ABCNYHETER

Når vi ser tilbake så var disse gutta helter,modige som få, samtidig som de, kun hadde en ting for øye, jage tyskerne hjem, Desverre hadde vi alt for få av dem,samtidig som det norske storting hadde spilt fallitt
med sitt 0 forsvar før krigen. Jeg samenligner på mange måter de naive politikkere som styrte den gang med de vi har idag, idag blir vi innvandret på lovlig vis med bind foe øya, de ser ikke realiteter.

ja den gangen var det å få dem ut av norge nå er det å dra flest mulig inn å fø på dem det er ikke sånn det skal værra skjønner ikke meg på detta jeg lurer på hva dem sier dem som var med på krigen når dem ser alt dem drar inn her nå bestefaren min hadde blit veldi sinna

La oss være enige i at de som kjempet fortjener all ære fra oss som kommer etter,og jeg har stor
ærbødighetog respekt for disse.
Det var for en snau uke siden et program på tv2 ang glorifiseringen av motstansdbevegelsen
generelt,og dette er jeg fullstendig enig i,den norske krigshistorien bør omskrives slik at kommende
generasjoner kan ta lærdom av den.
La oss ta et par korte eksempler:
-Max Manus ,Gunar Sønsteby,Gregers Gram og flere var helter ingen tvil om den saken.
de hadde mot til å kjempe mens majoriteten av det norske folk enten gjorde som de fikk beskjed om
eller sammarbeidet ed okkupasjonsmakten.
-Det var (har ikke det nøyaktige tallet foran meg) et sted i mellom 350-400 000 tyske soldater her i
landet på slutten av krigen og de var her ,ikke på grunn av den forholdsvis beskjedne motstansbevegelsen
men på grunn av at Norge var et strategisk viktig land.
kan også nevnes at det var heller ikke de beste soldatene eller utstyr som var her,dette ble sendt til østfronten og de av de beste som var her og da i nord Norge var de som kjempet mot russerene og var på retrett fra dem,ødeleggelsene i nord var en liten smakebit for Norge på hvordan den virkelige krigen var.
Derfor var mye av utstyret som var igjen i norge etter krigen fra 1 verdenskrig ,dette gjelder selvfølgelig ikke
viktige ting som fly f.eks men mye som panzer ,feltutstyr.enkelte våpen,artilleri osv som iike var endel av
faste befestninger.
-Det er ingen tvil om at de få som kjempet fortjener respekt,men når det gjelder Milorg så er det en sannhet at de ikke begynte å bli aktive før i slutten av 1943 begynnelsen av 1944 det er jo også et paradoks at mens likvidasjoner ble gjort så gikk de verste fri som f.eks Rinnan og gjengen .
Det er også et paradoks at de som kjempet mest og gjorde mest for at krigen ble vunnet ble kastet
på søppla,og da mener jeg krigsseilerene kan også nevne at det var disse som led størst tap og staten stjal i tillegg pengene deres (nortraship fondet) og slapp unna med det.
Jeg har hatt æren av og seile sammen med en krigsseiler og har i tillegg en i familien ,og det de hadde å fortelle er skremmende,både i forhold til det de gikk gjennom både under og etter krigen samt behanblingen de fikk.
Det som regjeringen gjorde var å konstruere noen få hellige kuer som ble hyllet,men de som kanskje ga mest ble bevisst glemt,kanskje fordi det var mer politisk korrekt,hvem vet?
-Kan også nevne at tyskerene i Norge IKKE overga seg til de norske styrker,men til de engelske og ikke som det berømmelige bildet av tyskerene som overgir Akershus festning til milorg (dette ER arrangert).
Vil også nevne at endel av tyskerene også stod under våpen i Norge til ut i august 45 (har ikke dette vforan meg nå)de voktet blant annet våpenlagere og stod under kommando av engelskmennene.
Det er også veldig merkelig ar en stor del av det utstyret som var igjen og kunne brukes til oppbyggingen av f.eks Nord Norge ble ødelagt av engelskmennene,kanskje fordi de ville at vi skulle kjøpe nytt av dem?
Det viser i hvertfall at vi hadde en svak regjering både før og etter.
Når det gjelder landsvikersakene så er disse en skam det ble lagd nye lover som ble gitt tilbakevirkende
kraft for så å bli brukt.
-Frontkjemperene ble lovet at de skulle kjempe mot kommunistene med Norske uniformer og under Norsk
kommando,de ble innrullert i waffen ss mot sin vilje og det var sterke reaksjoner på dette,men de valgte å kjempe,noe flertallet av det Norske folket ikke gjorde,kanskje det var dette som gjorde at rettsoppgjøret ble som det ble,Dårlig samvittighet? Hvem vet.
-Quisling ble henrettet,hva med enkelte i regjerinen Nygårdsvold-like skyldige og burde vært straffet
de også.
-den mannen som har fått en statue for å ha senket Blucher,var ikke ham som virkelige helten,den virkelige helten var ns mann.
og hva med alle de andre ns medlemmene som kjempet mot tyskerene ,noen av dem falt også men disse
er glemt.
Den Norske historien trenger omskrivning,slik at kommende generasjoner kan lære av den på godt og vondt,det er ingen vits i å leve på løgner.
Heldigvis så finnes det en stor del av historie intresserte mennesker både her i Norge som kjenner historien som den skjedde ,og eneste grunnen til at de ike står frem er frykten for å bli kallt nazister og annet grums,for i dette såkalte politisk korrekte samfunnet er det en uting å fortelle om ting som ikke passer inn.
Jeg tror og håper at etterhvert så vil,ettersom årene går,flere og flere komme frem og presentere den virkelige historien både med ord og dokumentasjon,det vil skje men jeg håper det skjer fort for det er på tide at Norge lærer at vi ikke alltid er best i verden.
Til sist,det vil finnes noen som er enige med meg fordi de vet og det er de som vil være uenige med meg
fordi det enten er følelser involvert eller det ikke passer inn i deres verden.
Hvis noen av dere vil kalle meg nazi så okay,men et godt råd på veien:Det "fine" med krigen er at den finnes i vår nære historie og er vel dokumentert,så for dere som er virkelig historie intressert vil jeg oppmuntre dere til å forske litt,ikke bare i Norske historiebøker,men utenlands også,det meste finnes på nett og er tilgjengelig for den eller de som er intesserte,og dette er ikke for eller i mot kilder men nøytrale
og tunge aktører når det gjelder historie.
Alle har rett til å ha sin egen mening,men det er så mye greiere når den har rot i virkeligheten,så legg følelsene i baksetet og les :-) dere vil få noen spark i magen men også en stolthetsfølelse av og finne ut om de få som virkelig gjorde en forskjell
hilsen geirulf

