Musikk-klikk: Marte Heggelund

Litteraturelsker platedebuterer og ønsker seg alle norske kvinnelige musikere samlet i ett eneste stort band.

Marte Heggelund (25) fra Rypefjord i Hammerfest slipper i dag sitt debutalbum «I Abide», hvor hun blant annet refererer til sitt litterære forbilde, den amerikanske modernisten William Faulkner.

Nå i vår avslutter platedebutanten mastergraden i moderne, engelsk litteratur ved Universitetet i Tromsø.

Singelen «Founder of All» har snurret og gått på radioen en stund. Og nå er albumet endelig i butikkene.

- Hvordan vil du beskrive musikken din?


- Ærlig, lavmælt, melankolsk - men leken. Jeg håper den føles tilgjengelig for alle, men at den har nok substans til at de som ønsker å gå i dybden skal synes det er verdt anstrengelsen.

- Hva var det som fikk deg til begynne å spille musikk?


- Jeg har alltid vært veldig glad i musikk og litteratur. Da jeg skjønte at verdenene kunne kombineres bestemte jeg meg for å finne ut av pianoet. Men var vel egentlig da jeg var 11 og tvang faren min til å lære meg John Lennons «Imagine» ved hjelp av play/pause/rewind-teknikken på kassettspilleren at jeg skjønte at musikk var noe jeg ville holde på med.

- Hva er viktigst av tekst eller melodi, og hvorfor?

- Det mener jeg er et gjensidig avhengighetsforhold. Når jeg skriver låter selv, lager jeg tekst og melodi samtidig, og prøver å få begge deler til å utfylle og forsterke den følelsen eller tanken jeg prøver å formidle. Jeg har alltid vært glad i å lese andres låttekster og henger meg ofte veldig opp i spennende ord og vendinger.



- Hvilken låt er du mest fornøyd med og hvorfor?

- Oi.. Det blir vanskelig. Jeg har jo et veldig personlig forhold til alle sammen, naturlig nok. Oslo-trikken i «Confirmation» syns jeg gjorde den låten ekstra spennende, tittel-låten syns jeg blir bedre og bedre for hver gang jeg hører den, og «Scratching The Stitches» har jeg kanskje et ekstra spesielt forhold til - den har også vært med meg lengst.

- Hvorfor skal publikum kjøpe musikken din?

- Helst fordi de synes cden inneholder gode melodier og fine tekster i et smakfullt arrangement. Eventuelt fordi den er billigere enn en tre poser Nidar Favoritter, og mye sunnere.

- Hvilket forhold har du til nedlastning?

- Det har jeg faktisk ikke noe forhold til. Men jeg oppdaget iTunes her i vinter (jeg er litt treg på sånt), og det fant jeg ut at var helt genialt.

- Utvid bandet med fritt valg av musikere - hvilke?

- Marit Larsen, Marion Ravn, Elvira Nikolaisen, Mira Craig, Marte Wulff, Marthe Valle, Karin Park, Helene Bøksle, Maria Mena, Lene Marlin, Maria Solheim, Ane Brun, Unni Wilhelmsen + +... Vi skulle kalt bandet «Jentefreden».

- Hva er din beste og verste konsertopplevelse (som artist)?


- Det var veldig gøy å spille hjemme i Hammerfest i jula. Det var fullt hus og stormende jubel og flere sang faktisk med på låtene. Jeg tror jeg har noen gode ambassadører i nord.

- Den motsatte opplevelsen var vel da jeg spilte i etasjen over Timbuktu i høst. Jeg hadde egentlig mer lyst til å rocke med rytmene som ristet i veggene enn å prøve å høre noesomhelst ut av monitoren. Men moro var det uansett. Iallfall etterpå.

- Hvilken film hadde du helst sett at noe av musikken din utgjorde soundtracket til?

- Det hadde vært kult å hatt med musikk på en av favorittfilmene mine, men jeg tviler på at den hadde gjort seg noe særlig på verken «Cinema Paradiso» eller «Apokalypse Nå». Men en av låtene mine har faktisk vært med i en film allerede - «Sinus». Når jeg tenker meg om er vel kanskje det en litt merkelig kombinasjon det óg...



- Hvilke artister eller band burde folk få opp øynene for (utover deg selv)?

- Anna Ternheim, Thåström, Washington og Christian Ekeland anbefaler jeg mer enn gjerne.

-

Hva er din beste og verste konsertopplevelse (som publikummer)?


- Jeg inviterte faren min med på Simon&Garfunkel-konserten i Oslo Spektrum i fjor sommer. (For en gangs skyld en litt kreativ bursdagsgave.) Det var veldig spesielt å se de live etter å ha vokst opp med så mye av musikken til Paul Simon.

- Ellers tror jeg at jeg begynner å bli gammel. Det har vært flere konserter jeg har gått fra fordi jeg har syntes musikken har vært altfor høy.

- Hvor stor er platesamlingene din?

- Den er ekstremt liten. Jeg er nok litt nerdete der. Jeg får total hang-up på enkelte låter og hører de om og om igjen uten å tilføre så mye nytt. Men generelt hører jeg ikke veldig mye på musikk.

- Hvor mange låter har du på MP3-spilleren?

- Jeg fikk endelig kjøpt meg mp3-spiller i høst for å lytte nøye igjennom råmikser til plata mi. Etter at jeg sletta de, tror jeg kanskje det er 10-15 låter igjen..? Men halvparten av de er egentlig bare i veien.

3 CD'er du hører på nå (evt. nylig la inn i MP3-spilleren) og hvorfor?
-

Jeg har låter fra Jan Garbareks «Officium», Arvo Pãrts «Für Alina» og Kate Bushs «Aerial» på mp3-spilleren nå. Selv om det er temmelig forskjellige uttrykk er alt utrolig vakker og følelsesladet musikk som man bare kan forsvinne inn i. Et deilig avbrekk fra resten av verden når man skulle trenge det.

- Største bomkjøp?


- Den nye PepsiMaxen med cappuccinosmak. Ok, det er kanskje ikke en CD-plate - men musikk kan ikke bli i nærheten av så ille, så den fortjener topp-plasseringen.

- Umiddelbare planer?


- Først og fremst kommer cden min ut i hyllene den 27. mars. Så følger vel litt promoarbeid med den de nærmeste ukene, og så får vi se. Utrolig spennende blir det iallfall!

Mer i Neste Klikk:

Musikk-klikk (en lang rekke norske artister har vært med i vår spalte)