ABCNYHETER

  -Alt vi gjør i hverdagslivet kan sees på som et spill. Å fylle opp kjøleskapet kan være som  Tetris, eller det å hoppe over en sølepytt. Ut i fra hvilket spill du velger kan du spille forskjellige roller. Du kan være actionhelten Lara Croft eller prinsessen i «Prince of Persia» som bare venter på å bli reddet, sier Rannveig Revhaug.

 

«Vikeligheten er feilprogrammert»

Virkeligheten blander seg med spillerens virkelighet i hennes første bok «IRL». Forlaget kaller det dataprosa. Å kalle det en roman er å strekke definisjonen langt.

- Det ville på en måte vært mot sin hensikt om jeg sjangerdefinerte det jeg skulle skrive på forhånd. Jeg ville bruke tekst og spill på min måte. Det har vært et eksperiment med uttrykk og form, sier forfatteren.

Tittelen er en forkortning av uttrykket «In Real Life», internett-slang for i den virkelige verden. Den parallelle virkeligheten som venter utenfor vinduet når du har sittet et døgn foran dataskjermen.

 

Å skru sammen to verdener

- Jeg er ingen gamer, fastslår Revhaug.

Det begynte med at hun fant frem igjen spill hun spilte da hun var liten som «Monkey Island» og «Tetris».

- «Monkey Island» er interessant fordi det er et pek og klikk spill der du velger replikker. Velger du riktig replikk så kommer du videre, forklarer Rannveig.

- Jeg tenkte at det må jo gå an å bruke et medium til å si noe annet. Ta to verdener og se hvordan man kunne skru det sammen. Jeg ville blant annet si noe om eksapisme og avhengighet. Spill ligner jo livet på en eller annen måte. Det er små bilder på livet, forklarer hun.

 

Drøm og virkelighet

Rannveig Revhaug har bakgrunn fra tekstforfatterlinjen på Westerdals. Det var gjennom et kurs der studentene skulle finne sin egen fortellerstemme at Rannveig fant frem til  krysningen mellom spillsjanger og litteratur, som skulle bli «IRL».

- Jeg har drømt om å gi ut bok, men jeg trodde at det bare var en drøm, sier Revhaug.

I «IRL» møter følger vi hovedpersonen «Den unge damen» gjennom monotone arbeidsdager, i møte med sjefen og på konfliktkurs med kaffelatte drikkende mødre.

 

- Det handler vel egentlig om et ungt menneske som prøver å finne sin plass i verden, gjør det ikke?

 

- Jo, det er en fin sammenfatning. Det handler om at hun forsøker å finne sitt level, selvfølgelig. Det er en prosess og man kan se på det som et spill der man kan ha forskjellige roller. Noen roller får man jo, som mor eller søster, men veldig mange kan man ta selv. Den unge damen glitcher seg gjennom for å forsøke å finne ut hvilke roller som passer. Så er det selvfølgelig veldig mange roller som passer. Hun må teste ut gode og dårlige valg. Hun tester ut ting som ikke er testet før. Hun har jo et frigjøringsprosjekt hun også. Hun prøver å skape en verden hun kan eksistere i, sier Revhaug.

 

- Du sier at livet kan være som Tetris, hva mener du med det?

- Det bare strømmer på det livet. Man må prøve å få det til å passe. Man må finne en rytme så det ikke skal hope seg opp. Man må stable ting så det passer best mulig. Når man har mestret et level så blir det ikke mindre utfordrende. Det fortsetter å strømme på bare.