E-bokens muligeheter forførte bibliotekarene på Lillehammer, men mulighetene kan komme til å true bibliotekene. (Foto: Kristine Kleppo)

Venter e-bok-revolusjon

Med e-boka kan bibliotekene bli en farlig aktør i bokbransjen.

Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 4

Tekst:

Fredag 29.05.2009, kl. 09:15

Oppdatert: Lørdag 30.05.2009, kl. 07:33


LILLEHAMMER (ABC Nyheter):

- Dette er sannhetens øyeblikk, sier Aftenpostens journalist Per Kristian Bjørkeng til bibliotekarene samlet til seminar på Lillehammer.

Med e-bøker og mulige web-baserte biblioteker rundt hjørnet kan bibliotekene stå overfor en situasjon der de tekniske mulighetene er så gode at bokbransjen umulig kan godta dem.

- Jeg tror at dette vil få svære konsekvenser for bibliotekene. Distribusjonen av bøker vil bli revolusjonert, sier Bjørkeng.

Forandrer fysiske spilleregler

Per Kristian Bjørkeng tror på revolusjon. (Foto: Kristine Kleppo)Per Kristian Bjørkeng tror på revolusjon. (Foto: Kristine Kleppo)

Dagens utlånsordning er avhengig av papirbokens fysiske begrensninger. Det finnes et visst antall eksemplarer av en bok å låne ut og lånerne må stille seg på liste. De må fysisk hente bøkene på biblioteket som må leveres tilbake etter en viss tid. Dette er en god grunn til at folk ofte velger å kjøpe bøkene de vil lese.

I et e-bibliotek blir disse begrensingene kunstige. I teorien vil en låner når som helst kunne laste en hvilken som helst bok ned for å lese den. Køene blir borte og de nyeste bøkene blir lett tilgjengelige. Det å låne en bok blir like enkelt som å kjøpe, uten at det koster noe.

- Til nå har det vært en naturlig begrensning. Uten fysiske eller økonomiske begrensinger på lån av bøker blir det lett uinteressant for en leser å betale for en bok, sier Bjørkeng.

Kannibalisering

En slik situasjon vil forlag, forfattere og bokhandlere ha vanskelig for å akseptere. De behøver inntektene fra boksalget for å overleve.

- Det blir en form for kannibalisering. En eller annen form for struping må man gjøre, hvis ikke vil det spise på bokbransjen. Da blir det en total bokhandel, sier Bjørkeng.

Med dette blir også bibliotekets noble tanke satt på prøve. Hensikten med biblioteket er at hvem som helst uansett inntekt eller sosial bakgrunn skal ha tilgang på bøker og fritt kunne tilegne seg kunnskap. Hva når disse mulighetene er så store at det truer bransjen selv?

- I dag er det stor enighet om opplysningstanken. Forlagene får betalt for bøkene bibliotekene kjøper inn. Det gjør at bibliotekene og forlagsbransjen i dag lever i en symbiose. Med e-boken vil den bli forrykket, sier Bjørkeng.

Han peker på at ideene bak bibliotekene ikke er helt ulik ideologien til nettpiratene.

- Bibliotekene er på en måte en del av den delingskulturen som piratene er en del av.

Begrensing kan bli et problem

Bjørkeng har tro på at dersom bibliotekene skal kunne fortsette må det lages løsninger som begrenser låningen.

- Jeg tror ikke at dagens foreslåtte modell med utlån, låne etter tur og vente på bøker vil føles helt naturlig, sier han.

Men også en slik løsning vil kunne utgjøre en fare for bokbransjen. Med begrensninger kommer låser, og muligheten for at noen knekker koden som kan låse opp bøkene.

- Sett at noen knekker kopibeskyttelsen. Jeg utelukker ikke at det går an å lage en låsekode, som ingen klarer å knekke, men hittil har mange trodd at de har gjort det, og ikke klart det. Om koden knekkes vil det bety ubegrenset tilgang på alle bibliotekenes bøker. Bibliotekene kan bli en kilde til piratkopiering på en slik måte at det kan stå i veien for selve biblioteket. Biblioteket kan bli et sted å rappe bøker, sier Bjørkeng.

Spotify for bøker

Selv har Bjørkeng større tro på en løsning på linje med den Spotify er for musikken, der leseren kan abonnere på bøker ved å betale en månedlig sum.

- Det er en slags port inn til fri tilgang på bøker. Uansett er det begrenset hvor mye en person kan lese på en måned. Hundre kroner i måneden er en akseptabel pris for de som er måtelig interessert i å lese, sier han

Dette er en løsning som forlagene har vist interesse for.

- Aschehoug snakker om abonnement. Dette med eierskap av en bok er ikke så viktig. Musikk vil du gjerne høre igjen og igjen, men de fleste bøker blir lest en gang og ferdig med det, sier Bjørkeng.

Å være eller ikke for biblioteket

Om abonnement er løsningen som blir valgt kan bibliotekenes egen låneordning bli overflødig.

