ABC Nyheter

Når dyrearter er truet av utryddelse, skaper det debatt og tiltak settes inn for å sikre bestanden. I Norge og våre naboland Sverige og Danmark er mennesker med Down syndrom en utdøende art. Men det er ingen debatt, og ingen tiltak settes inn for å sikre deres eksistens. Derimot gir myndighetene oss stadig nye og enklere metoder for å få klarlagt hvorvidt det kommende barnet er uønsket. Og stadig færre barn med Downs syndrom fødes. Slik er tilstanden i vårt åpne og inkluderende samfunn.

Hvorfor skjer egentlig dette?

En naturlig forklaring kan være at det etter abortloven ikke skal stilles spørsmål ved hvorfor man tar abort. Du kan derfor fritt abortere foster fordi det av ulike grunner skulle være uønsket. Det vil da være hykleri for tilhengere av abortloven å si at man bør sette foten ned i enkelte tilfelle. Da vil man jo ikke lenger ha fri abort her til lands. Og de som står på den andre siden; motstanderne av abort, blir ikke hørt i mediene.

En annen, og mer uhyggelig forklaring er at det hersker en slags stilltiende aksept for at vi er på vei fram til den endelige løsningen på ”problemet”. Jeg er klar over at dette gir assosiasjoner til nazistisk ideologi, men dessverre trenger vi ikke se lenger enn til Danmark for å få dette bekreftet. Der har Sundhedsstyrelsen uttalt at det er et mål at det ikke lenger skal fødes barn med Downs syndrom.

Fra Ugeskrift for Læger 2008;170 (14):1152:

”Antallet af børn, der fødes med Downs syndrom i Danmark, har i en del år været stabilt på 60-70 årligt på landsplan, svarende til 0,9-1 pr. 1.000 levendefødte, med lejlighedsvis statistiske udsving. I 2005, hvor effekten af nakkefoldskanning formodes at være slået delvis igennem, fødtes 30 børn med Downs syndrom i Danmark.

Konklusion: Resultaterne af vores opgørelse viser, at der er opnået den af Sundhedsstyrelsen ønskede effekt på antallet af invasive prænatale undersøgelser. Som forventet er der er en stigning i antallet af prænatalt diagnosticerede fostre med trisomi 21 og et fald i antallet af børn, der fødes med Downs syndrom.”

Liselotte Folge, sjefredaktør i dagens medisin skrev følgende på lederplass: “Staten har til nå i realiteten aktivt forhindret kvinner fra å få kunnskap om grunnleggende svangerskapsmedisin (dvs: tidlig fosterdiagnostikk). Denne uverdige praksisen kan Sylvia Brustad nå avslutte med et pennestrøk.”

“Vi kan ikke godta at den kvinnen som ønsker å avbryte svangerskapet i stedet for å påta seg utfordringen ved å føde et utviklingshemmet barn, ikke skal gis muligheten for dette på et tidligst mulig tidspunkt.” og videre: ”Frykten for en ytterligere marginalisering av en allerede svak gruppe kan likevel ikke avhjelpes ved å påføre andre en belastning de ikke ønsker.

De med Downs syndrom har altså blitt veiet, og funnet for lette. Bekvemmelighetssyn veier tyngre.

Tom Høisveen som har Downs syndrom, er skremt over at det kan bli færre og færre i samfunnet slik som han.

- Vi har også rett til å leve og Downs syndrom er egentlig greit å leve med, men vi blir mobbet nesten hver dag, sa Høisveen til NRK i sommer.

- Samfunnet har blitt kaldt, dessverre. Det er vondt, og jeg skjelver, forklarte Høisveen.

Skal vi virkelig utrydde de svakeste i samfunnet fordi de oppfattes som en belastning for oss? Og skal vi gjøre det uten at vi i det hele tatt snakker om hva vi gjør? Er det fordi man innerst inne vet at det er feil, og man skammer seg? Eller er det fordi man håper at alt skal gå etter planen og aner at en diskusjon kan stikke kjepper i hjulene for dette?

Det har vært lite debatt om dette i mediene, med unntak av sporadisk debatt blant leserne i kommentarfeltene. Det vekker ikke like sterke følelser som spørsmålet av felling av ulv, der sinnene virkelig settes i kok og det skrives hundrevis av kommentarer.

Så langt har jeg sett to typer reaksjoner der dette diskuteres på nett.

1: Dette er forferdelig

2: Sier du at dette er forferdelig? Hvordan våger du å sette deg til doms over de stakkars foreldrene som må ta dette vanskelige valget? Du er sikkert kristen. Jævla fundamentalistiske mørkemann!

Så det er den samme taktikken her som ellers. Sette svake grupper opp mot hverandre, slik at den som kritiserer det ene eller andre framstår som uten forståelse for andres situasjon. Så hvordan man skal få til en konstruktiv debatt vet jeg ikke. Men jeg vet i alle fall dette:

Menneskelivet er uendelig mye verdt. Og det kan ikke graderes etter funksjonsdyktighet og egenskaper. Jeg ønsker ikke å leve i et samfunn som ikke har plass til de med Downs syndrom.