Alf R. Jacobsen har skrevet boken «Krysseren Blücher».

De virkelige heltene

Blücher-forfatter Alf R. Jacobsen forteller hvem som var de virkelige heltene under Blücher senkningen.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 27

Tekst:

Søndag 11.04.2010, kl. 09:08


Alf R. Jacobsen

Født: 21 februar 1950 i Hammerfest.

Yrke: Forfatter, tidligere journalist.

 

Aktuell med: Boken «Krysseren Blücher».

 

Jacobsen har vunnet både den journalistiske utmerkelsen SKUP-prisen og krimprisen Rivertonprisen.

 

 

 - Nei, jeg driver ingensvertekampanje, sier Alf R. Jacobsen oppgitt på telefonen.

Akkurat i det vi har satt oss ned på for å intervjue ham på en kafè i Oslo sentrum kommer en telefon fra en annen journalist.

Jacobsen forsøker å roe samtalen ned. Han ønsker ikke noe «tabloid» oppstyr rundt den nye boka si.

«Krysseren Blücher» er en minutt for minutt beretning om de politiske, menneskelige og militære omstendighetene rundt senkningen av Blücher og tyskernes invasjon i Norge.

Handlingslammede politikere

«Norge drev inn i en katastrofe av historisk format uten folk ved roret.» skriver Jacobsen.

Han forteller om hvordan utenriksminister Halvdan Koht lot varselssignalene passere en etter en uten å reagere. Jacobsen forteller til og med at statsminister Nygaardssvold brøt sammen i gråt og tryglet om å slippe ansvar da han forstod hva som var i ferd med å skje.

På samme tid stod altså oberst Birger Eriksen ved utsiktspunktet på Oscarborg festning i Drøbak og så tyskernes nyeste krigsskip nærme seg. Noen måtte ta en beslutning på vegne av krigsnøytrale Norge. Oppgaven falt på ham selv.

Heltenes time

I «Krysseren Blücher» river Jacobsen i forestillingene våre om hvem heltene var denne tåkete dagen i april.

Blücher synker i Drøbaksundet.Blücher synker i Drøbaksundet.

Her, også i begynnelsen av april, men 70 år senere er været det samme. Vi sitter på en utekafè i disige fuktige Oslo. Alf R. Jacobsen røyker rullings, mens han forteller om det som skjedde.

- Niende april er det mest omstridte temaet i norsk historie. Historikerne har utkjempet slag om dette. Nøkkelspørmålet handler om hvordan regjeringa Nygaardsvold skulle vurderes. 

- Arbeiderpartiet ville for all pris unngå et oppgjør med forsvarspolitikken de førte før krigen. Jeg finner ingen unnskyldninger for Ap på dette området. De så jo at forholdene var kritikkverdige. Om man så ser på de store tunge verkene om krigen så blir regjeringen fremstilt som de største heltene, sier Jacobsen.

Jeg finner ingen unnskyldninger for Ap på dette området

- Blücher var avgjørende

Selv har han jobbet som journalist siden 1968. Som femtiåring gav la han journalistikken på hylla for å konsentrere seg om å skrive bøker, sakprosa og krim.

- Jeg har alltid vært fascinert av det som skjedde i Oslofjorden, sier han.

- Det er den viktigste begivenheten i norsk historie at tyskerne ble slått tilbake lenge nok til at kongen og regjeringen kom seg ut av landet, og vi kunne gå inn i krigen på alliert side. Vi ble med på å frigjøre verden fra denne tyrannen. Hadde de tatt landets øverste ledelse hadde nervesenteret blitt kuttet av. Nå fikk vi sjansen til å ta igjen. Jeg mener at det er en viktig historie. Jeg ville skrive den på en måte slik at folk kunne forstå hva som skjedde, uten at det går på tvers av det som er historisk korrekt, forklarer forfatteren.

Historiske hull

Det har vært et detektivarbeid fordi norsk historieforskning har vært oppsiktsvekkende grunn på dette området. Jacobsen er ikke i tvil om at det finnes politiske grunner til dette. Takket være tyskernes pliktoppfyllende notater har forfatteren funnet mye av stofffet han trengte i tyske arkiver.

