
- Dette behøver ikke å bli sagt
- Ikke overbevisende, skrev TS Eliots om George Orwells satiriske mesterverk. Politisk selvsensur, mente Orwell.
«Animal Farm» eller «Kamerat Napoelon» som boken heter på norsk ligger høyt på lista over 1900-tallets største litterære klassikere.
Boka hadde likevel en kronglete vei frem til utgivelse. Da George Orwell forsøkte å gi den ut i 1944 møtte han motstand. Hans faste forlag Gollancz refuserte ham. Mer sjokkerende var det likevel at den anerkjente poeten TS Eliot også avviste boka. Eliot var den gang forlagssjef i forlagshuset «Faber and Faber».
Nye detaljer
I en ny dokumentar som kommer på BBC i løpet av sommeren får vi nye detaljer om vanskelighetene rundt «Animal Farm». BBC har fått tilgang til refusjonsbrevet til TS Eliot via hans enke Valerie Eliot (82), skriver Telegraph.
George Orwell mente at han ble sensurert.
Det avsløres at dikteren hadde vanskeligheter med å svelge Orwells knallharde kritikk av Stalin. En av årsakene til dette er sannsynligvis at Orwells systemkritikk kom på et tidspunkt som var lite beleilig for britiske politikere. I 1944 var Sovjet fortsatt en viktig alliert i Den andre verdenskrig.
Sovjet-kritisk
«Animal Farm» er en politisk satire fra en bondegård der dyrene gjør opprør mot gårdseierne og overtar gårdsdriften selv. Den har klare paralleller til hendelser i sovjetisk politikk på begynnelsen av 1900-tallet.
Blant annet «skildres» rivaleriet mellom Trotsky og Stalin samt Stalins etterhvert korrupte maktbruk og utrenskninger. Dette kan ha blitt for sterk kost for britiske forlag. TS. Eliot skriver i sitt refuseringsbrev at han ikke syntes boka var overbevisende nok. Han reagerte blant annet på OrwellsTrosky-vennlige fortellervinkel. Leon Trotsky var Lenins foretrukne etterfølger, men etter en intens maktkamp med Stalin ble Trotsky skjøvet ut på sidelinjen og tvunget ut i eksil.
Fire år før Orwell forsøkte å få «Animal Farm» antatt ble Trotsky myrdet med en ishakke av sovjetiske agenter i Mexico.
- Overbeviser ikke
«Vi har ingen overbevisning (..)om at dette er den riktige synsvinkelen å kritisere den politiske situasjonen på dette tidspunktet» skrev Eliot i refusjonsbrevet.
Han skriver også at han tror at det Orwell forsøker å påpeke er noe som ikke «trenger» å bli sagt. Eliot fortsetter med å rose Orwell for å skrive godt og å ha skrevet en fascinerende fortelling.
Forordet som forsvant
Etter fire forsøk fikk Orwell endelig gitt ut «Animal Farm». Det var i 1945, tre måneder etter at Den andre verdenskrig var over. Forfatteren skrev da et forord om engelsk selvsensur til den første utgaven.
«Det dystre faktum når det gjelder sensurering av litteratur i England er at det i hovedsak er frivillig (..)Ting holdes utenfor britisk presse, ikke fordi regjeringen blander seg inn, men på grunn av en generell taus avtale om at det er noe som det er upassende å nevne.».
Forleggeren valgte å utelate Orwells forord til tross for at han tidligere hadde gitt plass til dette. Forordet ble gjenoppdaget og publisert for første gang i 1972.
Er «Kamerat Napoleon» en klassiker? Skriv dine synspunkter i kommentarfeltet under.
Lesernes kommentarer
Atle Rusten
31. mars 2009 - 21:05
Selvsensur
Akkurat, ja. Ser vi noen paraleller til tilstandene i norsk presse i dag, kanskje?
Gølin Irene Kringen
1. april 2009 - 9:09
Vår orwellske samtid.
I dagens medievirkelighet er imidlertid Orwells uhyggelige roman "1984" den som sier mest om vår samtid. Romanen er et enestående eksempel på propagandaens plass i et totalitært samfunn. Tenk på begrepet "nytale" Orwell introduserte i "1984"! Menneskene ble tvunget til godta en pervertert virkelighetsbeskrivelse der ordenes betydning ble forvrengt 180 grader. Krig betød fred, og fred betød krig. Se hva vi gjør med ordene i dag? Hvilken betydning legges i ordet dialog? Hva er toleranse? Hva betyr egentlig mangfold i vår tid? Disse ordene er våre eksempler på nytale. I utgangspunktet er disse ordene positive, men de har mistet sin positive betydning. Dialog, toleranse og mangfold er langt på veg blitt markører for krefter som store deler av det norske folk ikke identifiserer seg med. Ja, endog markører for en utvikling man frykter dypt og inderlig.
Sobril
1. april 2009 - 9:21
Du har så rett Nina
Gølin Irene Kringen
1. april 2009 - 10:59
Nytalens eksempler er mange.
Steven Jørgensen
1. april 2009 - 14:57
Animal Farm = Kamerat Napoelon
noen eksempler:
Boog & Elliot 2: Open season = Villdyrene mot kjæledyrene
star wars E1 the phantom menace = Den skjulte trussel = Det mörka hotet på svensk :-)
chelsea caine Heartsick = hjerte dame
ferris buelers day off = skulk med stil
less than zero = snø i beverly hills
jeg kan fortsette til det uendelig.. men dere skal få slippe det. Etter min oppfatning er den norske folk rimelig oppegående når det gjelder å forstå litt engelsk, og for dem som ikke er det, er det bare en fordel at det står på engelsk sånn at de også kan lære litt. Er det virkelig nødvendig å ødelegge en kunstneres værk? noen har sikkert brukt mangfoldige timer og krefter til å velge en passende tittel til deres værk forså å bli totalt destruktert av en fjott som sitter på ett kontor og skimter igjennom en god del bok evt. film titler og finner på forferdelig dårlige navn mens de tar morgen kaffeen...
må bare nevne i samme kategori, nemlig tekst oversetting på tv. alle vet hvor dårlig det er så jeg skal ikke gå dypt inn i det, men vil bare fortelle om en litt morsom oversetting jeg så for litt siden:
marvin gaye = marvin homse! er det mulig???
:D