selve musikken, og ikke filene. Blir filene ødelagt eller mistet pga datakræsj etc, krever man å få nye kopier et ubegrenset antall ganger.
Dette kan sammenlignes med at man gikk til platebutikken og ba om en ny LP når den gamle var full av riper og uspillbar, eller når kassetten var utslitt eller var blitt "salat".
Dette skjedde selvfølgelig ikke, og likte man platen kjøpte man ny.
Kjøper man musikk på filer er det din egen oppgave å sørge for at du tar backup, og i tillegg behandler filene på en slik måte at de ikke går tapt.
Maria Helena Johnsson
7. mars 2009 - 13:11
Skjønner hva du mener..
Som jeg ser det, forenklet, kan f eks Pirate Bay sammenlignes med radioapparatet. Jeg som laster ned torrenten er skyldig i piratkopiering men hvordan kan man legge skylda på Pirate Bay/Radio Luxembourg?? Synes det var en interessant sammenligning jeg hørte, at f eks statssubsidierte aviser selger "sexannonser", med full vitskap om at dette i mange fall fører til prostitusjon, hvilket er kriminelt her nå. Skal da f eks VG opp i retten??
Stein Vegusdal
7. mars 2009 - 16:31
Prinsippet var at
Den som kopierte kunne også fint ha kontroll over hvor mange kopier som ble laget, og hvem som fikk disse kopiene (kopier av kopier er uinterressant pga degraderingen i kvalitet). I dag har du null kontroll hvis du legger ut en fil, og hensikten er for de fleste også å spre denne til så mange som mulig.
Gjorde du det med kassetter på 70-tallet, kan jeg love deg at det ikke tok lang tid før politiet sto på døra.
At TPB skal unnskyldes fordi de ikke er direkte avsender av de komplette filene er absolutt feil. Når en guttegjeng lager en site, som for det første heter PIRATE Bay, så svarer på brev fra advokater ved å kalle dem både "Jævla F***a", "Din Jævla H**a" og en god del andre obskøniteter, så er det ikke tvil om hva hensikten med TPB var og er.
Et CD-avgiftsfond ble forsøkt innført, men ble nedstemt av databransjen. Dette fordi blanke CDer var beregnet på data og ikke musikk.
Pertti Lindroos
6. mars 2009 - 21:45
Hva mener du? Er tanken om et fritt internett drøm eller marerit
Annars blir det som i Kina, Saudiarabien, Nordkorea.
Fredom of spech, use OR LOSE IT.
Helge Samuelsen
10. mars 2009 - 20:19
Internett?
Ungdom, og godt voksne mennesker forsåvidt idag er så bortskjemte at de tror de har rett til å få alt mulig opp i hendene. Det er det dette handler om. Integritet og vilje til å betale for en vare er borte.
Maria Helena Johnsson
9. mars 2009 - 13:00
Ok
Einar Ofsteng
10. mars 2009 - 12:30
Pirate Bay er IKKE ulovlig
Jeg tror også at mange her ikke skjønner hvem som får pengene som du betaler for en cd. Av 200 kr for en cd går ca 2-4 kroner til artisten.......maximum, noe som alle unner dem. Att plateselskapene skal ha resten er en gåte for meg.
Andre Valentin Amundsen
21. april 2009 - 7:07
Stopp Verden slepp Dem a.
Det var en gang for lenge lenge siden......
Den gangen var det ingen som hadde oppfunnet noen måte å kopiere noe som helst på. Den gangen stoppet musikken når orkesteret sluttet å spille og musikerne la ned instrumentene. Den gangen stoppet skuespillerne å spille sine roller, teateret var over og folk gikk hjem. Den gangen satt munker og kopierte utvalgte skrifter, skrifter som paven hadde godkjent
Den gangen var de fleste analfabeter fordi det var ingen bøker. Musikere og skuespillere fikk betalt når de jobbet, når dramaet var over og musikken stoppet gikk de hjem. Kunstnere som skrev drama og musikk fikk jobbe som organister i kirkene eller som skrivere for de geistlige og adelen for å få nok til å livnære seg og familien.
Så kom boktrykkerkunsten, fotografiet, mekaniske pianoer, lirekasser, film, voksruller, grammofon og lydbånd.
Musikken kunne fortsette etter at musikerne la fra seg instrumentene, dramaet kunne fortsette sjøl om skuespillerne gikk hjem. Bøker kunne trykkes og mangfoldiggjøres, folk fikk behov for å lære seg både å lese og å skrive. Kunnskap kunne spres til alle, underholdning ble allemannseie. Fiffen måtte finne seg i at slavene gjorde opprør, krevde lønn. Adelen måtte finne seg i at deres privilegier ble allemannseie.
Så kom kino, fjernsyn og kassettspillere. Og for å gjøre en lang historie enda kortere så kom datamaskinen og internett og fildeling.
Så kom piratene tilbake.
Hvert av disse framskrittene ble tatt i mot med høylytte protester av de som satt på pengene og makten. De så på det som djevelens verk, mye ble forbudt men utviklingen lot seg heldigvis ikke stoppe.
De som skrev lovene for de som hadde pengene og makten vred sine penner og skrev nye lover i rasende fart men det hjalp ikke. Det ble som å pisse i buksa for å holde seg varm. Snøballen hadde begynt å rulle, overtroen og uvitenheten hadde fått trange kår og fikk aldri tilbake sin fulle stråleglans.
Det utenkelige hadde skjedd, folk hadde begynt å tenke sjøl. Det hjalp ikke å mobbe dem og å kalle dem dumme for de visste å holde seg til fakta.
Fakta som de aldri hadde fått tatt del i før. De som før kunne leve av å sitte på skuldrene til kreative mennesker å ri dem inn i solnedgangen måtte finne på annen djevelskap for å suge penger ut av de som skapte.
Kunsten kom seg ut av pallassene og kirkene og ut på gatene og inn i hjemmene til vanlige folk. Kunnskapene om urettferdighetene fulgte etter ut på gatene og inn i hjemmene og inn i hodene på vanlige mennesker.
Verden ble ikke det den en gang var, det er derfor jeg skulle ønske vi kunne stoppe den og slippe av alle de som ikke vil slippe utviklingen fram. Det er dessverre bare ønsketenkning, men som sagt utviklingen lar seg ikke stoppe.
Skal vi la piratene bestemme? Det er nesten så jeg får lyst til å si ja. Det er dessverre også bare ønsketenkning.
Det handler først og fremst å se på utviklingen med åpne øyne, med glimt i øyet og med et smil. Verden går sin gang og vi må gå etter, om hundre år er allting glemt sa man før, før boktrykkerkunsten, fotografiet, mekaniske pianoer, lirekasser, film, voksruller, grammofon, lydbånd, datamaskinen, internett og fildeling.
Vil dere bli husket som de fossile bremseklossene som forsøkte å stoppe de unges virketrang? Vil dere bli husket som de privilegerte som tviholdt på sitt foreldete menneskesyn? Vil dere bli husket for noe så gammeldags som patenter og royalties?
Opphavsretten kommer til å overleve en stund til men ikke en gang den er hellig. Utviklingen bryr seg aller minst om det gamle og omfavner det nye. Noen ganger til det verre, dessverre, men som regel til det bedre.
Vi sitter ikke lenger i en hule og stirrer opp på stjernehimmelen og hører ulvene hyle. I dag sitter vi foran den bærbare og hører makta hyle, heldigvis så lar ikke utviklingen seg stoppe.
La oss nynne:
Stopp Verden slepp Dem aaaaa
Slepp a alle Fossilaaaaa.
(:men uten tvil, med glimt i øyet og et smil:)