ABCNYHETER

Byggverket er reist og Tina Åmodt har kalt det «Anleggsprosa». Det er hennes debut som forfatter.

I boken, som er en samling korte tekster, befinner vi oss på en anleggsplass, og i sentrum er ei ung jente som forsøker å finne sin plass og sitt arbeid blant grovslepne arbeidskarer.

Hvem ville ant at Tina Åmodt begynte med å lese Pennyklubb-bøker?

Denne uken er hun ABC Nyheters bokfjes.

Hvor var du da du skrev boka?

I to bergenshus, i en datasal i Göteborg, på et kjøkken i Dublin, på en del bibliotek, i en sommerforlatt brakke på Askøy med fjordutsikt

 Hvordan valgte du bokas tittel?

Tittelen har jeg hatt siden jeg begynte å skrive, den ble et eget begrep som tekstene vokste ut fra. Etter hvert som manuset begynte å bli ferdig prøvde jeg å gi det andre titler, men det funket ikke - hvorfor skulle jeg kalle boken noe annet enn det den er. ”Anleggsprosa” er anleggsprosa, hva anleggsprosa innebærer, vel, det kan først og fremst leseren gjøre seg opp en mening om, tror jeg. Den konkrete, knappe tittelordlyden speiler også bokens innhold og språk.

Hvilken bok betydde mest for deg da du var liten?

Har glemt hva jeg oftest hentet på bokbussen, men disse eier jeg fortsatt: ”Battlecry for alltid”, utgitt av Pennyklubben, ”Kabalmysteriet” av Jostein Gaarder, og Steven Kings ”Christine”, om en blodtørstig cadillac.

Hvilken bok betydde mest for deg da du var tenåring?

Tenåringslivet kan forbli ukommentert, synes jeg.

 Hvilken bok skulle du ønske du selv hadde skrevet?

Det der handler vel mer om at man iblant finner en bok og først blir helt matt og tenker at man kanskje ikke trenger å skrive, ettersom noen andre allerede har skrevet de perfekte tekstene. Det er som å plutselig møte masse bortadopterte søsken, alle er penere og flinkere enn deg - men de er veldig imøtekommende og kan lære deg en del. I forhold til skrivingen av anleggsprosaen må jeg først og fremst nevne Bjørn Aamodts ”Arbeidsstykker og atten tauverk”. Det var fantastisk å oppdage den. Kjente noe av det samme for ”Overskuddet- fabrikken” av Leslie Kaplan. Samt diktet ”Byggeri” av Nazim Hikmet. 

Hvilken bok har du aldri klart å fullføre?

Det er selvsagt forskjell på å ikke fullføre fordi boken er dårlig, og fordi man ikke alltid kjenner seg klar for å begi seg ut på et stort leseprosjekt. Men okei, Pamuks ”Istanbul”, den kommer jeg neppe til å fortsette på.

Hvilken bok angrer du på at du har lest?

Mye handler om riktig prioritering av tid, man har ett lite liv til å lese det som er bra og gjøre bra ting og dermed kanskje skrive bra, vel, jeg skulle muligens ønske jeg brukte færre ressurser på å lese blogger og se trash-TV på nettet.

Hvilken bok ville du tatt med deg dersom bokhylla brant?

Audiatur- katalogen 2009

Hvilken CD passer best som soundtrack til boka?

 

Michelle Williams i «Wendy and Lucy».

Det kommer an på hvordan man leser den. For den arbeider- politisk- fokuserte, vil jeg foreslå ”The Best of the Red Army Choir”. For den lett feministisk orienterte: Mirahs ”You Think it´s Like This but Really it´s Like This”. For den som ikke kan kjenne på annet enn den eksistensielle angsten som følger tanken på isolerte byggeplasser i steinlandskap: ”Tabula Rasa” av Arvo Pärt. Eller kanskje man bør høre på Radio 1, for å få den autentiske følelsen av å jobbe til en støyende byggradio.

 

Hvem passer best til å spille hovedrollen dersom boka skulle bli filmatisert?

Hovedpersonen er nokså anonym, det viktigste med henne er at hun har et blikk og en

stemme på byggeplassen. Men jeg synes hun virker nokså sympatisk, handlekraftig, forhåpentligvis er hun også ganske pen, så kanskje kunne hun kunne blitt gestaltet litt sånn som Michelle Williams er Wendy i ”Wendy and Lucy”.

 

Oppsummer din egen bok, i én setning.

Med fare for å motsi meg selv, jfr tittelspørsmålet: ”Anleggsprosa” er en prosapoetisk instruksjonsbok i bygging, betongarbeid og ordinær livsførsel.

 Hvem skulle du ønske hadde din bok på nattbordet?

Bjørn Aamodt.