Izzet Celasin, Arne Torp, og Helene Uri i samtale i Kulturhuset Banken i Lillehammer onsdag om hvordan det norske språk er om 100 år. Norsk Litteraturfestival varer frem til søndag 1. juni. Foto: Geir Olsen / SCANPIX

Tror nynorsken dør

Om 100 år er det veldig mye engelsk i det norske språket, mens nynorsken er død. Det spår tre norske språkeksperter.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 13

Tekst:

Onsdag 28.05.2008, kl. 19:03

Oppdatert: Onsdag 28.05.2008, kl. 21:37


Helene Uri var med i debatten i Kulturhuset Banken i Lillehammer onsdag om hvordan det norske språk er om 100 år. Norsk Litteraturfestival varer frem til søndag 1. juni. Foto: Geir Olsen / SCANPIXHelene Uri var med i debatten i Kulturhuset Banken i Lillehammer onsdag om hvordan det norske språk er om 100 år. Norsk Litteraturfestival varer frem til søndag 1. juni. Foto: Geir Olsen / SCANPIX

Lillehammer (ABC Nyheter - Leif Gjerstad): - Verst er situasjonen for nynorsk. Som levende språk på riksplan har nynorsken neppe noen framtid. Det er det eneste språk jeg kjenner som folk skryter av at de ikke kan, så om 100 år er nok nynorsken død, spår Arne Torp, førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Men et lite forbehold tar han, om nynorskens framtidige skjebne:

- Selv om den ikke lever i samfunnet, har jeg tro på at den kan overleve i litteraturen.

Et av verdens største språk

Sammen med forfatterne Helene Uri og Izzet Celasin diskuterte Torp det norske språks framtid, på Litteraturfestivalen i Lillehammer onsdag. Et fokus som litt spissformulert munnet ut i spørsmålet om det finnes noe norsk språk om 100 år?

- Helt sikkert, slår forfatter og språkforsker Helene Uri fast. Riktignok opplyser hun om at det på verdensbasis dør om lag ett språk i uka, men ifølge Uri handler dette om de minste språkene, gjerne uten skriftspråk.

- Selv om Norge er et lite land, er norsk blant de større språkene. Det finnes et sted mellom 6-7000 språk på kloden, og det norske er blant de 150 største, forteller Helene Uri.

Holdningene avgjør

Men selv om hun er overbevist om at det norske språket lever også om 100 år, så er hun klar på at det vil ha et helt annet uttrykk enn i dag.

- Det vil komme stadig mer engelsk inn i språket vårt, og innenfor bestemte deler av språket vil terminologien være nesten helt engelskbasert. Samtidig som også innvandrerspråkene vil sette sitt tydelige preg på framtidens norske språk. Men det som er mest avgjørende for utviklingen framover, vil være språkbrukernes holdninger. Derfor er også en aktiv og god kulturpolitikk veldig viktig, dersom man ønsker å styrke norsken best mulig, sier Helene Uri.

Siste generasjon

Om hun har tro på norskens framtid, er hun langt mindre optimistisk på vegne av det skandinaviske språkfellesskapet.

- Vi er nok den siste generasjonen som kan forstå de andre skandinaviske språkene uten spesialopplæring, sier Helene Uri. Og for forkjempere for det norske språket er dette dårlig nytt, mener Uri.

- Skal vi kjempe for å redusere den engelske innflytelsen på vårt språk, så står vi mye sterkere i kampen hvis vi beholder de tette forbindelsene til de andre skandinaviske språkene.

Lesernes kommentarer

Odd Johannessen

28. mai 2008 - 19:27

I hate nynorsk.

