ABCNYHETER

Skandinavisk krim fortsetter å begeistre lesere, mens framgangene fascinerer analytikerne. Nå er det The Economist som ser nærmere på fenomenet, og prøver å finne forklaringen til at krimbøker fra det høye nord selger så godt internasjonalt.

Naturstridig

For egentlig er suksessen litt naturstridig, fastslår det britiske bladet. Og peker på at Oslos gater er altfor vennlige for å passe som krimsetting, slik heller ikke kyr og landlige dufter i et mykt svensk landskap er det. Likevel har disse landene produsert bestselgerforfattere av ypperste klasse, og i et slikt omfang at skandinavisk krim er blitt et begrep, skriver The Economist.

Som eksempler på den skandinaviske bølgen trekker bladet fram blant andre Henning Mankell, Karin Fossum, Håkan Nesser og Jo Nesbø. Og selvsagt Stieg Larsson, som med sine 27 millioner solgte bøker av Millenium-trilogien og nå også filmsuksessen, er selve utgangspunktet for The Economists sak.

Språk, helter og setting

I en forsøksvis konklusjon trekker bladet fram språket, heltene og settingen som tre nøkkelfaktorer for suksessen. Språket framstilles som realistisk, enkelt og presist, i en direkte stil som kler sjangeren godt. Heltene beskrives som slitne med menneskelige trekk og uvilje overfor sjefer og autoriteter. Men aller viktigst mener ukeavisen settingen er, med sitt samfunnsbevisste blikk på et velordnet velferdssamfunn som skjuler mye rart under den polerte overflaten.

Jo Nesbø framholder ellers at Norge er perfekt som setting for krimbøker, og peker i saken på kulden, mørket og det barske klimaet, med låste dører og fortrukne gardiner som viktige faktorer. «Folk er oppdratt til å skjule sine følelser og holde på sine hemmeligheter», siterer The Economist ham på.

Les også: Nordisk krim skaper debatt

Les også: Erobrer verden, deler ut pris