Number Seven Deli
Number Seven Deli er ute med sitt andre album. Neste Klikk har stilt bandet banebrytende spørsmål om deres musikk og andres musikk.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
Tekst:
Rune Berg er låtskriver, produsent og gitarist, og Johnny Pamar Hide er vokalist, gitarist og medlåtskriver på låta «Two and One», på den forestående utgivelsen «Seconds» som slippes mandag. (Per Amund Solberg spiller bass og står for stryker- og saksofon-arrangementer, men er ikke med i dette intervjuet.)
Så, hvordan vil dere beskrive musikken deres?
Johnny:
- Smekker, sprudlende og intelligent pop-musikk som ikke er egnet til annet enn å nytes i lange og gode drag. I ro og fred eller på dansegulvet.
Rune:
- Melodibasert, rytmisk samtidsmusikk. Hovedfokuset er på et drivende komp, personlig uttrykk og glitrende melodier. Både arrangementsmessig og tekstmessig er det viktig at låtene skal slippe å gå omveien innom hjernen før den setter seg i hjertet og magen.
- Kompliserte flinkis-arrangementer og «se-hvor-mange-ord-jeg-kan»-lyrikk prøver vi å unngå, da dette kan gjøre folks tilnærming til musikken vår intellektuell i stedet for instinktiv og emosjonell. Ikke dermed sagt at man ikke skal utfordre lytteren og hele tiden presse grensene for å se om de kan tøyes...
Hva fikk dere til å begynne med musikk?
(Foto: Daniel Voldheim)
-
Det begynte vel med en veldig fascinasjon for musikk fra barnsben av. I mitt oppvekstmiljø var det ikke noe særlig kultur for å spille noe annet enn tuba, kornett eller fotball, så jeg kom sent i gang med de praktiske sidene ved musikken.- Jeg hadde en drøm om å få prøve ut om jeg dugde til det på ett eller annet vis, så jeg søkte musikklinja på Rønningen Folkehøgskole i Oslo for å synge. Jeg havnet da på rom sammen med Rune, som mente at en vokalist også bør spille gitar eller piano. Gitar var billigst og ser tøffere ut, så siden den gang har det vært det jeg har brukt tiden min på. Synge og spille gitar altså.
Rune:
- Har alltid visst at jeg skulle drive med musikk, uvisst av hvilken grunn, og har på sett og vis «drevet» med det siden jeg ble gammel nok til å tenke selv, enten i fantasien eller i den virkelige verden.
- Number Seven Deli møttes på Rønningen folkehøgskole i '95 og oppdaget raskt et nært musikalsk slektskap, men startet ikke offisielt opp bandet før to år senere.
Hva er viktigst av tekst eller melodi - og hvorfor?
Johnny:
- Jeg synes at enhver god melodi blir ødelagt dersom teksten er noe drit, mens en god tekst sjelden eller aldri kan få en i utgangspunktet elendig melodi til å bli bra. Det beste er om begge deler samsvarer på et høyt nivå, at de jobber sammen og gjør begge deler enda mer spesielle.
- For min del er tekster fryktelig vanskelig og en prosess som tar lang tid; noen tekster forandrer jeg på selv etter de har kommet ut på plate. Har i det siste hatt stor glede av å jobbe med teksforfattere, for det gir meg en stor frihetsfølelse i forhold til å skrive melodier, spør meg ikke om hvorfor, for det aner jeg ikke.
Rune:
- Disse henger uløselig sammen; underbygger hverandres kvaliteter eller gjør hverandre dårlige. Personlig bruker jeg rundt regnet 20 prosent av tiden på melodisnekring og resten på tekstforfatting.
- Men hvis jeg likevel måtte velge bort enten melodi eller tekst i all popmusikk, hadde jeg nok valgt sistnevnte.
Hvilken låt er dere mest fornøyd med - og hvorfor?
- Av låter som er aktuelle akkurat nå er det «A Sudden Change Of Heart». Den har sterk melodiføring og tekst, og den låter utrolig energisk på plate og live
.