- Dette burde vært skrevet for 30 år siden. Det er ganske ille at vi har så lite faktisk kunnskap. Det er så mye mer som vi gjerne skulle visst, sier han.

Heltemodig forsvar

Blücher var ikke en hvilken som helst krigsskute. Det var en 12 2000 tonns krysser og tyskernes nyeste marinefartøy. 1308 soldater var ombord da den seilte innover Oslofjorden. Av disse omkom over 800 i Drøbaksundet.

På Oscarsborg festning hadde de utstyr fra begynnelsen av 1900-tallet. Etter årevis med nedrustning var forsvaret i elendig stand, skriver Jacobsen i boken. Det var menneskelig kampvilje og forsvarsvilje på tross av manglende midler som senket Blücher.

-  Det var jo en umoderne festning. Soldatene der var verken mentalt eller materiellt forberedt. Så blir vi overfalt av verdens mest moderne krigsmakt. Likevel våger altså  Eriksen å ta opp kampen mot en overlegen fiende. Eriksen og mannskapet på bevåkningsfartøyet Pol, de valgte motstand. De andre hadde ikke den innbitte viljestyrken som disse personene hadde, sier Jacobsen.

Med «de andre» mener forfatteren landets politiske ledelse.

Den viktigste helten

Oberst Birger Eriksen var øverstkommanderende på festningen i Drøbak, og nær pensjonsalder da den tyske invasjonen kom. Han var en rikmanssønn fra Lofoten som hadde flyttet til Oslo og blitt inspirert av den norske nasjonalismen og selvstendigheten til å begynne en karriere i militæret.

Oberst Birger Kristian EriksenOberst Birger Kristian Eriksen

- Han var en helt fra den aller første tiden, kanskje den viktigste vi har, mener forfatteren.

- Eriksen hadde en veldig militær og formell stil. Du kan si at han skjulte sitt indre bak et panser. Det gjorde det vanskelig å vite hva som rørte seg inne i ham. Han hadde veldig sterke meninger og var sta. Han var en likevektig person. Bak panseret var han hjemmekjær og jobbet for lokalpolitikken, forteller Jacobsen.

Mens den politiske ledelsen i Norge var rådvill tok altså Eriksen beslutningen om å angripe tyskerne med alt de hadde. Selv om senkningen av Blücher var en suksess ble han til slutt tvunget til å overgi festningen til tyskerne. Dette ble brukt mot ham etter krigen. I 1958 døde Eriksen etter en stillferdig pensjonisttilværelse i Drøbak.

Birger Eriksen fikk slett ikke den hederen han fortjente, mener Jacobsen.

- Han ble gransket av den militære forskningskommisjonen i 1946. I vurderingen av ham som offiser kritiserte de det som kan kritiseres. Det var tydelig at de tenkte at her er en mann som skal jekkes ned, forteller han.

Forfatteren tror at hovedgrunnen til dette var Arbeiderpartiets redsel for at deres regjerings handlinger, eller snarere handlingslammelse skulle bli gransket.

- Eriksen er jo ikke en veldig kjent krigshelt. Hvorfor har Arbeiderpartiet hatt en så stor definisjonsmakt i forhold til hvordan historien blir fortalt?

-  Dette er en av de store kontroversiell temaene i norsk historie. Det er jo klart at Arbeiderpartiet hatt en dyktighet til å få støtte i kulturlivet, og til å befeste sin egen maktposisjon. Historieskriving har hatt et veldig sosialdemokratisk tilsnitt. Arbeiderpartiet tok vare på sine egne på godt og ondt, mener forfatteren.

Etter krigen ble det gjort få forsøk fra historikere på å komme til bunns i det som skjedde, mener Jacobsen. Han forteller også at forsøk på å gjøre ære på Eriksens minne ble undergravd av staten i flere tiår.

En ydmyk helt: Eriksen møter Kong Haakon etter krigen.En ydmyk helt: Eriksen møter Kong Haakon etter krigen.

- Når man ønsket å reise en byste av Eriksen i Drøbak på 70-tallet sa staten nei til å støtte dette. De ville heller ikke hedre ham ved å betale for å få flyttet graven hans til Vår frelses gravlund i Oslo. Eriksen var en klar kritisk stemme og det tok lang tid å gi ham den respekten han fortjente. Først etter 1990 har han blitt et stort navn, sier Jacobsen.