Et språk utvikler seg selvfølgelig hele tiden. Og det er ikke bare slik at vi adopterer engelske ord, ser en i en større engelsk ordbok, vil en finne overraskende mange ord som det står "norw" ved siden av, altså har norsk opphav.
Nynorsk bryr jeg meg ikke videre om, og grunnen til det, er at vi jo aldri får lov å være i fred for det språket. Om swahili eller urdu eksisterer så får vi da ikke de språkene tredd gjennom halsen som en gjør med nynorsk. La oss være i fred, så blir ikke nynorsk noe hatobjekt lenger.

Det mest sørgelige vil være om de nordiske språkene blir uforståelige for hverandre.

Johann Roppen

28. mai 2008 - 20:32

Det hørest riktig vondt ut

Det hørest riktig vondt ut å få et språk "tredd gjennom halsen".

Odd Johannessen

29. mai 2008 - 18:42

Det er vondt!

Det er slik franske gjess blir fóret for at de skal få riktig fet lever. Et rør blir stukket ned i halsen og så får de fóret stappet i seg.
Slik fungerer også norsk språkpolitikk.

Ove Hauge

28. mai 2008 - 20:19

Nisseland!

Nok et godt eksempel på hvor tunggrodd og ineffektivt ting er i dette landet! Hvorfor i all verden bruke tid og krefter på å lære to nesten like språk!?! Det er det bare i Norge man gjør. La folk velge fitt hvilken målform de vil lære seg og la det bli med det. De som ønsker å lære seg nynorsk, ja værsegod! Bruk heller kreftene på å lære det ene bedre og heller satse noe mer på fremmedspråk. MEN ikke pålegg elever i skolen flere fremmedspråk. Det er nok av de som sliter med norsken, som om det ikke var nok med ett språk! Nå er man pliktet til å velge tysk, fransk eller spansk på ungdomskolen for å få muligheten til høyere utdannelse. Dette er hull i hodet! Det er bare noen som har bruk for et fremmedspråk i jobben sin og de fleste klarer seg med engelsk!

Frode Hind

28. mai 2008 - 21:43

nynorsk

Veldig synd da "ny norsk" egentlig er norsk. Bokmål er jo dansk. Ivar Aasen laget språket med bakgrunn i dialekter i nesten hele landet og fant fellestrekene slik at nordmenn i det fattige Norge kunne lære seg et skriftspråk som lignet på talespråket. har selv fått en større forståelse for språket etter å ha lest og studert dette en tid. Man skal være rimelig snever når man kategorisk avviser dette språket.

Robin Andersen

6. februar 2012 - 9:20

Det er din mening Frode

Nå må vi snart komme over det att det var noen dansker her engang.
Nynorsk er og betrakte som en hobby. Det er brukt av ett mindretall, og blir presset på det store flertall. Det er ikke måten og få noen til og like ett språk på. Faktum er att jeg plager ikke andre med min hobby. Hvorfor skal andre plage meg med sin, samt la meg være med og betale for den. Jeg ser noen som er snevrere.

Håvard Solberg

29. mai 2008 - 9:42

Er Norsk så viktig??

Hvorfor kan vi ikke gå over til engelsk og ha samme språk som 100 vis av millioner mennesker.
Hadde det ikke vært fint om hele verden hadde samme språk.Sjønner ikke fordelen med at flest mulig ikke skal forstå hverandre.Ser bare fordelen med å reise i engelsktalene land.der kan du snakke med vanlige folk.I andre land blir det mest peking og smiling.Mange sier at det er bare å lære flere språk.Så enkelt er det ikke.Se bare på innvandrere.Mange av dem lærer aldri norsk.Nei hvorfor ikke gå over til engelsk så fort som mulig.Det er ikke rart at det blir krig når så mange ikke forstår hva den andre sier.
Her hjemme krangler vi om nynorsk og bokmål.Patetisk.

