ABCNYHETER

Advokat og menneskerettighetsrådgiver Gro Hillestad Thune har en kronikk om krenkelser i psykiatrien i dagens Dagbladet. Hennes nye bok Overgrep. Søkelys på psykiatrien utgis også i dag.

Siden dette også er dagen da Berit Ås hylles som 80-års jubilant, kan det være på sin plass å trekke fram hennes begrep hersketeknikker. Til tross for at Berit Ås selv brukte hersketeknikkene for å synliggjøre og skape bevissthet om menns dominans over kvinner, så har hun sagt at hersketeknikkene i prinsippet gjelder alle slags grupper med makt.

Psykiatrien er et felt i samfunnet der samhandling skjer mellom aktører i ekstremt maktasymmetriske relasjoner. Den fysiske tvangen og tvangspotensialet representerer den synlige form for undertrykking og trussel om undertrykking, men den mer subtile og usynlige er ikke mindre utbredt. Oversatt til Berit Ås' hersketeknikker kan den se slik ut:

1) Usynliggjøring. Pasienten overses som samfunnsborger og en myndig, voksen person med personlighet, kunnskaper og livskompetanse. Han eller hun blir møtt med taushet når vedkommende kommer med egne forslag om hvilken hjelp som er ønskelig, og blir i stedet overkjørt. Dette fratar pasienten selvfølelse og skaper følelsen av å være et mindreverdig menneske.

2) Latterliggjøring. Pasientens egne tanker, ideer og verdenssyn blir møtt med ironi, sarkasmer, sykeliggjøring eller framstilles som uviktig eller irrelevant for behandlingen.

3) Tilbakeholdelse av informasjon. Pasienten får ikke nødvendig, relevant og lovhjemlet informasjon om behandlingsstrategi, mulige bivirkninger av behandlingen eller om sine menneske- og pasientrettigheter. Helsepersonell kommuniserer seg imellom og tar beslutninger uten at pasienten engang blir invitert med og får komme til orde.

4) Dobbeltstraffing. Enten er pasienten for passiv (er klientifisert og går inn i en offerrolle) eller så er han eller hun for pågående (mangler evnen til å tilpasse seg pasientrollen eller er for storforlangende). Pasienten kan altså straffes både for det han eller hun gjør og det vedkommende ikke gjør.

5) Påføring av skyld og skam. Pasienten latterliggjøres, ydmykes, blottstilles og ærekrenkes gjennom stigmatiserende diagnoser, som får vedkommende til å skamme seg over sine egenskaper eller til å tro at alt vondt som skjer vedkommende, er hans eller hennes egen feil.

Siden det neppe skapes god psykisk helse under slike forhold, har psykiatrien en jobb å gjøre for å ta tak i denne form for holdninger og ukultur.

Minner også om Ansgar Gabrielsens bok.

Sigruns blogg finner du her.