Selv var Obersten svært sparsommelig med detaljene i forhold til hva som skjedde ved Oscarsborg festning natten til niende april.

Jacobsen tror at det var fordi han ikke ønsket å utlevere følelsene og reaksjonene til de uforberedte soldatene som kjempet for sine liv og sitt land.

Skildringene dine av norske politikere på den tiden er temmelig nådeløse, spesielt de av utenriksminister Koht. Føler du ikke et ansvar for disse menneskene?

En slik person må finne seg i å bli vurdert. Jeg karakteriserer situasjonen for å sette handlingen i relieff. Jeg har villet vise hvem som var de egentlige heltene. Det blir det sikkert spetakkel av. Det går jo fint det, sier Jacobsen rolig. 

Han stumper sigaretten.

 

Lesernes kommentarer

Kenneth Jensen

11. april 2010 - 9:28

De virkelige heltene

Det er jo bare så jævlig typisk Arbeiderpartiet. Ansvarsfraskrivelse og en ledelse som gjør alt for å dekke over egne feil, og ta æren fra de som fortjener det. At ikke det Norske folk snart skjønner hvor skapet står, og stemmer dette rasket ut av løvebakken.

Hans Martin Arnesen

11. april 2010 - 12:44

Ikke bare oberst Eriksen

General Carl Gustav Fleischers var den første allierte generalen som beseiret tyske styrker under annen verdenskrig, ved Narvik våren 1940. Mot sin vilje ble han beordret til å følge med over til Storbritannia. Hans skjebne i eksil 1940–42 er et av de mørke kapitlene i historien om den norske London regjeringen, utgått av Arbeiderpartiet. Da det i 1942 skulle utpekes forsvarssjef, ble general Fleischer tilsidesatt. Han ble i stedet utnevnt til militærattache i Canada og følte dette som en ydmykelse. Generalen tok sitt eget liv 19. desember 1942 - uten kjennskap til at han nettopp var tildelt krigskorset.
Da general Fleischers aske ble ført tilbake til Norge etter krigen, nektet regjeringen Gerhardsen ham en statsbegravelse. Til tross for tilstedeværelsen av Kongen, Kronprinsen og representanter for alle andre deler av det norske samfunnet, møtte ingen representanter for regjeringen eller Arbeiderpartiet i begravelsen.

11. april 2010 - 10:23

Feiginger....

Da som nå, feiginger, stikker avgårde med halen mellom beina, en flott regjering, gitt! Vet du hva, Kenneth, vi gjør så godt vi kan for å få dem bort fra makt-taburettene, men det nytter jo ikke!!! Jeg har i alle år, etter at vi på skolen lærte at de var helter i likhet med kongen, stilt spørsmål om hvorfor de var det, siden de rømte landet, og lot menigmann ta støyten. Helter er ett feil ord å bruke om dem,(inkludert kongen), synes kujoner passer mye bedre!

Odd Slotnes

11. april 2010 - 10:44

Ap

Hvorfor stemmer folk ap,jo det er mye fordi mor og far gjorde det. Et sånnt sammensurium av venner og slektninger må bare bli sånn som det er. Ser ut som om avgifter og skatter er det de satser mest på.

Ole Östlund

11. april 2010 - 10:50

TRUTH!

BRA i denne omgang, Alf R. Jacobsen, men som du selv sier dette skulle vært på trykk for over 30 år siden.
Arbeiderpartiet satt også med makten i 1980 da stag D4 på "Kielland" plattformen ble sprengt. Motdagisten Koht var ikke forsvarsminister i 1980 som i 1940, men Motdagisten Andreas Cappelen var justisminister, og AP's Thorvald Stoltenberg forsvarsminister.
I 1992 ble der utfordret til debatt rundt sannheten om "Kielland-katastrofen" ved utgivelse av boken "Sabotasjen mot Kielland". Intet større forlag "torde" stille opp, men takket være støtte fra trykkeriet ble et opplag på 981 bøker utgitt på eget forlag - FALK forlag. Presseomtalen nådde imidlertid ikke opp, og distribusjon og salg ble deretter. Søknad om offentlig støtte ble avslått med at dokumentarer ikke fallt inn under den offentlige innkjøpsordning.
Mange frieksemplarer er gjennom årene gitt til resurspersoner, politikere og pressefolk uten nevneverdig reaksjoner - men pressestøtten opprettholdes!
Forløsningen ble internett. Som Torgny Hagerup skriver i "Til leseren" forut i boken: "Man kan lure noen mennesker hele tiden og alle mennesker noen tid, men man kan ikke lure alle mennesker hele tiden."
falk

