Ærlighet på menyen

Matindustrien kamuflerer Dagros, Nøffe og søte små kyllinger bak koselige produktnavn som vekker positive assosiasjoner. Men en restaurant i Oslo har satt ærlighet på menyen. I hvert fall på barnemeny

«Du blir hva du spiser.» Utsagnet rant meg i hu under en handletur i matbutikken. Er det for at vi ikke ustanselig skal påminnes dette at matindustrien kamuflerer oksen Ferdinand og de andre dyra på gården bak produktnavn som «tungerull» og «skogsbacon»?

I vår siviliserte verden, er det å spise dyr egentlig litt traumatisk for mange av oss. Dyr er jo ofte både søte og snille og trofaste. Det er sikkert det som er grunnen til at det er spesielt kjøttpålegget som får så kreative navn.

Makaber bacon

Ta bacon, for eksempel. Det finnes utallige typer bacon, hvor den viktigste forskjellen vel er hvor eksklusivt og flott navnet låter, kombinert med prisen.

Forleden oppdaget jeg at det ikke bare er griser man lager bacon av. I butikken fant jeg både «jegerbacon» og «skogsbacon».

At man lager bacon av jegere er kanskje litt makabert, men det er jo en slags rettferdighet i det. At man lager det av skog er et mirakel.

Assosiasjonene flommer også fritt når jeg blir presentert for produkter som «familieskinke», «trønderfår» og «pepperoni-snabb». Mon tro om snabben tilhørte et av trønderfårene? Isj!

Vi har også et pålegg som «okserull». Ordet får meg til å tenke på oksen Ferdinand som glad ruller seg rundt i blomstene.

På en annen pakke står det «tungerull». Hvem i alle dager finner på å rulle sammen tunger og servere dem på brødskiva? Jeg kjenner tunga slår krøll på seg bare ved tanken på å sette tennene i dette.

Også egg kommer i en rekke ulike innpakninger, hvor den kanskje mest overraskende er «gårdsegg». Det er ellers mulig å nyte sin skogsbacon både sammen med «solegg» og «polaregg».

Å kalle en spade en spade

Alt dette er antagelig først og fremst beregnet på å vende oppmerksomheten bort fra hva vi faktisk spiser. Tankene skal dreies bort fra slakterienes brutale virkelighet og hønenes trange kår over til hyggelige og positive assosiasjoner.

For de er veldig glade i å kalle en spade for noe helt annet enn en spade i denne bransjen. Usunne matvarer eller mat fra dyr får spesialbehandling. Jeg tror nesten det må finnes en egen komité som finner på å kalle potetbiter som svømmer i majones for «potetsalat». «Salat» bringer jo tankene hen på noe sunt, langt fra svømmende potetbiter i fett beregnet på å tette igjen blodårene dine en gang for alle.

Jeg vil være en grønnsak

Nei, takke meg til den ærlige menyen i restauranten jeg besøkte nylig, en restaurant med det tidsriktige navnet «Mecca». Stedet som, navnet tatt i betraktning, vel strengt ikke skulle hatt den urene grisen på menyen, har likevel inkludert to utsøkte retter fra dette kjente og kjære dyret. Begge finner vi på den festlige barnemenyen.

Den ovnsstekte svinneribbesandwichen kaller de ganske enkelt «Nasse Nøff-sandwich».

Rett på sak, ikkeno utenomsnakk.

De to skivene grillet bacon med speilegg tar imidlertid prisen. Retten bærer navnet «Uheldiggrisen Babe».

«Du blir hva du spiser», sies det.

Hmm. Jeg tror jeg vil være en grønnsak.


Har du noen eksempler på underlige eller bisarre navn på matprodukter? Fortell om dem i kommentarfeltet, eller si din mening om maten matindustrien serverer oss.