Barry Gordy foran Motowns store hitmaskin, Hitsville. Foto: Scanpix

Mannen med drømmene

Motown: Drømmen som ble virkelighet.

«Han hadde fantastiske ører», svarte Eddie Holland da ABC Nyheter i høst intervjuet den legendariske Motown-låtskriveren om Berry Gordy.

Selvfølgelig hadde grunnleggeren av 50-årsjublianten Motown fantastiske ører. Selv ikke tidsåndens lunefulle drag slapp unna hørselens hans. Vi snakker kulturhistoriske paraboler på størrelse med et blinkende fyrtårn.

Musikalsk fyrtårn

Berry Gordy og hans mange artister var nemlig et musikalsk fyrtårn på linje med The Beatles og Elvis. Et fyrtårn som gjennom 50 år har lyst opp horisonten for en haug artister som søker å nå lengst opp på stjernehimmelen.

Det faktum at The Beatles valgte å ta med tre Motown-låter på sitt andre album forteller alt om selskapets påvirkning på fire bleke gutter fra Liverpool som snart skulle erobre verden med sin livsglade og energiske pop.

«Du må være bra dust om du ikke liker Motown», fortalte en kompis meg for veldig, veldig lenge siden mens han bladde gjennom platesamlingen min. Han fant nemlig bare fragmenter av det guddommelige stoffet i en samling bestående av alt og ingenting. Den røde tråden manglet.

Gjennom årenes løp har jeg sakte, men sikkert nøstet opp tråden. Nå skinner de alle mot meg i hylla: The Four Tops, The Supremes, Smokey Robinson & The Miracles, The Temptations, Mary Wells, Marvin Gaye, Stevie Wonder, Martha & The Vandellas, The Marvelettes, Edwin Starr, The Jackson 5.

Og så videre, og så videre, og så videre. Listen på artister synes nesten uendelig når man skal plukke ut artister og låter fra Motowns nærmest uvirkelige katalog.

Hva skal jeg velge i kveld mon tro? «I Heard It Through The Grapevine», «Reach Out (I’ll Be There)», «The Tracks Of My Tears», «Dancing In The Street», «What’s Going On», «Signed, Sealed, Delivered, I’m Yours», «You Can’t Hurry Love», «I Want You Back» eller «What’s Becomes Of The Broken Hearted»?

Drømmeskaperen

At Berry Gordy, som Kjetil Rolness hevder, var like viktig for nedbryting av raseskillet som Martin Luther King, er ingen dum tanke. Motown var nemlig en betydelig brobygger mellom svarte og hvite i en tidsperiode da amerikansk historie sakte men sikkert begynte å snu ryggen mot segregering og raseskille. En snuoperasjon som i disse dager kulminerer i USAs første svarte president som selvfølgelig vet å verdsette Motown kulturhistoriske betydning.

Smokey Robinson og Berry Gordy (Foto: Scanpix)Smokey Robinson og Berry Gordy (Foto: Scanpix)

Når det er sagt: Berry Gordy var først og fremst en ambisiøs fyr som hadde en drøm om skape et selskap som både genererte deilig hitmusikk og mer enn en neve dollar. Det var neppe tilfeldig at hans første hit på Motown-labelen het nettopp «Money (That’s What I Want)». En hit som la grunnlag for et musikalsk imperium verden knapt har sett maken til.

Eller sagt på en annen måte:

There ain’t no mountain high enough
Ain’t no valley low enough
Ain’t no river wide enough
To keep me from getting to you

Foruten å være Amerikas første svarte musikkmogul fikk Berry Gordy ungdommen til å danse rundt i gatene noe som igjen var med på å forløse så mange drømmer at selv sjefen sjøl må titte sjenert ned i bakken når han en gang i fremtiden tar i mot mannen bak alle drømmene.

Gratulerer med dagen!

Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Retrohue her

Les Lyttelua her

Finn alt innen musikk på Startsiden