Tore Hansen

11. april 2010 - 11:34

handlingslamet

Ja regjeringen har jo altids rømt fra ansvar og lidd under det her nedskjerings spøkelse . ja nu er vi akurat på samme kurs som i 30 åra med nedskjeringav midler til forsvaret og det kan vi jo takke alle di her idiotennne av norske folk som stemmer in enda mere inkompetente og handlings lammede politikkere, nei la oss få et borgelig styre da blir det kansje bevilget penger til et skakkkjørt land

Svein Grønnevik

11. april 2010 - 11:59

AP og fascistiske ideologier.

Dette står i stil til alle de krigshelter som døde og overlevde krigen uten den oppmerksomhet de skulle hatt fra Norge (AkademikerPartiet). Det som er mer skremmende, er at AP er like handlingslammet for den fascistiske ideologien som Hitler også hyllet og som nå sniker seg inn i Norge via lobbyvirksomhet. En lobbyvirksomhet fra en liten del av befolkningen som vil styre Norge og Nordmenn etter en fascistisk ideologi som er mye mer antisemittisk enn nazismen. En totalitær fascistisk ideologi og sammfunnssystem som dekker seg bak en "religion". Både i forkant av 9 april 1945 og i nåtid er AP handlingslammet og sammtidig gjør hva de kan for å slippe fienden inn i Norge. AP var ikke og er ikke bedre enn Quisling. Og så våger de å ikke hedre de som hedres bør. De som virkelig vil ha et fritt Norge og var/er villig til å stå imot fienden. Denne og flere historier om de virkelige krigsheltene i Norge inklusiv motstandsfolk som ikke har fått sin anerkjennelse av Norge(AP), er det mange av. Det er en skam for fedrelandet og bør huskes til neste valg.

For vi vil ikke ha flere Quislinger til å lede vårt dyrebare fedreland!

Pål Sparby

11. april 2010 - 11:49

DNA --- Et misfoster av et parti?

Det merkelige når det gjelder DNA (Det norske Arbeiderparti for de som ikke er kjent med det offisielle navnet, og mistolker dette innlegget for en biologisk åpning!?) er jo at man kan tydelig dele partiet i bolker.

Bolk 1. fra starten av og til Menstad slaget. Bolk nr 2. fra regjeringsdannelsen med Nygaardsvold og til 9. april 1940. Og så bolk 3. fra 10. april 1940 til 1950, og så bolk 4. med Gerhardsen perioden frem til Kings Bay ulykken. Og så til slutt "ørkenvandringen".

Bolk 1: Etablering i Arendal --- et fagorientert "parti" sammen med LO; "splitt og hersk" under Martin Tranmæl i tidlig '20 årene, endelig samling i 1927. Hornsrud regjering i 1928; Menstad slaget som ble et vannskille i norsk politikk!

Bolk 2: Nygaardsvold dannet regjering etter alle tiders valgkamp! Og samtidig var DNA (og høyrekreftene innen Forsvaret!) årsaken til at Norge sto nesten forsvarsløse den 9.april 1940.(brukne gevær, etc.)

Bolk 3: Norge under okkupasjonen. DNA var delt, "noen" var "over there" i frihet, mens andre var her hjemme og havnet på Grini og i Tyskland som politiske fanger! Et vannskille i politisk ståsted og ettermæle. Noen ble gjenvalgt etter krigen, andre ble "bortvalgt!"

Kanskje som en intern straff? Det får man vel aldri vite, og det er tillatt å lure?

