ABCNYHETER

Ved kriminalisering av kunden er det grunn til å anta at prostitusjonsvirksomheten vil gå under jorden. Det vil medføre at miljøet flytter seg og da blir det vanskeligere å følge opp de enkelte kvinnene. Dessuten kan kriminalisering forkludre den omfattende handlingsplanen mot trafficking som regjeringen la fram i desember 2006. Justisminister Knut Storberget uttalte i den anledning at de som kjøper sex er et onde fordi de er med på å støtte vår tids slavehandel. Storberget skal stå i spissen for en ”anti-trafficking” aksjon i millionklassen, som han mener skal skape mer tillit og varme mot de som er ofre for menneskehandel.

For vagt tilbud

Planen viser at regjeringen har et forbilledlig engasjement og viser en forbilledlig handlekraft, men det er stusselig at utenlandske kvinner i prostitusjon ved innledningen av en straffeforfølgelse, kun tilbys et års arbeidstillatelse med mulighet for å søke asyl etter det. Bare det faktum at det sitter en iransk kvinne som risikerer å bli steinet i sitt hjemland, i kirkeasyl på sjette året i Norge, viser at tilbudet er alt for vagt. Det vil for mange oppleves som et for dårlig lokkemiddel til å foreta de etterlengtede politianmeldelser. Dersom kvinnene sikres permanent oppholdstillatelse, vil utallige krenkende ”turer” avverges og kyniske bakmenn vil stanses i akseptabelt nær framtid. Regjeringen plan må være helhjertet og Arbeiderpartiets landsmøte bør støtte den til fulle. Den øvrige politikken som berører feltet, må også tilpasses og stå i stil med traffickingplanen.

Finansierer avhengighet

Da jeg besøkte PRO Senteret tidligere i år, fortalte Liv Jessen at de aller fleste hun møter blant de norske prostituerte er rusavhengige. Jeg er selv tidligere rusavhengig og har kjent flere kvinner som har sett seg tvunget til å gå på strøket på grunn av heroinavhengighet. Her et typisk eksempel: Ei jente misbrukes seksuelt i oppveksten. Hun preges av skyld, skam og traumer og har derfor et

avvikende reaksjonsmønster. Hun trekker seg ofte unna selv og holdes etterhvert utenfor av andre. Så blir hun kjæreste med en som tilhører et rusmiljø og inkluderes der, hvor avvik ofte er akseptert. I dette miljøet prøver hun et illegalt rusmiddel og opplever for første gang på lenge, en befriende pause fra det mentale helvetet hun lever i. Situasjonen og miljøet genererer et overforbruk, da rusen er limet som binder miljøet sammen, og hun opplever raskt eksklusjon fra det øvrige nærmiljø. Det er forbudt må vite. Tilgangen på rusmiddelet er ujevnt og hun presenteres for andre rusmidler. Resultatet er at hun blir fysisk avhengig av heroin, havner på hospits, bryter de siste tillitsbånd og må finansiere avhengigheten ved selv å oppsøke slike kroppslige fornedrelser som var utgangspunktet for hennes problem.

Skjuler merker

– Jeg må alltid ha på meg langermet genser, fortalte en kvinne meg en gang gråtende på et hospitsrom. «Slik at de ikke ser sprøytestikkene mine. De pleier å spørre om jeg er narkoman, men da svarer jeg: ”Nei, jeg må finansiere studiene mine” og de later til å tro meg, også da jeg har knekk i knærne. Jeg spyr etter hver eneste ”tur”, men klarer å holde meg til etter at de har gått. Til dem sier jeg at det var himmelsk og de ser ut til å være veldig fornøyde med seg selv.»

Situasjonen disse kvinnene lever under er umulig å beskrive med ord. Storbergets tidligere justissekretær Anne Rygh Pedersens utspill om at vår tids slaver ikke plukker bomull, er den mest treffende illustrasjon så langt.

Hva gjør myndighetene?

Men hva gjør myndighetene ellers for disse kvinnene? Rusavhengige kvinner forteller at de stadig arresteres, bortvises og bøtelegges. Noen overrumples når de klargjør sprøyta og får beskjed om å spyle heroinet på bakken for slik å unngå nok en arrestasjon. Politiets praksis tvinger dem til enda flere ”turer” med enda sterkere abstinenser. Enda mer tvungen prostitusjon. Regjeringen kan velge å forsøke legalisering til fordel for fornuftig regulering og legeordinering av heroin. De kan følge Thorvald Stoltenbergs tanker om overføring av narkotikaproblematikken fra justis til helsesektoren og innføre en helhetlig og restriktiv skadereduseringspolitikk.

Flere lokal – og fylkeslag stilte seg positive til Stoltenbergs forslag før et landsmøte i 2003. Utdeling av heroin har i en fersk forskningsrapport fra Zürich, vist seg svært forebyggende i forhold til både dødsfall, prostitusjonspraksis, kriminalitet og heroinutbredelse. Det er all grunn til å tro at Arbeiderpartiet og regjeringen ønsker å basere sitt arbeid på vitenskapelig fakta, slik at de sikres et heldig resultat.

Få frem fakta

Kunders holdninger og praksis kritiseres, men motstanden mot tvangsprostitusjon er relativt unison. All forskning viser at menn ikke ønsker å kjøpe sex fra kvinner som er under tvang i form av rus eller menneskehandel. Likevel har tretten prosent av norske menn kjøpt sex under de rådende forhold. Kanskje det ville redusert etterspørselen hvis kunder hadde fått presentert et reelt tall på hvor mange frivillige kvinner i prostitusjon det egentlig er i Norge? Så lenge kundene ikke presenteres for reelle tall, vil det være lett å gjemme seg bak at ”hun sa det var himmelsk og at hun trengte penger til å finansiere studiene sine”. eller at ”det er kun kvinner fra utlandet som er tvunget til å selge sex i Norge”. Så lenge rusavhengige kvinner må prostituere seg for å finansiere avhengigheten, forholder alle seg kun til egne forestillinger.

Kriminalisering av menn som kjøper sex vil medføre større avstand mellom det demokratiske rettssystem og de som har befatning med prostitusjon. Erna Solbergs forslag om å fjerne kvinner fra gatene innebærer en skyldpåleggelse på kvinnene selv og slik fratas kundene alt ansvar. Men å legge skylden på kundene innebærer å ansvarsfraskrive alle andre. I det siste har flere beklaget seg over at kvinner fra Russland og afrikanske kvinner kalles for horer. Jeg beklager meg over at kvinner kalles for horer i det hele tatt. De fleste kaller sexkundene for horekunder og slik legitimeres det at kvinner i prostitusjon kalles horer. Horer finnes ikke annet enn i fordømmende menneskers virkelighetsoppfatninger.

Arild Knutsen er leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

---

Vil du skrive kronikk hos ABC Nyheter kan du registrere deg her og legge artikler inn direkte. Kronikker bør være på mellom 6-7000 tegn inkludert mellomrom. Send gjerne et bilde av deg selv og en to-linjers beskrivelse av hvem du er til redaksjonen@abcnyheter.no