Veteraner og ferskinger på SXSW
(ABC Nyheter/Austin,Texas) Forsiden på Austin Chronicle, Texas-hovedstadens toneangivende gratis ukeavis, prydes i dag av et svært ladet fotografi, en kommentar både til den aktuelle politiske situasjonen i USA og den lokale rockkulturelle statusen. Bildet viser tre svarte forretningsmenn, med stresskofferter, elektroniske time-managere og velvalgte slips, på vei ut av en heis. På høyre side star en eldre, skjeggete hvit heisfører i rød uniform.
Her fra fjorårets opptreden på Øyafestvalen (arkiv)
Roky vant pris
40 år etter at det begav seg vant Erickson i går kveld prisen som «Årets musiker» under den årlige seansen Austin Music Awards. For bare noen få år siden ble Erickson ansett som Austins egen Syd Barrett, fortapt til narkotika-relatert sykdom for alltid. Takket være betydelig innsats fra sin egen yngre bror, Sumner, har Roky lykkes å ta seg ut av pasienttilværelsen og har tatt tilbake myndigheten over sitt eget liv.
Nå reiser han verden rundt (han spilte blant annet på Øya i fjor sommer) og understreker at han virkelig er den visjonære og banebrytende rockeren som bare legenden om han hevdet i flere tiår. Senere i dag feirer Roky seireren som årets Austin-musiker på legendariske Threadgills World Headquarters med sin årlige iskremfest, der blant annet Sonic Youths Thurston Moore og ... And You Will Know Us By The Trail Of Dead ventelig vil være med på å heve støynivået.
Ved siden av Roky var gårsdagens store vinnere rockbandet Spoon, den tidligere Muddy Waters-pianisten Pinetop Perkins (godt over 80 år) og den nevnte bluesgitaristen Gary Clark Jr.
Foran gjennombrudd
Beste austinske nykommer er punkpsykedelia-trioen White Denim, som på bakgrunn av bare én (1), nå utilgjengelig, vinylsingelutgivelse har lykkes med å få stort oppslag i både Rolling Stone Magazine og i dag også er på fronten av musikkbilaget til Austin American Statesman. Vi regner ikke med at det nødvendigvis blir lett å komme seg inn på White Denims showcaser de neste dagene. Men MySpace-låtene deres tyder på at det kan være verdt å slå seg inn.
Under alle omstendigheter er den potensielle suksesshistorien til White Denim svært illustrerende for tempoet i dagens rockbransje. I morges var redaktøren i det amerikanske rockbladet Spin gjest på den lokale radiostasjonen KGSR, der han snakket om at på grunn av Internett så rekker ikke blader som Spin å få artister på forsiden før de allerede har gått AV moten.
Reflekter over det mannen sier! Han brukte et band som pryder magasinets forside i marsnummeret som eksempel. New York-bandet Vampire Weekend slapp sitt debutalbum tidligere i år, blant annet til mucho applaus i norsk presse. Det faktum at bandet nå pryder Spins forside, beskrives av Spins redaktør som deres comeback!?!
Lukkete selskaper
Ellers er det såkalte Day Parties, lukkede selskaper der du trenger egen invitasjon, som gjelder her. Et firma skryter av at de har ansvar for 117 slike parties i løpet av disse fire dagene. Parties der rike firmaer og/eller sponsorer sørger for det rette utvalget rockcelebriteter som spiser og drikker seg gratis gjennom opptredener til up-and-coming-artister. Det gjelder altså å være in with the in-crowd. En oppgave jeg ikke unner noen å ta fatt på. La oss håpe at noen av de mange norske artistene som spiller her, deriblant Bjørn Torske, DiskJokke, Lindström, Kim Hiorthøy og Silje Nes, lykkes med å snike seg inn i et ubevoktet øyeblikk. Det kan være nøkkelen til tre minutter i spotlighten.
For å sitere Hank Williams, «If the good Lord's willing and the creeks don't rise», er vi tilbake på samme plass her på ABC Nyheter med ytterligere en rapport fra SXSW i morgen.
Les også: Fire kvelder i rockens tegn
Bombemannens ensomme ferd
Kan bli regnet som både tilregnelig og utilregnelig
Avgjør trolig tvangsinnleggelse fredag