Martin Andresen

11. april 2010 - 11:47

Om å sparke inn åpne dører

Denne reportasjen har en noe merkelig vinkling, og jeg sitter med en følelse at det viktigste formålet med artikkelen er å markedsføre journalist Jacobsen som "undersøkende" journalist. Allerede som skoleelev på 70-tallet fikk jeg servert omtrent den samme versjonen av historien som nå presenteres som en "nyhet". Om oberst Eriksens besluttsomhet og personlige mot (ja, han fortjener selvsagt en framskutt plass i krigshistorien!), og om forvirrede statsråder. Det er selvsagt mulig at jeg har hatt mer informerte lærere enn andre, men jeg det er lite nytt å lese her. De dørene som sparkes inn har stått åpne i flere tiår.

Svein Grønnevik

11. april 2010 - 12:05

Merkelig vinkling...

Ditt inlegg har en noe merkelig vinkling. Det kan leses tydelig at du ikke er konfortabel med at noen "roter" i historien og får frem i lyset AP's handlingslammelse ved å sette Jakobsen i et dårlig lys... ;-)

Martin Andresen

11. april 2010 - 14:33

Ukomfortabel?

Langt ifra, jeg bare påpeker at det ikke er noe nytt i dette, vi er mange som er kjent med disse sidene ved historien fra før av. Jeg har ingen spesielle behov for å forsvare eller angripe noen politikere fra den gangen. Det var Koht og Nygaardsvold som var ansvarlige statsråder, og de har dermed også det største ansvaret. Samtidig er det også et beklagelig faktum at et samlet norsk politisk miljø var vel så engstelige for Sovjetunionen (og faktisk også for England) i månedene før krigen at man kollektivt overså faren som lurte fra sør. Jeg tror nok det almenne sjokket var så stort at det er vanskelig å forestille seg i dag, og det var få som holdt hodet kaldt. Heldigvis var oberst Eriksen en av dem.

Hans Fosshagen

12. april 2010 - 19:50

Bla, Bla

Hvorfor skal du da forsøke å bagatellisere historien som gammelt nytt, om du av tilfeldighet fikk høre dette fra en onkel eller lærer er et fett.
Det er på tide at resten av folket gså får se APenes sanne ansikt i hele den historiske tidsepoken fra 1930 med nedskjæringer i forsvaret og bortforklaringer som vi så alt for godt selv i dag må høre fra det hold.
Men det var mer politisk riktig å servere den vesjonen som er mest kjent, i hvertfall for AP og deres etterlevninger. Disse lever jo fortsatt fett på sin høye hest og etter samme politisk korrekthets model som viktigste pekepinn i livet. Og ikke livets realiteter som burde være avgjørende for avgjørelser...

Harald Hartmann

11. april 2010 - 12:44

Alt på bordet, takk.

Det har forundret meg mange ganger at det har vært så lite sagt og skrevet om senkningen av "Blücher". Jeg tror farfatteren her har funnet en del pinlige smutthull i historien. Hadde Arbeiderpartiet litt for godt vennskap med National Sosialistische Deutsche Arbeiter Partei (NSDAP)? Jeg bare undrer.

Ulf Kenneth Over

11. april 2010 - 13:07

Viktig fokus!

Det er flott med gode kritiske journalistforfattere. At det, spesielt etter krigen og under den kalde krigen, har vært mange skjulte agendaer med politiske føringer på hvordan historien skal skrives overrasker nok ikke mange. I noen tilfeller har det nok også vært nyttig, og trolig viktig for landet.
At det nå rettes fokus mot enkelte av de viktige hendelsene er fabelaktig med tanke på at dagens unge skal oppebære ærgerrigheten og få styrket viljen til å ville gjøre det bedre enn de som har vært.
Om det hadde vært bedre med et annet parti enn AP ved roret er jeg ikke sikker på.

Birger Aarthun

11. april 2010 - 13:34

DNA ,inkompetanse og norske helter.

Jeg vil bare nevne krigsseilerne og den behandlig de fikk etter krigen . Det sier i grunnen nok om Arbeiderpartiet.

Frank Martin Skogan

11. april 2010 - 13:49

Historien skrives av seierherrene..

