ABC Nyheter

Victoria Durnak dro til Stockholm for å bli kunststudent. Det ble det bok av.

Diktboken «Stockhom sier» handler om hvordan det er å være ung, åpen, litt naiv, eventyrlysten og engstelig for å flytte til en ny by i et nytt land. Victoria Durnak er ukas bokfjes.

Hvor var du da du skrev boka?

I en kjeller i Prinsdalen, Copacabana i Hornstull, en uke i strekk i veldig lite ergonomiske sittestillinger i senga mi hjemme, på diverse busser og tog, men mest i atelieret på Konstfack.

Hvordan valgte du bokas tittel?

Den skulle være kort.

Hvilken bok betydde mest for deg da du var liten?

Den første boka jeg hadde problemer med å lese fordi jeg synes den var så fin og vond samtidig var «Flode alene hjemme». Øynene hans, det stripete skjerfet, de slemme barna, fargene i boka. Tror jeg ville synes den var tung selv i dag.

Hvilken bok betydde mest for deg da du var tenåring?

Drømte om bleket flat-topp frisyre, dinglende øredobber, leppestift med jordbærsmak, Levis med frynser og fjær, å stå på rulleskøyter gjennom LA og bo i ørkenen som Weetzie Bat i Francesca Lia Blocks «Farlige engler».

Hvilken bok skulle du ønske du selv hadde skrevet?

«Norwegian Wood» av Haruki Murakami. Troverdige karakterer man umiddelbart får følelser for, en ærlig historie om relasjoner og kjærlighet. En tone som gjør at man er i Japan, spiller go med Watanabe, drikker te med Naoko og sitter på blått plastikkteppe i en park med Midori. Jeg ville i såfall også visst hvordan man driver en jazzbar og hatt nøkkelkunnskap om udonsuppe. Hadde også vært ok om det var jeg som hadde gjort alle prosjektene og skrevet alle tekstene i Sophie Calles «M'as tu vue».

Hvilken bok har du aldri klart å fullføre?

Har kommet halvveis i en god del bøker og innsett at jeg burde stoppet etter første kapittel. I blant tenker jeg at jeg vet hva som kommer til å skje, og mister interessen. En hel del har jeg også hatt lyst til å fullføre, men blir alltid så ivrig på biblioteket, tar med meg for mange, så kommer innleveringsdatoen som en overraskelse. Valgte å lese «Brighton Rock» til en presentasjon på ungdomsskolen, men synes den var så vanskelig å komme inn i og ga opp. Sa under foredraget at det var en utrolig overraskende slutt.

 Hvilken bok angrer du på at du har lest?

«Vitaminrevolusjonen». Var lenge sikker på at jeg manglet både jern, sink, selen, kalsium, krom, b12, a-, e-, d- og c- vitamin. Denne boka hører også heldigvis til kategorien over.

 Hvilken bok ville du tatt med deg dersom bokhylla brant?

En liten håndlaget bok fra bestevenninna mi, «Jeg samler». Alt annet finnes på Amazon.

Hvilken CD passer best som soundtrack til boka di?

Mixtapene du har fått fordi du skal reise, eller Four Tets «Rounds». En blanding av korte, innskutte biter og lengre partier. Under åpningssporet «Hands» forstår hovedpersonen at hun må flytte. «She moves she» er reisen til Paris, metrosystemet der, varmen og lufta som smaker støv. «Spirit fingers» er alle misforståelsene i Stockholm, «My angel rocks back and forth» er dem hun savner, men ikke tar kontakt med. Gjennom «As serious as your life» sitter hun på tverrbanen mot Alvik.

Hvem passer best til å spille hovedrollen dersom boka skulle bli filmatisert?

En norskpratende, ung Agnès Varda.

Oppsummer din egen bok, i én setning.

Ei jente flytter til Stockholm, prøver å forholde seg til det gamle og observere det nye. 

Hvem skulle du ønske hadde din bok på nattbordet?

Virginia Woolf ville vært overraskende, Jens Lekman og Kim Hiorthøy ville vært fint.

Les også:

Bokfjes - Tinå Åmodt slår et slag for arbeiderlitteraturen.