ABC Nyheter

Sommeren 1947 i Vestfold, er fire generasjoner kvinner samlet. Anna tar sitt oldebarn som er 4 år, på fanget og startet å fortelle henne sin historie. Da hun som nygift i 1888 og kom til Vadsø, hadde hun det klart for seg at her skulle hun være sine dager til ende. Det ble i Talvik hun og mannen Erik bygde hus og oppfostret sju barn. Den eldste sønnen Sigurd, ble den eneste som ble igjen i hjemme, han ble nazist og fikk også barn med hushjelpen, et barn Anna ikke ville vite noe av.

Hun mister en sønn som ble innlagt på sykehuset mens hun er høygravid. Når hun kommer hjem igjen har den nyfødte navnet til han som døde, Magnus. For mannen hennes kalte barna opp etter navn fra kongesagaen om Snorre. De andre barna reiser til andre steder i landet og tar seg jobb, og stifter familie.

Evakueringen i 1944 gjorde familien hennes til flyktninger. Med Sigurd og datteren Frida på turen, og deres hjelp kommer de seg til Tromsø. Til Annas søster, der for de vite at det brenner i Vadsø. Derfra kommer de seg videre til Trondheim, så blir det en meget kummerlig togtur. Til slutt ender de opp på en hytte langt inne i skogen i Nittedal. Hvor de bor til freden kommer, men det er stillheten som Anna føler mest på. Når freden kommer blir Sigurd ført bort, litt senere for hun vite at Magnus døde i konsentrasjonsleir på en av krigens siste dager.

Troverdig skildring

Romanen tar for seg hele Annas liv. Den strekker seg langt, fra tiden hun vokste opp, møter mannen og alle årene deres sammen i Vadsø med barna. Det seksti år lange samlivet med mannen Erik, og helt til han dør på hvilehjemmet, hvor de er til hans siste dag.

Det er en roman som er troverdig i sine skildringer om menneskene og miljøet. Selv om det er mange skildringer i romanen så når den ikke helt opp. Dette blir noe som en har hørt om så mange ganger før, og krigens dager kan til tider fort bli et kjedelig emne.

Karakter: 6 av 10

---