All ære til Alf R. Jacobsen for å bringe sannheten til torgs, en sannhet som tross alt finnes tilgjengelig fra før, for de som ikke blindt tror på den offisielle historien. Andre forfattere har og sakt hva som skjedde, men å ties ihjel er en velkjent og godt brukt metode fra de som har og er ved makta..
Så kan en jo spørre seg om hva det betyr for fremtidige generasjoner, når vår egen historie blir pyntet på, og enkelte ting utelates fullstendig fra historiebøkene.. Ellers er vi jo flinke til å rope varsko til andre land, når slikt skjer..

11. april 2010 - 13:57

Vi lar oss føre :-)

Historien sier vel det meste. Er utrolig at AP har kunnet sitte med makten så mye i etterkrigstiden.

Hans Fosshagen

12. april 2010 - 19:55

Kamoflasche..

Det er utolig hvor lett man kan gjemme seg om kammuflasjen er god.. og det er jo nettopp den AP har jobbet og styrt med hele etterkrigstiden.. Og jobber fortsatt med..

11. april 2010 - 14:53

AP- glorien

AP har nok vært svært opptatt av at landet ikke skal ha noen helter å se opp til fordi all æren ville de ha selv og fortsatt vil ha den dag i dag. Allt skulle dysses ned lengst mulig i håp at sannheten ville dø ut sammen med dem som deltok. Heltene som gjorde en formidabel innsats for landet ble deres fiender på sett og vis. At AP har hatt mange muldvarper rundt om på strategiske plasser i samfunnet frem til dags dato for å få dette til er det vel ingen tvil om. Den som ikke har oppfattet det må jo nærmest være stokk blind. Dette må ha kostet betydelige pengesummer gjennom årenes løp.
At det finnes journalister som Alf R. Jacobsen som bryter ut og graver etter sannheten er en fin ting. Det burde flere journalister gjøre, men pr. i dag ser det dårlig ut. Dette også har sin grunn.
Skal bli interessant å se hvilken medieomtale denne boken får. Forfatteren blir neppe innstillt til "fritt ord"- prisen. Det blir vel APs forlengede armer å sørge for.

Jørn Bentsen

11. april 2010 - 15:29

Mennesker vi er stolte av

Oberst Eriksen med flere skulle stått i de politiske lærebøker om å bruke handling fremfor ord. Vi har hatt mange som ved egen avgjørelse har bidratt til at vi er det landet vi har. Når vi nå ser dagens politikkere ( ysynlig statsminister en( uffa meg ) samferdselminister og andre som stort sett soler seg med felleskapets penger kunne vi godt ha hatt en indre konflikt for å vekke opp taburettkosere som hele tiden skylder på andre. At Norge bruker 60-70 år på å hedre er ikke noe nytt.

Gudmund Havardsgard

11. april 2010 - 16:53

9.april 1940

9. april 1940 står i norsk historie som en absolutt forvirringens dag. Unggutter og eldre unge sprang etter mob.ordren rundt og spurte: Hvor skal vi møte? Så begynte de selv å ta ansvar ved å reise dit de mente det var naturlig for dem å møte. Regjeringen hadde også den forestilling at ble det invasjon, ville denne komme fra St.britannia. Denne skulle møtest med kun symbolsk motstand. Da det på natta til 9. april, kom beskjed at det stevnet skip for slukte lanterner inn Oslofjorden, var regjeringen helt i villrede, men trodde absolutt mest på at det var engelske skip.
Oberst Eriksen på Oscarsborg festning var en modig mann. Eriksen gjorde det han måtte, og lyktes. Men han hadde også utrolig flaks på sin side.
For:
Torpedoanlegget på fortet var teknisk svakt. Likevel rammet torpedoene akkurat der de skulle. Men den aller største flaksen bestod i at tyskerne ikke kunne forestille seg at Blycher skulle kunne komme i kamp på besettingsdagen. Derfor var ikke kanonene klargjort. Det fantes også mange fylte bensinfat på dekk. Blycher var utforbi Oscarsborg mer et transportskip enn et førsteklasses slagskip.

