ABC Nyheter

Les kortversjonen av Motowns historie her.

Hvor ligger magien ved Motown?

Det er sjelden at et navn på et kommersielt plateselskap kan bringe frem så klare og hovedsakelig positive assosiasjoner som denne femtiåringen.Vidt forskjellige elementer skiller seg ut i minnet: Sort popmusikk, Little Stevie Wonder, bilfabrikker, vokalgrupper, The Supremes, borgerrettigheter, ung kjærlighet, samlebåndsvirksomhet, Holland/Dozier/Holland, studiomusikere, kommersialisering, Smokey Robinson, Berry Gordy, «What's Goin' On», 1960-tallet, 70-tallet, 80-tallet, Rick James, kjoler, penger, store egoer, Detroit, Los Angeles.

En æra og en sekk med assosiasjoner som rommer svært mye, men som likevel kan formuleres i ett ord: Motown.

Først og fremst business

Er Motown det ultimate soulselskapet? Neppe. Hva så med Stax, Atlantic, Philadelphia International, Curtom, Okeh, eller aller helst: De ti-tusenvis av større og mindre plateselskap som kvernet ut kvalitet til hitlister, dansegulv, bilradioer og obskuritetens mørke på seksti- og søttitallet?

Det er vanskelig å fullt ut forestille seg mengden av soulsingler som ble utgitt på små uavhengige labler, alle menneskene som var involvert, alle gledene, alle drømmene, alle skuffelsene, alle nedturene, den ulykkelige overgangen til nye epoker, alkoholismen, husløsheten, kjolene som ligger pakket ned med møllkuler som for å holde liv i en umulig drøm, alle de usolgte eksemplarene.

Det er dette som er soul.

Motown er først og fremst business. Motowns Berry Gordy så potensialet som lå i å strømlinjeforme de ville impulsene fra det unge, sorte Amerika, sette det i system, og selge det til hele Amerika.

Men hvilken business! Motown er en av musikkhistoriens sterkeste merkevarer. Det er det perfekte møte mellom kunst og kommers, et bevis på at det går an å analysere seg frem til kommersiell og kunstnerisk suksess.

Og Motown er verd all feiring.

Stormen fra paradiset

Heldigvis er det en viss vilje i det som nå heter Motown, til å fortsette å gi ut ny musikk, og ikke bare lene seg tilbake på tidligere bedrifter. Men det er nok svært, svært vanskelig ikke å la seg overvelde av stormen fra paradiset, det vil si soulmusikkens gullalder - dirringen i historiens kraftlinjer.

En ung variant av låtsriveresset.

Å drive Motown i dag, er som å forpakte en gård - og det kan nå være lov å si at vi neppe vil få oppleve liknende til denne storhetstiden for populærmusikken, enten det dreier seg om det bastante hitsoundet fra før 67 eller de mer modne og utforskende albumårene deretter.

Men hva var det som gjorde Motown til Motown?

Artistene var eksepsjonelle, men det var de over hele USA på den tiden. Og klimaet for ungdomskultur var godt. Selve nøkkelen til den første Motown-suksessen lå nok i måten de arbeidet frem sine hits. Payola og aggressiv markedsføring er nå et aspekt ved det hele, men veien frem til platepresseriet var preget av nennsomt arbeid og nitid analysering. Ikke ulikt måten forrige tiårs popfabrikker, som den i Brill Building i New York, der låtskriverne satt på sine knøttsmå kontorer med noen nedslittte pianoer, blanke noteark og knappe deadlines.

I Detroit het låtskriverparene (for man jobbet best i team) Brian og Eddie Holland & Lamont Dozier, det var Norman Whitfield og Barrett Strong, det var Nick Ashford og Valerie Simpson, men også enestående artister og låtskrivere som Stevie Wonder, Smokey Robinson, og av og til også sjefen sjøl, Berry Gordy. Hver uke skrev de og spilte inn demoer for potensielle låter, så mange de rakk å skrive ferdig, alle klart formet etter hvilke låter som var populære akkurat der og da.

Kvalitetskontroll og uforglemmelige hits

Hver fredag morgen var det så møte med kvalitetskontrollen - der man kom frem til hitpotensialet i hver enkelt låt. Her ble det bestemt hvilke låter det var noen vits i å gå videre med, og så var det spørsmålet om hvilken artist låten skulle fordeles til. Gordy hadde vetorett. Backingtracket ble raskt spilt inn av de ypperlige musikerne som til enhver tid var tilgjengelige. Her var ingen tid å miste.

Det sier seg selv at de mer ekspresjonistisk anlagte låtskriverne ofte fikk sine mesterverk i retur, og når soulmusikken begynte å få vinger i siste halvdel av sekstitallet, fikk denne metoden å vurdere låter på kraftige skudd for baugen. Albumet, stemningen, konteksten, helheten ble viktigere enn enkeltsangen. Men frem til dette, var det en fantastisk metode å kryste ut gull, dollar og popkunst med svært enkle virkemidler.

De konsekvent velskrevne låtene var ikke bare prisgitt de sublime basslinjene til James Jamerson, den overbevisende vokalen til Levi Stubbs, eller tamburinslagene til Jack Ashford fra bandet The Funk Brothers. Soulmusikk - og pophits, handler også i stor grad om å klare og formulere et enkelt, virkningsfullt og poetisk budskap, som synker inn i lytteren umiddelbart, men også gir avtrykk som blir værende: fra dyp sorg til dansende lykke.

I tillegg til de ovennevnte komponister utfylte mindre kjente navn som Hank Cosby, Sylvia Moy og Clarence Paul rekka av medarbeidere som skapte den drømmen en Motown-låt innebar.

Resultatet ble en uforglemmelig rekke hits, men minst like mange fantastiske fiaskoer. De store CD-boksene som tar for seg hvert enkelt år i Motowns historie er verdt hver bidige krone, og gir et klart innblikk i hvordan soulsjangeren utviklet seg utover sekstitallet, og hvordan låtskriverne utnyttet sitt materiale. Det er overveldende mange låter, hver eneste A- og B-side er representert, og det er lett å bli rammet av Stendhalsyndromet under avlytting; her er så mange bankende hjerter, dansende sko og trillende t tårer at man nær blir utmattet av alle inntrykkene.

Men det er jo også derfor vi lever.

Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Retrohue her

Les Lyttelua her

Finn alt innen musikk på Startsiden