- Beste siden 1968
Tom Skjeklesæther kårer årets beste musikk.
Tekst:
Årets 20 beste album:
1. Jamey Johnson: «That Lonesome Song»
Nashville har ikke levert fra seg en plate som går helt til topps på en Årets Beste-liste siden 1968 og Johnny Cash' karriereplate, «At Folsom Prison». I likhet med Cash stiller Alabama-sangeren/ låtskriveren Jamey Johnson seg utenfor de rådende trendene i Music City, samtidig som at han lager musikk som er forankret i en hard countrytradisjon. Hans tre ess
er en formidabel stemme, evne til å fortelle de riktige historiene og det musikalske valget å marinere helheten i ekspressiv pedal steel gitar. Nashville og vi andre kommer til å høre mye til Jamey Johnson i årene som kommer.
2. Ray LaMontagne: «Gossip In The Grain»
Ray LaMontagne har stemmen. Som griper fatt i deg på en slik måte at du faktisk tror på det han synger om. Det er det som er soulsang. LaMontagne utvider palletten med tungt blås og countryfolktakter på en tredjeplate som slår fast at han sikter seg inn på
«That Lonesome Song»
det lange løpet.
3. Ingrid Olava: «Juliet's Wishes»
Ingrid Olava (Brænd Eriksen) er årets norske nykommer og har laget en plate som kan være en av de aller fineste norske debutene noen sinne. Jeg så Ingrid Olava fremføre de fleste av disse sangene live på Bergenfest i våres og var vitne til en magisk time. Åpningssangen her, «Stars», er med god margin årets beste norske sang.
4. John Hiatt: «Same Old Man»
Når John Hiatt treffer grooven, slik han gjør på førstelåten her, «Old Days», er det bare å strekke armene i været. Hiatt forteller om læretida si på veien med noen av de originale bluesgutta. Det er morsomt, rørende og hardkokt på en gang. En veteran i kjempeform.
5. Onkel Tuka: «Hotell Hellman»
Flere og flere forstår prosjektet Håkon Ohlgren og hans drabanter har begitt seg ut på. «Hotell Hellman» er den andre plata i serien om Gud, Død & Kjærlighet. Bluegrass? Ja, men ikke på noen streng måte. Det er historiene som fortelles som spiller førstefele hele veien.
6. Marianne Faithfull: «Easy Come Easy Go»
Marianne Faithfull tar innersvingen på sine gamle mentorer i Stones med en plate som viser at det er fullt mulig å bli eldre i musikken uten å koble fra kvalitetskontrollen. På høyde med «Broken English». Sammen med Keef skrangler hun gjennom Merle Haggards triste og tunge «Sing Me Back Home».
7. Matthew Sweet: «Sunshine Lies»
Eksplosiv powerpop fra en gammel mester i faget. Gitarer og vokalharmonier som sitter som limet. Nesten så en skulle tro at gitarband har en fremtid.
8. Rodney Crowell: «Sex & Gasoline»
Rodney Crowell beviste sitt format som låtskriver allerede på 70-tallet. Etter at han pensjonerte seg som countrystjerne har han laget stadig mer helstøpte album. Her takler han tunge temaer som spiseforstyrrelser på gripende og velformulert vis. Kommer til Norge for konsert i vinter. Be there!
9. Pretenders: «Break Up The Concrete»
Chrissie Hynde har fått nytenning med en ny utgave av Pretenders; Jim Keltner spiller trommer for anledningen og Eric Heywood løfter sangene på pedal steel gitar. Rockens tøffeste kvinne tar nok en gang guttetingen i egne hender.
10. Daniel Lanois: «Here Is What Is»
Soundtrack til en dokumentar (med samme navn) om produsenten/musikerens musikalske filosofier og arbeidmetoder. Musikken står seg også uten bildene; Egenartet, kosmisk kanadisk musikk med pedal steel gitar i sentrum.
11. Brett Dennen: «Hope For The Hopeless»
Brett Dennen er en av de mest karaktersterke av den nyeste generasjonen amerikanske sangere/låtskrivere. Her aksentuerer han sin kjærlighet til latinske rytmer. Perfekt pop å fordrive mørketida med. «Make You Crazy» (med Femi Kuti) er årets radiohit på tross av at NRK (og selvfølgelig alle andre norske radiokanaler) har persille i øra.
12. Mudcrutch: «Mudcrutch»
Tom Pettys gamle band slipper sitt debutalbum, trettifem år etter at det begav seg. Akkurat slik det var å være barband i slengbuksenes amerikanske sørstater. Med publikumfavoritter som «Six Days On The Road» og «Shady Groove» på låtlista, upretensiøst og samtidig overlegent.
13. Gary Louris: «Vagabonds»
Gary Louris stemme er 80/90-tallsgenerasjonens egen Neil Young-variant. Ingen store avvik fra Jayhawks-formelen, men godsaker for oss som holder Minneapolis-bandet som et av de siste tyve årenes fineste.
14. Mavis Staples: «Live: Hope At The Hideout»
Platen som aller best symboliserer Barack Obamas seier i høstens presidentvalg. Frederick Douglas, Martin Luther King og Pops Staples applauderer stående.
15. Jimmy Webb: «Live And At Large (In The U.K)»
En av verdens mest spilte sangere/ låtskrivere setter seg ved flygelet og lar sangene (blant annet «Wichita Lineman», «Galveston» og «MacArthur Park») og historiene trille. En splendid time for alle som tror på sangen som kunstform.
16. David Byrne & Brian Eno: «Everything That Happens Will Happen Today»
To av musikkens smarteste lager musikk som ikke prøver å lure deg!
17. Ida Jenshus: «Color Of The Sun»
Ida Jenshus er landets fineste nye countrystemme. Her får hun premium musikalsk backing av Trøndelags A-lag i faget.
18. Øystein Sunde: «Meget I Sløyd»
Lenge siden en Øystein Sunde-plate har moret meg så mye også musikalsk. Bill Monroe hadde tatt norskkurs får å få med seg dette.
19. Ry Cooder: «I, Flathead»
Tredje utgivelse i Ry Cooders ambisiøse California-prosjekt, denne gang er fokuset sekstitallets bilrace og honkytonk-verden. Med ganske mye Ry-sang for de som savner den siden av musikken hans.
20. Jessica Lee Mayfield: «With Blasphemy So Heartfelt»
Ung sangerinne som glir inn på tampen av året med musikk som tar Mazzy Star inn i neobluesverdenen. Vi får høre mer fra henne når denne slippes i Norge på nyåret.
«Tell Tale Signs, Bootleg Series Volume 8 Rare & Unreleased»
Årets tre beste samlinger/ bokser:
1. Bob Dylan: «Tell Tale Signs, Bootleg Series Volume 8 Rare & Unreleased» (3CD/ DeLuxe Edition)
2. Diverse: «Take Me To The River/A Southern Soul Story 1961-1977» (3 CD)
3. Tom Russell: «Veteran's Day/The Tom Russell Anthology» (2 CD)
Årets nyutgivelser:
(opprinnelig utgivelsår i parentes)
1. Warren Zevon: «Warren Zevon» (1976)
«Warren Zevon»
3. Whiskeytown: «Stranger's Almanac» (1997)
Ett år på Boklista
Ny pris til Bjella 
Slutt for Lydverket