ABC Nyheter

- Det handler om filleristing heller enn støvtørking. Man må attakkere Bjørnstjerne Bjørnson, sa professor Petter Aaslestad da Bjørnsonåret 2010 ble åpnet tirsdag formiddag.

En utfordring

I sin levetid var han en av Europas mest betydningsfulle diktere. Han var også den første nordmannen som mottok nobelprisen i litteratur.

Når 100 års jubileet for Bjørnstjerne Bjørnsons død skal markeres i år er det likevel mange som spør seg om nasjonaldikteren har noe å fortelle til oss i dag. Det var et spørsmål også flere av jubileumskomiteens medlemmer hadde stilt seg i forkant av jubileet.

Livsforståelse

-Jeg leste meg gjennom Bjørnssons forfatterskap med et minimumsmotto: «Det er ikke bare om å gjøre å holde kjeft. Det er snakk om hvilken kjeft man holder, bekjente Aaslestad.

Det han fant var en forfatter som kunne fortelle mye om livet.

Professor Petter Aaslestad (Foto Kristine Kleppo)

- Å dikte er å være menneske i livets ustadige gang. Med Bjørnson utfordres man til å forholde seg til livets fylde. Livsforståelsen står over det formfullendte, sier Aaslestad.

Uten ærefrykt

- Man må gå løs på tekstene i dag uten for stor ærefrykt. Det handler om å finne noe i tekstene som griper en og utforske tekstene derfra, sier Aaslestad til ABC Nyheter.

- Jeg tror at han hadde et annet mål enn å skrive for evigheten. Han var opptattt av å få sagt ting, noe som litterært sett gjorde ham litt slurvete eller ikke form fullendt. Derfor må det filleristes, sier professoren.

- Er ikke det respektløst overfor en forfatter som Bjørnson å filleriste ham?

- Nei, det er jeg sikker på at han tåler. Det er i Bjørnssons ånd tror jeg. Vi kan ikke være opptatt av hvor kommaene skal stå. Det ville være feil å ha den type respekt for ham, sier Aaslestad.

I året som kommer vil Bjørnsson bli feiret på forskjellige måter. Maihaugen vil fortsette å markere han som nasjonalromantisk folkehelt, mens man ved Bjørnssonfestivalen i Molde vil konsentrere seg om samfunnsaktivisten.

Det er i hovedsak Nasjonalbiblioteket og Nasjonaltheatret som vil stå for fillesristingen og nytolkningen av Bjørnson.

- Hva er det så som står igjen når man har filleristet Bjørnstjerne Bjørnson?

- Det blir det opp til teaterfolk å formidle, overlater Petter Aaslestad.

Ved Nasjonaltheatret feirer man med å sette opp festforestillingen «Bjørnstjerne Bjørnson i hundre».

- Vi skal forsøke å filleriste alt vi kan denne kvelden, lover teatersjef Hanne Tømta.

- Det er vår og ikke Bjørnsons problem om vi ikke er i stand til å lese ham, erklærer Aaslestad.