I forhold til det vi har gjort tidligere er den noe nytt og er derfor den første låta på plata. Den markerer et skille mellom det vi har gjort tidligere og nå. Helt topp!- Har ellers store forhåpninger til et par låter, som ennå ikke har kommet lenger enn til eget hode, som jeg tror kan være med å utvikle soundet vårt i ytterlige spennende retninger.
Rune:
- «A Sudden Change Of Heart», fordi den representerer et veiskille for Number Seven Deli. Den er råere, naknere og inneholder elementer vi ikke vanligvis befenger oss med. Teksten er allmenngyldig, men likevel veldig personlig og betyr mye for meg.
- Dessuten er soundet noe av det feteste og mest outrerte vi har gjort.
Hvorfor skal publikum kjøpe musikken deres?
Johnny:
- Vår musikk bør være i din hylle fordi du elsker den! Kjøp og få bekreftelse.
Rune:
- Det er melodiøst, det er tøft, det er skjørt, arrangementene er frodige og detaljrike, det er innovativt produsert, det varierer fra de dypest drivende dronerockerne til særdeles spake personlige beretninger. Vokalprestasjonene er blant våre beste noensinne og soundet er usedvanlig fett og varmt.
Hvilket forhold har dere til nedlastning?
Johnny:
- Laster ikke ned musikk selv fordi jeg synes det er noe ekkelt ved det. Er jo klar over at det finnes masse lovlige nettsteder, der du kan betale for musikken du laster ned, men foretrekker å ha coveret i hånda der jeg kan lese litt og se på bilder og sånne ting.
- En stor, fin vinylplate er noe av det vakreste jeg vet.
Rune:
- Laster ned stadig mer musikk fra nettet, men betaler alltid for det. iTunes er definitivt hyppigst brukt. Foretrekker imidlertid CD eller LP på grunn av den overlegne lydkvaliteten.
Utvid bandet med fritt valg av musikere - hvilke?
Johnny:
-
Oj! Måtte hatt et snev av guddommelige evner for å vekke opp noen som dessverre er døde, men ville kanskje sett omtrent slik ut:- Badfinger på vokal, CSNY og The Staple Singers på kor, Rick Danko på bass (og litt vokal kanskje?), Steve Earle og Jimmy Page gitarer, Jan Johansson på tangenter, Ringo Starr og Jim Keltner på trommer og til slutt Brass Bros på blås. Det tror jeg hadde blitt et frekt og freidig band. Og så kunne jeg spille tamburin.
Rune:
- Cornelis Vreeswijk skriver tekstene og Beethoven komponerer musikken. Carol Kaye trakterer bass, Robert Johnson og Peter Green gitar, Jan Johanson og Garth Hudson keyboards, Bob Dylan og Nina Simone deler på hovedvokalen, CSN korer og Ringo Starr sitter bak trommene.
- Selvfølgelig fordi han er tidenes mest betydningsfulle og annerledestenkende rocketrommis (han har noen groover som er så unike at de til alt overmål fungerer som melodiske hooklines, for eksempel på «Come Together», «Ticket To Ride» og «A Day In The Life»), men egentlig mest fordi han virker som en skikkelig god kompis.
Hva er deres beste og verste konsertopplevelse som band?
Johnny:
- Beste tror jeg er konserten vår på Molde Jazz-festival i 2003. Fordi den var både god og trist på samme tid. Det var siste jobben vi gjorde med den originale besetningen, noe som gjorde det spesielt (som ikke det var merkelig nok i seg selv å spille på en Jazz-Festival).
- Det var på forhånd bestemt at Asbjørn kom til å forlate bandet og det er vel alltid godt å avslutte mange år sammen på topp, vil jeg tro. Noe vi absolutt gjorde! Foran et fullsatt «Tapperiet» i ca. 40 VARME grader gjorde vi den beste jobben på hele turneen. Den gode følelsen en får når det har gått jævlig bra blanda med det vemodige gjorde det hele veldig spesielt. Kjenner følelsen i magen ennå når jeg tenker tilbake.