Det var politisk flertall for nedbygging av det norske forsvar før 2. verdenskrig. Joda, det satt noen med regjeringsmakt, men nedbyggingen hadde ikke kunne skje uten flertall på Stortinget. Regjeringen var folkevalgt på denne politikken og det ville være ytterst underlig å henrette dem fordi de bygget ned forsvaret. At det var en helt feilaktig strategi er helt tydelig og det er vanvittig at de ikke skjønte dette. Da snakker jeg om hele landets befolkning. De lullet seg inn i et håp om en reprise på nøytraliteten fra 1. verdenskrig.
Det man kan kritisere regjeringen og forsvarsstaben for var den latterlige unnfallenheten i opprettholdelsen av nøytraliteten. Altmark affæren er et eksempel. Men det var flere episoder i denne tiden der Norge burde flagget et kraftigere nøytralt standpunkt. Men er politisk uintelligent handling nok til å bli henrettet? Nei, selvfølgelig ikke. Quisling ble henrettet både for å ha kuppet regjeringsmakt på ulovlig vis og i tillegg ha konspirert i forkant med tyskerne.
Mange kritiserer regjeringen for å ha flyktet landet, men den flukten ga Norge en fri regjering og et klart og sterkt håp om et atter nytt fritt Norge. Den moralske støtte er ikke til å unndras. Folk elsket kongen her i landet selv om han flyktet til England. Folk risikerte liv og helse for å høre nyheter fra den norske regjeringen. Ville de det om de hatet den. Selvfølgelig ikke. Det er latterlig lett for oss som sitter med fasit å anklage folk som gjør sitt beste når kortene først er delt ut.
Ja, politikerne sørget for at tyskerne hadde en lett oppgave, men dette var folkevalgte mennesker som var stemt inn av folket. Når de så høstet den stormen som var, i etterpåklokskapens enkle lys, dømt til å komme da handlet de deretter. Det viktige var å forhindre at konge og regjeringer ble lakejer i tyske hender. Hvem kunne vite hvilke aksjoner de kunne utsettes for? Den danke regjeringen ser vi endte opp som et talerør for tysk politikk. Var det ønskelig? Kanskje. Men jeg er rimelig sikker på at 99% av de som kritiserer regjeringen av 1940 selv hadde tatt beina fatt. Frykten for hva tyskerne kunne finne på mot regjeringens medlemmer og kongen hadde vært nok.