Birger Eriksen fikk senket Blycher mye på grunn av flaks. Men det skal ikke forringe at han faktisk - på eget initiativ - begynte denne kampen. En kamp han ganske så sikkert ikke regnet med å overleve da han ga ordre om avfyring av torpedoene.

Jeg holder ikke med all svartmalingen av Arbeiderpartiet som har kommet fram i ABC-kommentarene. Men at Arbeiderpartiet etter freden i 1945 opptrådte arrogant overfor folk som Birger Eriksen, overfor kommunistiske motstandsgrupper fra krigen - og spesielt arrogant overfor krigsseilerne i Northraship - er jeg fullstendig enig i. Slik blir det lett når et parti har nesten 50% oppslutning i valg. Så de svartmalende ABC-kommentarene er også en svartmaling av nesten halvparten av stemmeberettige nordmenn. Det ene følger med det andre.

Marius Bu

12. april 2010 - 7:41

Ikke flaks som senket Blücher

Det er ikke korrekt at det var flaks som senket Blücher. Hovedbatteriets to bemannede Krupp kannoner hadde (og har sansynligvis fremdeles) virkning til langt forbi Filtvedt. Ild ble åpnet da eskaderen dukket ut av tåken på ca 1400 meter, det er om trent som å skyte på en låve vegg. Begge skuddene traff med god virkning, slik en kunne forvente ! Da fartøyet gled skadeskutt og brennende forbi torpedobatteriet på bare noen hundre meters avstand traff de to avfyrte torpedoene også med god og for fartøyet fatal virkning. Hvorfor jeg ønsker å presisere dette, er fordi det fremdeles hevdes at det ikke hadde spillt noen rolle om vår forsvarspolitikk hadde vært anderledes i den siste tiden før krigsutbruddet, senest på lederplass i Dagsavisen 9.April i år. Dette føyer seg godt inn i rekken av ansvarsfraskrivelser fra AP hold. Hadde landet vært mobillisert, og amunisjon bragt frem til nøtralitetsvakten, hadde tyskerne hatt liten mulighet til å innta Norge. Det var en liten styrke på bare 12 000 mann som overlupmet oss ! Tyskerne hadde en ganske begrenset marine, og ville hatt problemer med å sette iland et stort nok innvasjonskorps i Norge om vi hadde vært mobilsert. Det som gjør denne delen av 9. April historien anderledes enn resten av landet er at Oberst Eriksen hadde amunisjon, manskaper og stridsmateriell tilgjenglig. Dertil hans mot og beslutsomhet. Noe det ikke var mangel på ved mange andre frontavsnitt i disse dagene, men der fantes hverken amunisjon, innkalte manskaper eller strids materiell. Og det, forblir kun et politisk ansvar. Jeg er vokst opp med denne historien, innprentet den fra barnsben av og valgte som mange å bli kystartillerist efter gymnasiet. Jeg er glad for at dette endelig blir debattert og ansvaret eftertrykkelig blir plassert der det hører hjemme, hos en naiv og udugelig regjering.

Om det er så mye å lære av dette idag er jeg usikker på, verden ser fryktelig anderledes ut nå.

marius

Gudmund Havardsgard

12. april 2010 - 12:54

Takk for opplysninger, men..

Flaksen var at Blycher ikke var klar til kamp. Tysk etterretning hadde den forestilling at Norge ikke ville kjempe mot tyskerne, som jo "kom som venner". Hadde Bycher vært i full kampstilling, ville ikke Oscarsborg hatt en sjanse. Fortet ville ha vært skutt i filler før de gamle kanonene kunne nå skipet.

I det hele tatt er jeg her inne på en problemstilling for hele landet i 1940 og et par år bakover. Skulle Norge ruste opp for å møte en invasjon på maktmessig hardeste måte? Eller skulle vi satse på nøytralitet og fred i den krigen som var brutt ut i Europa? Opprustning ville ikke være i tråd med det siste alternativet da det ville virke provoserende på Nazi-Tyskland. Vi satset altså på nøytralitet, og det var ikke bare Arbeiderpartiet som stod bak denne politikken.

Mange - ikke minst av ABC-kommentatorene til herværende artikkel - bør nok tenke på hvordan krigen i Norge ville ha artet seg hvis Norge hadde rustet opp for fullt fra ca 1936 og utover. Da hadde Norge vært parat i 1940, ganske sikkert mobilisert også.

