ABCNYHETER

Forfattar Derek Walcott brukar det litterære talentet sitt til å skrive sarkastiske dikt om kollegaen sin V.S. Naipaul.

Dei to kranglefantane Derek Walcott og V.S. Naipaul har vore i tottane på kvarandre sidan 1960-talet. Walcott vann Nobelprisen for sin forfattarskap i 1992, og Naipaul i 2001.

No har kranglinga deira nådd nye høgder. Nyleg las Walcott opp eit niddikt som utelukkande handlar om V.S. Naipauls mindre flatterande sider, både som forfattar og person, melder The Guardian.

«Dead as Naipaul's fiction»

Diktet «Mongoose» blei lesen opp på Calabash Literary Festival på Jamaica og er ei nedsabling av Naipauls verk og personlegdom. Diktet byrjar med følgjande salve:

I have been bitten, I must avoid infection / Or else I'll be as dead as Naipaul's fiction, som betyr noko slikt som «Eg er bitt, eg må unngå infeksjon / Elles blir eg like død Naipauls fiksjon.»

Tittelen «Mongoose» refererer til eit dyr som blei brakt til Karibia frå britisk India. Diktet er skriven som tolinjers versepar som rimar. Skriveteknikken til Naipaul får gjennomgå, og særleg hans siste roman «Half a Life and Magic Seeds»:

The plots are forced, the prose sedate and silly / The anti-hero is a prick named Willie, som blir noko slikt som «Plottet er tvunget, prosaen satt og dum / Anti-helten er ein dust med namnet Willie».

Besøkte prostituerte

Walcott klagar over kor fjern Naipaul verkar frå den forfattaren som skreiv meisterverket «A House for Mr Biswas» i 1961, før han igjen pensar inn på ei personleg linje og skildrar Naipauls «bustete skjegg».

Så endrar han taktikk, og anklagar Naipaul for å fornekte dei vestindiske røtene sine for å bli akseptert i det britiske litterære etablissementet, samt for å besøkje prostituerte i Trinidad. Det kuliminerer med linja:

He doesn't like black men but he loves black cunt, (som blir noko slikt som: «Han likar ikkje svarte menn men han elskar svart fitte».)

Det er lite truleg at Walcotts angrep vil bli forbigått i stillheit, ifølgje The Guardian. Naiapaul vil mest sannsynleg sparke tilbake når han har funne ein passande litterær strategi.

Utdrag frå diktet «The Mongoose»

I have been bitten, I must avoid infection

Or else I'll be as dead as Naipaul's fiction

Read his last novels, you'll see just

what I mean

A lethargy, approaching the obscene

The model is more ho-hum than Dickens

The essays have more bite

They scatter chickens like critics, but

each stabbing phrase is poison

Since he has made that snaring style

a prison

The plots are forced, the prose

sedate and silly

The anti-hero is a prick named Willie

Who lacks the conflict of a Waugh or Lawrence

And whines with his creator's

self-abhorrence