- Spørsmålet er om biblioteket har en rolle i det hele tatt. Jeg tror at bibliotekets rolle i fremtiden er innenfor refleksjon og fordypning. Jeg har tro på biblioteker som likner på Litteraturhuset i Oslo. Folk har behov for et sted å møtes for dyplesing og for å snakke om bøker, tror Bjørkeng.

Les også

Lesernes kommentarer

Emil Amundsen

30. mai 2009 - 9:42

En liten kommentar

Bibliotek og fildeling.
Jeg vil driste meg til å gå lenger enn artikkelen i å sammenligne denne problemstillingen med fildeling. Den eneste forskjellen på de to er statusen bokmediet har i forhold til alternative medier i den konservative delen av samfunnet. Problemstillingen rundt fildeling handler også i sin helhet om skjeringspunktet mellom ideen om at mulighetene til selvopplysning skal være for alle, uavhengig av økonomi, og de organisasjonskreftene som motsetter seg de samfunnsendringene dette medfører. Kulturell opplysning er for mange viktigere enn intellektuell opplysning.

Jeg vil påstå at et langt viktigere spørsmål enn om biblioteket har en rolle i framtiden, er spørsålet om bokhandelen har det. Hvis e-boken blir den revolusjonen som artikkelen spår, så er bokhandelen som distribusjonskanal et kunstig ledd mellom forfatter og kunde, akkurat som boktrykkeriene og store deler av forlagsvirksomheten blir det. Det er ikke på noen måte akseptabelt at kunden skal fortsette å betale for en industri som ikke lenger har noen funksjon, eller etter en gammel konsumsmodell.

Hva må vurderes for en løsning?
Ut fra de løsningene som er presentert i artikkelen, så må abonnementsløsningen ses opp mot en mer omfattende biblioteksløsning som betales over skatteseddelen. Abonnementsløsningen vil måtte ses i sammenheng med en biblioteksløsning hvis ideen om allmenn opplysningstilgang skal leves opp til.

Den eneste måten å leve i harmoni med fildelingsteknologi er å finne løsninger som lever opp til ideen om allmenn tilgjengelig selvopplysning. Grunnen til dette er at en overveldende majoritet av de som vokser opp i dag ser ideen om allmenn tilgjengelig selvopplysning som en av sine grunnleggende moralske pillarer, på tvers av medier. Det er en overveldende oppfatning om at åndsverkslovens konsekvenser for distribusjon og konsumkostnader for opplysningsprodukter ikke er hensiktsmessig, og den lånekulturen som eksisterte før fildelingsteknologien tok over forteller at det har vært slik lenge. Fordi dette synliggjøres i større grad gjennom fildeling, og fordi konfliktfokuset er større, så vil industrien måtte tilpasse seg samfunnsendringene eller gå under.

Bokndustriens perspektiv, fra samfunnssiden.
Dette har videre konsekvenser for hvordan vi bør behandle saken politisk og som samfunn forøvrig. Teknologien åpner for samfunnsendringer som gjør størstedelen av industrien avleggs. Hvis papirboken fases ut så er det kun som redigeringshjelp og investor at dagens bokindustri fortsatt har en funksjon. Som ved alternative medier så vil også bokindustrien prøve å opprettholde sin struktur så lenge det lar seg gjøre, kunstig og på bekostning av samfunnet forøvrig.

Denne kunstige oksygenpumpa har to komponenter. Den ene er å påvirke til politiske løsninger som støtter det som nå kan bli en form for komersiell mafiavirksomhet (slik vi nå ser i film og platebransjen), gjennom lovgivning. Det andre er å legitimere denne mafiavirksomheten ovenfor kunder gjennom presse og reklame. Artikkelen jeg kommenterer er så langt jeg kan se et eksempel på det siste. Den presenterer saken på en måte som skaper sympati for den eneste parten det ikke er noen god grunn for å ta hansyn til.

Konklusjon: Dekk saken fra alle andre sider enn denne!
Det ene jeg mener å belyse med denne kommentaren, er at det vil være skadelig for samfunnet hvis politikere velger å ta hensyn til industrien i sin nåværende form, når de skal finne løsninger på problemstillingen. Det er forfatteren og hjelpenettet rundt denne som må beskyttes. Resten bør avlives når det ikke lenger er bærekraftig. Det andre jeg mener å belyse er at hvis pressen gjør seg til kanal for en dødende industri, så er også dette skadelig for samfunnet. Saken vil da ikke presenteres på en måte som gir publikum innsikt i sammenhengene mellom virkning og årsak, og det skapes et unødvendig (og kanskje ensidig) konfliktfokus.