- Og den verste tror jeg hele bandet er enige i må være i en bunker i Østmarka i Oslo. Noen luringer hadde funnet ut at det var en glimrende idé å lage en fest ute, i der i forbindelse med førpremieren på «Star Wars: Episode I». De hadde samla tre-fire band, en haug med raringer som drev med rollespill og mer brennevin enn jeg har sett noen gang.
- Bandene spiste mat fra Flamenco Pizza, spilte konserter for hverandre og hadde noe som til forveksling kunne minne om en drikke-seg-til-døde-konkurranse.
- Rollespill-gjengen sloss med hjemmelagde lys-sabler og grilla døde dyr på spidd i skogen et sted, de var i alle fall ikke på konserten. Vi fylte gitarkassene med stjålet sprit og stakk av, mens manageren vår måtte komme etter med gitarene.
- Dagen etterpå våkna jeg under skrivebordet til den nevnte manageren med svart gaffa-tape surret rundt hodet, hadde visstnok hadde hatt mitt eget rollespill på nachspielet. Hvem jeg hadde vært? Joda, Darth Vader…
Rune:
- Den verste må være konserten vi holdt inne i en bunkers på Oppsal i Østmarka '99. Landets ivrigste Sci-Fi-nerder hadde spilt laiv-rollespill tre dager til ende for å markere den nyutgitte «Star Wars: Episode 1».
- Men alle var dypt inne i karakterene sine da vi spilte, og dermed mye mer opptatt av å helsteke gris over åpen flamme i steinalderkostyme enn å se Number Seven Deli. Vi ble stående inne i fjellet og drikke oss dritings og spille for hverandre.
- Gode opplevelser er det flust av, men ett av de største høydepunktene var nok Salamanderparken i Kristiansand under Quartfestivalen. Etter oss spilte Elliot Smith med band en aldeles fantastisk konsert som gjorde kvelden fullkommen.
Hvilken film hadde dere helst sett at noe av musikken deres utgjorde soundtracket til?
Johnny:- Kan jeg velge en serie i stedet? Med fare for å bli for opphengt i Sci-Fi her, må jeg si «Battlestar Galactica». Sesong to er nesten ferdig i USA nå og jeg har skaffa meg første halvdel til dyre dommer på spesial-import. Fra piloten, gjennom sesong en og første halvdel av sesong to er det helt perfekt! Dystrere enn «Brand»og like livlig som «The Office». Og masse feeeete romskip som flyr rundt og bedriver stjerne-krig. Noen som har nummeret til en eller annen som organiserer rollespill forresten…?
Rune:
- Gudfaren-trilogien. Definitivt! Treeren også, hvis de andre to var opptatt.
Hvilke artister eller band burde folk få opp øynene for (utover dere selv)?
Johnny:
- Her til lands bør en se opp for Lavie Hassani og The Soft Rebels. Dessuten, gi Thom Hell den oppmerksomheten han fortjener. Og selvfølgelig Susanna & The Magical Orchestra!
Rune:
- Av nye norske artister vil jeg fremheve Captain Walker, Dylan Mondegreen og tyrkisk-norske Hakan Markussen.
Hva er deres beste og verste konsertopplevelse som publikummere?
Johnny:
- Reigning Sound på Mono for 3 år siden var fantastisk! En kombinasjon av en god dag, den totale overraskelse fordi jeg aldri hadde hørt om bandet før, enormt energisk scene-opptreden, kanon låter og akkurat passe alkohol-inntak gjorde den minneverdig.
- Verste er vanskeligere, har vært på så fryktelig mye dårlig. Nevnes må en gang Lillebjørn Nilsen trakk frem fela på Justisen for noen år siden. Han satte i gang med å spille foran intetanende øl-gjester en torsdags kveld. Han er mye flinkere på gitar for å si det slik. Ellers har jeg sett både Turboneger og Mayhem.
