ABCNYHETER

I feil retning

Årets utgave av freakshowet, som visstnok skal være verdens største i sitt slag, er det 53. i rekken. Og absolutt ingenting tyder på at det går i riktig retning. Snarere tvert i mot. Foretakendet har nå nådd en slik kvalitetsmessig avgrunn at Irland, Europas udiskutabelt fremste eksportør av ordentlige sanger og sangere, velger å sende en kalkun som sitt lands representant. Tydeligere kan det ikke sies. Alle fortøyninger til begrepet musikk er kappet.

Du vet hvor det bærer og hva det dreier seg om når det første NRKs kommentator lirer av seg er at den ene serbiske programlederen er valgt til hjemlandets best kledde kjendis. I Eurosongs univers er alt snudd på hodet, irrelevant triviainformasjon fremføres som essensielle budskap.

I tråd med den tragiske utviklingen i TV-verden de siste årene har også Eurosong blitt utvidet til en nasjonal og internasjonal realityserie, med endeløse kvalifikasjonsrunder og et ras av omkringliggende presentasjonsprogrammer.

For noen dager siden brakte NRK et portrettprogram av den norske deltageren, Maria Haukaas Storeng (28), med et innhold som skulle tilsi at artisten hadde hatt en lang og oppsiktsvekkende karriere. Virkeligheten er altså at Storeng har deltatt i et lite antall sangkonkurranser med Idol som karrierehøydepunkt. Dette gjennomføres med gode miner av en lisensfinansiert statskanal som aldri så seg i stand til å lage et portrettprogram om Joachim 'Jokke' Nielsen!

Det virkelig tragiske er altså at mens norsk populærmusikk, norsk rock og norske sangere- og låtskrivere befinner seg i en kreativ gullalder, velger NRK å satse de aller, aller største ressursene på å holde i live et TV-program som alle vet er hundre prosent verdiløst i forhold til hensikten: Å spre internasjonal kulturell forståelse og kommunikasjon. Selvfølgelig er det konkurranseelementet som bærer Eurosong, blant annet hvem som gir hvem stemmer og den innbyrdes rangeringen av naboland. Man kan jo leke med tanken på hvordan dette freakshowet hadde blitt mottatt blant TV-seerne om det ikke hadde munnet ut i stemmegivning. Om det bare skulle ha blitt sendt som et ordinært pan-Europeisk musikkunderholdningsprogram.

Uten betydning

Fra tid til annen kaster NRK, og andre som er involvert i elendigheten, all skam til side og oppfordrer eliten av norske sangere og låtskrivere og artister til å stille opp for Eurosong. De bør alle legge seg på minne det ABBAs Björn Ulvaeus sa til VG i går, tirsdag:

Ifølge Björn Ulvaeus (nr. 3 fra venstre) var Grand Prix-seieren i 1974 uten betydning for bandets videre karriere (Foto: Universal Music)

Denne uttalelsen bør sees i lys av at alle Eurosong-forsvarere alltid kommer trekkende med ABBA som et eksempel på konkurransens betydning for internasjonal karrierebygging.

De siste årene har mulighetene for å slippe til på TV for seriøse norske artister blitt stadig færre. I NRK og TV2 hersker oppfatningen om at musikk på TV er dårlig TV. Om det ikke dreier seg om artister som er store nok kjendiser eller om presentasjonen altså kan kobles opp til en eller annen krystet konkurranse.

Ikke verdig en TV-opptreden

Det sier det meste om situasjonen vi er oppe i at Roy Lønhøiden, som de siste fem-seks årene har sluppet tre album med musikk som kritikerne har vært enige om har satt ny standard for norskspråklig folkemusikk, så langt ikke har blitt funnet verdig til å fremføre sangene sine på NRK TV.

Det er ikke artistene det er noe galt med i denne situasjonen. Det er TV-kanalene som er for feige, for inkompetente, for late. Selvfølgelig går det an å lage glitrende TV med kvalitetsmusikk i fokus. Hvorfor skal det være så vanskelig å se og lære av BBC og Jools Holland?


Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her