Robin Andersen

6. februar 2012 - 9:29

Helt enig Håvard

Hadde alle snakket engelsk, så hadde alt vært så mye lettere.
Vi skal jo feks. snart befolke verdensrommet, tanken på att det skal være 25% nynorsk der, er jo helt latterlig.
Videre att norsk er en kulturskatt, blir jo for dumt. Det dør ett språk hver uke. Og har gjort det lenge.
Flere språk, er til og med betegnet i bibelen som babel.
På tide og tenke litt større. (nynorsk er en hobby)

Sandra Maria Monica Heidene

29. mai 2008 - 9:54

bokmålsforkjemper Knud Knudsen bør fram i lyset

For flertallet av oss som sverger til bokmål er på høy tid å trekke inn Knud Knudsen som "vår mann" ettersom Ivar Aasen har fått råde grunnen alene som representant for nynorsken.

Erling Outzen

29. mai 2008 - 11:33

Frå avisa Nationen:

Frå avisa Nationen: "Likevel, og heldigvis for målrørsla, spår Torp at nynorsken vil stå ved lag. (---) Om eg må synse, trur eg vi alt ser konturane av eit sannsynleg framtidsscenario, nemleg at nynorsken vil bli eit eige landsdelsspråk for kjerneområdet i distrikt på Vestlandet. Det kan tenkjast sannsynleg at vi vil få eit eige, avgrensa språkfellesskap av den typen dei har i Belgia, seier Torp til Gudbandsdølen Dagningen."

Dette er ikkje det same som at "nynorsken dør", slik overskrifta her i abcnyheter er!

Om lag 600 000 nordmenn har i dag nynorsk som hovudmål/hjartespråk. Det er faktisk fleire enn nokon gong.


Odd Johannessen

29. mai 2008 - 18:38

Enig!

Det vil i så fall være en utvikling jeg kan si meg veldig enig i. Det vil ta bort det meste av den frustrasjonen som norsk språkpolitikk medfører i dag.
Jeg har ingen ting imot nynorsk som språk, men jeg vil bestemme selv om og når jeg vil lese eller høre det. Og ikke en Dagsrevy med halvparten på det ene språket og den andre halvparten på det andre.

En undersøkelse foretatt av Riksmålforbundet i 2005, viste at som landsgjennomsnitt brukte 86,3 % norsk (bokmål), 7,5 % brukte bare nynorsk og 5,5 % brukte begge språkene om hverandre.
Tyngdepunktene på nynorskbruken var Telemark 10 %, Rogaland 10 %, Hordaland 20 % og Sogn og Fjordane ca 55 % (ca. tall).
I det øvrige Norge var nynorskbruken tilnærmet neglisjerbar.
Hele undersøkelsen er beskrevet i Riksmålsforbundets kvartalsavis "Ordet", nr 4/ 2005

Erling Outzen

30. mai 2008 - 8:55

Vestlandet er ein del av Noreg

Eg minner om at Vestlandet er ein del av Noreg. Nynorsk i Dagsrevyen osv må det nok vere i framtida òg.

Elles er Møre og Romsdal det nest sterkaste nynorskfylket, etter Sogn og Fjordane. Prosenten nynorskbrukarar er truleg ca 15, for dei som brukar både nynorsk og bokmål er oftast nynorskingar. Det blir om lag 600 000 nordmenn.

Dette at det finst eit nynorsk kjerneområde som består av Vestlandet og indre Sør- og Austlandet er elles gamalt nytt. Nynorsken har alltid stått sterkast i "fjord- og fjell-Noreg".

Både nynorsk og bokmål høyrer av historiske grunnar til norsk kultur og identitet. Vi bør heller verne om dei to målformene våre enn å ønskje nokon av dei bort.

Overskrifta i abcnyheter er framleis fullstendig misvisande. Språkforskar Torp spådde ikkje døden for nynorsken, men eit enda tydelegare kjerneområde.

Thor Johnsen

3. juni 2008 - 8:27

Engelskovertaking

Om 100 år er ikkje berre nynorske daud, men heile det norske språket - iallefall som skriftspråk. Og engelsk er hovudspråket på skolen. Fryktar eg!