ABCNYHETER

Mac Rebennack alias Dr. John (født 1941) er selve personifikasjonen av New Orleans' rike musikalske tradisjoner av karneval, begravelsesmarsjer, jazz, gospel, blues og voodoo. Han føyer seg inn den fornemme rekken av magiske pianister som teller navn som Jelly Roll Morton, Archibald, Professor Longhair, Tuts Washington, Fats Domino, Huey «Piano» Smith, James Booker og Allen Toussaint.

Han var en lokal legende som låtskriver, gitarist og bakmann i New Orleans-rock'n'rollens gullalder allerede på 50-tallet, i en lyssky nattklubbverden som var beryktet. En gang han skulle redde sin vokalist Ronnie Baron fra en bevæpnet angriper i et sjalusidrama, fikk unge Mac skutt løs en finger som ble hengende i tilstrekkelig med hud til at den kunne sys på igjen. Men han kunne ikke spille så heftig på gitarstrengene lenger, så derfor skiftet han til piano som hovedinstrument. Noen år senere ble han sendt til et føderalt fengsel i Fort Worth, Texas for å sone en narkodom. Det var i disse årene da statsadvokat Jim Garrison - han som senere leverte rapporten om Kennedy-drapet - drev razziaene som stengte mange av de viktigste musikklubbene i New Orleans. Garrison oppklarte ikke Kennedy-drapet, men han tok knekken på den lokale R&B-scenen i New Orleans.

Startet på nytt

Det var derfor Mac Rebennack dro til California i 1965 for å starte på nytt i musikkbransjen. Han ble studiomusiker i Los Angeles sammen med flere andre New Orleans-musikere i eksil. På terskelen til hippietiden omskapte han seg selv som den musikalske voodoodoktoren «Dr. John The Night Tripper» i fulle Mardi Gras-pontifikalier med masker og fjærdrakt.

«City That Care Forgot»

På tiloversbleven studiotid fra en Sonny & Cher-session fikk han spilt inn milepæl-albumet «Gris-Gris» som kom ut i 1968, med en nyskapende blanding av New Orleans R&B, voodoo mystikk og psykedeliske studioeffekter. Sterkere kunne han ikke påbegynne sin tjeneste som New Orleans' musikalske ambassadør i den internasjonale rockverdenen.

40 år etter har en lang, lang rekke av album, konsertturneer og sessionbidrag til andre musikere gjort ham til et slags allemannseie. I de senere årene har selvfølgelig hans kjærlighet til byen og befolkningen vært preget av sorgen og raseriet over hva som skjedde etter Katrina-katastrofen. Dette er ikke mindre til stede på «City That Care Forgot», sommerens album med Dr. John og hans band The Lower 911, som består av Herman Ernest III på trommer, David Barrard på bass og John Fohl på gitar.

Arven etter Bush

Vreden og harmen med hudflettingen av Bush-epokens amerikanske politikere og grådighetskapitalister preger albumet, på en måte som kunne vært en Gil Scott-Heron verdig. Likevel er albumet også svært personlig med tekster som handler om de evige spørsmål om kjærlighet og mellommenneskelige forhold, formidlet i doktorens usvikelige kreolske og funky gumbo-språk. Her er flere lysende navn blant gjesterartistene: Eric Clapton, Ani DiFranco, trompetisten Terecne Blanchard og zydecostjernen Terrance Semien, sistnevnte på kampsangen «Save Outr Wetlands».

Et høydepunkt er «Promises, Promises», en sarkastisk politikerhets i duett med Willie Nelson, som melodisk høres ut som en barnesang á la The Neville Brothers' «They All Axed For You». En sugende voodoo-funky låt som «Dream Warrior» er en overbevisende oppdatering av stilen fra «Gris-Gris»-perioden på slutten av 60-tallet.

Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her