Hvordan hadde da Nazi-Tyskland ført krigen her? Til hvilke omkostninger og tap av menneskeliv for oss? For Tyskland hadde erobret Norge da også. Det er omtrent alle historikere enige om. Og Norwegen ville Hitler ha. At han hadde latt landet være i fred hvis Norge hadde vært opprustet, er en utopisk tanke. Det er også de fleste historikere enige om.

Hans Fosshagen

12. april 2010 - 20:14

Venner ..??

Om regeringen oppfattet at tyskerne kom som venner gir jo bare dømmekraften til Eriksen bere enda bedre skussmål..
Da vil jeg virkelig si at regjeringen sov i timen mens Eriksen virkelig hadde vert våken og forstått alvoret av situasjonen.
Det er på høy tid at dette kommer frem i lyset og jeg håper dette blir pensum på skolen. Men med så mange sosialistike lærere som vi har i Norge er vel desverre dette en utopi...
Men vi kan jo håpe, og jeg tror at vi kan lære noe av dette også i ettertid. Ikke tro på alt som serveres fra politikere og makstsjuke familieklaner uansett tilhørighet..
Dagens unge vil i de fleste tilfeller se at Cuba ikke er et altrnativt forbilde som styre sett.. (i hvertfall alle som har lært å lese)...
Dette kan dirrekte samenlignes med AP s tåkelegging av fakta i etterkrigstiden. Bortsett fra at hva Cuba angår så har de verken penger eller mulighet til å ta kontroll i eget land.
Er det dit vi vil med neste trekk, overvåking og datalagring så vi vet hva og hvem folket til enhver tid støtter.. Ikke jeg, jeg har ikke tro på argumentene til AP verken før eller nå. Og denne boken er et utolig bra dokument på nettopp den skepsisen flere burde få til AP s sjulte agendaer....

Gudmund Havardsgard

13. april 2010 - 9:11

Som kom som venner

"Som kom som venner". Må nok gi deg noen opplysninger, tydeligvis. Trodde det jeg kommer til å skrive var allmennkjent historiekunnskap.

De invaderende tyske styrker - soldater som befal - hadde fått innprentet at de skulle hevde at "de kom som venner" ("Wir kommen als Freunde des Norwegisches Volk"). De trodde faktisk langt på veg på dette selv. Forventet derfor ikke motstand av noe større slag.

Nå vil vel du og andre likesinnede sette i gang med å mene at denne vennskapstanken var Arbeiderpartiets skyld. Det var det ikke! Arbeiderpartiet til sammen med Høyre, Venstre, Bondepartiet og Kristelig Folkeparti var alle imot Hitler og alt hva han og hans NSDAP stod for.
Det var forræderen Quisling som på et hemlig besøk hos Hitler fikk innprentet i den tyske Fører at nordmenn var tyskvennlige, og så at Tyskland kom og kontrollerte Norge før engelskmennene gjorde det.

Så det du skriver om at regjeringen så på de invaderende tyskere som venner, er ren misforståelse.

Frode Lyngbø

11. april 2010 - 20:36

Meget bra

Endelig kommer det noen som er tøff nok til å ikke bry seg om kritikk fra Arbeiderpartiet for forskningsarbeid som går i dybden på deres aktiviteter. Spesielt er det grunnlag for å se nærmere på Halvdan Koht og resten av regjeringen fra før krigen, men partiets operasjoner etter krigen for å dekke over egen inkompetanse i tiden før angrepet 9. april er også spesiell. Begge problemstillinger er nok verdt mange masteroppgaver på universitetene i Norge.

Asbjørn Ole Mythen

12. april 2010 - 11:54

Dette er kjent stoff

Det som skremmer meg mere er at det norske forsvar nå er både teknisk og politisk svakere enn de var i 1939-40.det er de samme partiene som har styrt landet og resultatet er enda værre enn det som
Jacobsen beskriver.Amerikanerene gidder ikke å hjelpe den som ikke gidder åhjelpe seg selv.TRIST la oss få noen som elsker dette landet til å styre det.Bli kvitt søppla.