Kristine Kleppo /ABC Nyheter

30. mai 2009 - 13:35

hva er realistisk

Interessante synspunkt. Jeg vil likevel understreke at jeg aldri har vært interessert i å ta side med forlagene, Om jeg i det hele tatt tar side så er det med bøkene, og grunnlaget for at det fortsatt kan bli skrevet og utgitt bøker. Når du oppfatter artikkelen som ensidig så er det fordi det er vanskelig å forutsi hva som kan skje, og jeg har valgt å fokusere på hva som kan være en realistisk løsning. Om man skal sammenligne med hva som har skjedd i musikkindustrien så er det likevel ikke sikkert at det er det scenarioet jeg har beskrevet som er det realistiske. Dette gjør nå forlagene sitt beste for å unngå.

Frem til nå har litteraturbransjen inkludert bibliotekene hvilt på en balanse mellom kultur og kapital. Dersom kapitalen forsvinner er det ikke godt å si hvordan bøkene vil bli. Det blir interessant å se hvordan debatten om dette utvikler seg.

Emil Amundsen

30. mai 2009 - 15:00

En presisering, og to tilleggsspørsmål

Det er en interessant artikkel. Jeg beskrev den som ensidig fordi det er meningene til Bjørkeng som kommer fram, og løsningene hans (og store deler av momentene hans forøvrig) bærer preg av nettopp å virke beskyttende for industrien som helhet, framfor forfatterne og hjelpeapparatet rundt dem. Jeg burde ha presisert at det er konfliktfokuset jeg opplever som ensidig, for ordet ”ensidig” betyr jo ingenting når det bare blir hengende løst i lufta. Det at du har klart å gripe fatt i Bjørkengs mangsidige resonering er det som gjør artikkelen interessant for meg.
.
Det hadde vært litt spennende å få innsikt i om løsningsforslaget som presenteres bare er et uttrykk for bokindustriens ønsker om å bestå som i dag, eller om det også reflekterer politikernes tilbøyeligheter i denne saken.
.
En annen side av saken er jo at de mest bokinteresserte er de over 30. Dvs, jeg regner med dette er tilfelle. Dette er mennesker som ikke har vokst opp med internett, og den delen av befolkningen som jeg tror kommer til å vegre seg mest med å ta e-bøker i bruk. Jeg kjenner ingen over 30 som er positiv til å bytte ut papir med skjerm. Hvis dette stemmer så må vi kanskje regne med et 30-50års perspektiv på utfasing av papirbøker? Jeg gjetter. Fikk du tak i hvorfor Bjørkeng er så strålende optimistisk til et raskt teknologiskifte?

Pål Lykkja

2. juni 2009 - 11:12

Problemet i et nøtteskall: Naturrett vs. nyttebetraktninger

Forlagene lider under en konstant selvmotsigelse. På den ene siden så later de som om at immatrielle rettigheter er en naturrett, men på den andre siden så vil ingen av dem ta konsekvensen av dette synspunktet ved å gå inn for evigvarende copyright. Grunnen er enkel, de vet nemlig at evigvarende copyright kan føre til at kultur og kunnskap kan bli så begrenset at samfunnet rett og slett faller sammen som en plante som får for lite vann. Dette visste Victor Hugo som selv var blant initiativtakerne til Bernkonvensjonen i 1888 som et svar på tiltagende piratkopiering i Europa på denne tiden. Han sa på talerstolen i Bern at dersom forfatterne og samfunnets interesser står mot hverandre, så måtte hensynet til samfunnets behov for åndsverk og kultur komme i første rekke. De samme tankene har også i århundrer ligget bak patentlovgivningen helt siden starten i Venezia i 1474. Til og med "Sonny Bono Act" utvidelsen av vernetiden fra 1998 ble til på et utilitaristisk grunnlag.

Det som trengs er å slutte å late som om at en MP3 låt eller en bok på internett er eiendom for forfatterne eller forlaget som bananer og sjokolade er eiendom for butikkeieren. Det er uansett ingen troverdige forlag eller kunstnere som vil stå for denne tolkningen når det kommer til stykket slik historien har vist gang på gang.

Samfunnet må møte pengesterke lobbyister og propagandamaskineriet til en av verdens mest pengesterke bransjer, og ta opp kampen for den nyttebaserte tolkningen av opphavsrett som jeg mener er selvinnlysende: uten et stabilt fritt og livskraftig demokrati så fins det lite rikdom som kan komme åndsverkshavere til gode, og uten kunst og kunnskap så finnes det lite grunnlag for et fritt og stabilt demokrati.

Innføringen av internett og digitalisering har gjordt at samfunnkontrakten bør justeres til samfunnets fordel, og ikke motsatt slik som forlagsindustriens propagandamaskineri prøver å få samfunnet til å tro. Ulv spiser sau, kapitalister er umettelige på penger, dette må man ta med i vurderingen.

For videre lesning så vil jeg anbefale denne veldig interessante artikkelen:

How Long is Long Enough? Copyright Term Extensions and
the Berne Convention
by Patrick Ross*
http://www.pff.org/issues-pubs/pops/pop13.15copyright_term_lengths.pdf