Rune:
- Svaret på begge spørsmålene er det samme: deLillos på Keiseren i Ålesund høsten '93; en flott konsert med et revitalisert band midt inne i sitt store comeback. Den kvelden så starten på mitt første langvarige kjærlighetsforhold.
- Men midt i jubelen over tingenes utmerkede tilstand dundret jeg halsen inn i hånden til en medpublikummer, med katastrofale konsekvenser. Dagen etter skulle jeg nemlig synge på fylkesfinalen i Ungdommens kulturmønstring, og det gikk ikke så bra. Lokalavisen Øy-Blikk slo i krigstyper fast at Bergs kulturmønstringsfiasko skyldtes den medisinske tilstanden «albue mot strupehodet».
Hvor stor er platesamlingene deres?
Johnny:
- Ved opptelling viser det seg at jeg har ca. 750 CD-er, 240 LP-er og 120 vinyl-singler.
Rune:
- Cirka 400 LP-plater, 200 CD-plater og et ukjent antall nedlastede album på PC-en.
Hvor mange låter har dere på MP3-spilleren?
Johnny:
- Finner den ikke igjen og husker ikke helt hvordan det lå an.
Rune:
- Ingen. Har ikke MP3-spiller.
3 CD'er dere hører på nå (evt. nylig la inn i MP3-spilleren) og hvorfor?
Johnny:- Led Zeppelin III. Fordi rock ikke kan gjøres bedre eller mer overbevisende. Number Seven Deli «Seconds». Ingenting er som å være fryktelig fornøyd med seg selv og de gutta du er mest glad i i hele verden. Og Townes Van Zandt «Our Mother The Mountain». Verdens beste låtskriver og en formidler med sjel. Vakkert, mandig og skjørt. Mannens beste album som jeg må høre på med jevne mellomrom.
Rune:
- De tre nyligst nedlastede platene er The Dukes of Stratosphear: «Chips from the Chocolate Fireball», Jan Johanson: «Jazz på Svenska» og Dolly Parton: «Favoritter».
- Førstnevnte hadde jeg et intenst kjærlighetsforhold til i yngre dager. Det er fremdeles en glimtvis fantastisk plate, men noe variert og kanskje litt vel sekstitallsinspirert. «Jazz på Svenska» er en moderne klassiker; tåredryppende melodier fremført av en av vår tids største instrumentalister. Dolly Parton på sin side synger usedvanlig bra, skriver melodier som vil bli stående lenge etter at hun selv er borte og tekstene er pinadø knallbra de og.
- I tillegg er hun det mest sexy mennesket jeg vet om som er gammel nok til å være bestemoren min. Da får det heller stå sin prøve at noen av innspillingene lider av å være spilt inn på åtti- og nittitallet.
Største bomkjøp?
Johnny:- Sting «Fields Of Gold 1984-1994». Trenger vel ikke si så mye mer om det. Ok, ville imponere ei jente og var ung og tydeligvis fryktelig usikker.
Rune:
- I et tungt nostalgianfall endte jeg opp med å laste ned T'Paus «China In Your Hand» (det er så lett å la seg rive med på iTunes, det er liksom ikke ekte penger involvert). Og selv om tittellåten gjorde susen der og da, var resten av albumet på sitt beste forglemmelig.
Umiddelbare planer?
Johnny:
- Ut og kjøre akebrett med datteren min! 100 cm med snø krever snø-racer stor nok til to og en passe stor bakke. Skal bli snø i nakken og underbuksa i dag også!
- Deretter setter vi i Deli oss i bilen og kjører rundt om i landet for å spille for guttene og jentene der ute, alle er herved invitert til festen!
Rune:
- 13. mars kommer vår andre plate, «Seconds», i kjølvannet av dette blir det norgesturné. Og alt annet som følger med. Blant annet å reise rundt for å svare på spørsmål om oss selv, musikken vår og hvilke planer vi har for fremtiden.
(Foto: Daniel Voldheim)
Ett år på Boklista
Ny pris til Bjella 
Slutt for Lydverket