To personer sto sentralt i at Kongen og regjerigen kom seg ut av Norge, og at Norge ikke endte i samme situasjon som Danmark.
Oberstløytnant Erichsen på Oscarsborg som fyrte av torpedoene som senket Blücher med den tyske kommandoen ombord. Erichsen hadde forgjeves prøvd å få kontakt med forsvarsledelsen i Oslo før han fulgte "plakaten på veggen" og tok saken i egne hender. Om jeg ikke tar feil kom tyskerne seilende inn Oslo-fjorden i paradeformasjon med komandoskipet Blücher i front. Dette tyder på at de var ventet - og kom som venner - venner av de da regjerende styresmakter i Norge.
>
Senkingen av Blücher ga Høyres Carl Hambro tid til å varsle Kongehuset og samle regjering og Storting og sette de på toget ut av Oslo. Flere i regjeringen ble med motvillig, men de kunne ikke annet.
Hambro fikk til Stortingsvedtaket som sikret regjeringen i London de påkrevde fullmakter for å være Norges lovlige valgte regjering i eksil under krigen.
Tilbake i Norge ble der opprettet et administrasjonsråd som skulle bistå tyskerne med styring av Norge. Administrasjonsrådet anmodet høsten 1940 Kong Haakon om å abdisere, noe Kongen ikke kunne gå med på.
Så langt motstandskampen fra det offisielle Norge i 1940 - ikke mye å skryte av bortsett fra Kongen, Hambro og oberstløytnant Erichsen.
Flere enkeltpersoner fantes dog rundt om i Norges land som ungdommer som Gregres Gram og Max Manus, som i begynnelsen fant å gjøre noe på eget initiativ.

Jeg så i går med interesse filmen om MAX MANUS.
Der er mange episoder som vekker interesse for utdypende kommentarer. En av dem er likvideringen av Gregers Gram og Edvard Tallaksen på Plasskafeen 13. nov. 1944 under møte med en tysk informatør.
Jeg fikk ikke med meg om der av filmen fremgår hvem som fikk istand møtet mellom Gregers Gram og tyskeren? Men trolig var dette en "set up". Flere enn tyskerne og Fehmer fant det betimelig at Gregers Gram forsvant fra den politiske scene høsten 1944.
Av video-snutten tilknyttet artikkelen frmgår at bestefaren til Gregers Gram hadde vært statsminister i Norge, faren var byfogd, og Gregers Gram selv formann i Unge Høyre før krigen. Skuespiller Aksel Hennie uttrykker, sitat; Hva han (Gregers Gram) hadde kommet til å bety for Norge hvis han hadde overlevd krigen? ... Han hadde blitt en fremtredende politiker som hadde gjort mye godt for Norge.", sitat slutt.
Gregers Gram var en trussel mot de som ønsket et annet politisk system i Norge etter krigen.
Ref;
http://www.multinet.no/~falk/HaugeABC.htm
Tilleggskommentar skrevet 23.10.2008
>
falk

Hvorfor var det at regjeringen glorifiserte noen få mens andre ble glemt,var det fordi de ville skreddersy
historien så ikke alle feilene kom frem.
All respekt til Kjakan og Manus og de andre offentlige,men de som hadde det hardest og led mest
var krigsseilerene og ære være dem for det de var et av de største norske bidrag til seier under krigen.
General Eisenhower sa engang at innsatsen til de norske sjøfolkene var verdt 1 million soldater,og da
snakker vi om innsats det står respekt av.
De er synd at de fleste følger skolebøkene enda,det burde være mulig å få frem sanheten.
Når det gjelder senkingen av Blucher,så var denne mannen ns mann ,men han kunne selvfølgelig ikke
gis æren

Ære være krigsseilerne og alt de sto for, takk til de for Norges internasjonale ettermæle etter krigen. Da jeg under oljekrisen på begynnelsen av 1970-tallet var med og solgte de første Condeep-plattformene til Shell/Esso og Mobil Oil på Britisk sektor av Nordsjøen, fikk vi høre at de internasjonale oljeselskaper basert på erfaring med norske sjøfolk under krigen, ønsket å ta med seg leverandører av norske varer og tjenester "world wide". - Men dette var før AP-regjeringen og Stortinget i juli 1975 brøt avtaleforståelsen på norsk sokkel, og innførte særskatt på olje med tilbakevirkende kraft også for felter utlyst før 1975. Norge ble etter dette satt i bås med stater mange av oss ikke ønsker at Norge skal identifiseres med.
- Ikke å undre over at enkelte land etter dette innførte særtoll på norsk eksport av laks.
falk