ABC Nyheter

Gautam Malkani ser ikke akkurat ut som noen Ali G-aktig «bling bling»-rudeboy der han sitter. Så virker vel heller ikke den Cambridge-utdannede, Financial Times-journalisten som en sannsynlig forfatter av fjorårets mest suksessrike roman fra minoritetsmiljøet i forstads London. Ikke på overflaten. Men i likhet med sin debutroman har han mer å by på enn det man først ser.

- Faktisk var det et problem for noen av kritikerne da boken kom ut. Hvilken troverdighet hadde jeg til å skrive en autentisk historie fra et røft minoritetsmiljø i forstaden, forteller forfatteren av «Londonstaner» til ABC Nyheter.

Troverdighet nok, skulle det vise seg. Boka er basert på hans universitetsavhandling om andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere, og hvordan disse utvikler en ny identitet gjennom å avvise sine foreldres forsøk på å integrere seg i det britiske samfunnet.

- Gjennom arbeidet med avhandlingen interjvuet jeg svært mange fra minoritetsmiljøet der jeg kommer fra. I tillegg kjenner jeg jo miljøet godt gjennom min egen oppvekst og vennekrets.
Malkani mener kritikken bunner i misforståelsen om at når man skriver om minoritetsmiljøer så skal det handle om fattigdom, rasisme og sosiale problemer.

- Det er jo bare tull. Dette dreier seg om tredjegenerasjonsinnvandrere oppvokst i trygge middelklassehjem. De gjør et opprør mot sine velintegrerte foreldre gjennom å underprestere på skolen og aggressivt fremme sin etniske identitet.

Velger egen identitet

Temaet om identitet, knyttet til maskulinitet og etnisk tilhørighet, går gjennom boken som en rød tråd. Malkani mener at identitet langt på vei er noe man velger og ikke noe man er født med.

- De fire guttene i boka bruker sin etnisitet for å bekrefte sin maskulinitet og definerer seg heller i forhold til sine sterke morsskikkelser i stedet for sine mer passive fedre. Dette fører til en form for aggressiv hypermaskulinitet, der følsomhet og refleksjon er ukult og feminint, sier forfatteren.

- Gjennom opprøret mot det bestående britiske bidrar de også til å definere en ny form for britiskhet. «Londonstaner» er et uttrykk skapt av britisk ungdom med asiatisk innvandrerbakgrunn, og betyr rett og slett at man er stolt av å være fra London fordi der kan man være både britisk og asiatisk samtidig, og føle tilhørighet.

Malkani forklarer også bakgrunnen for ordet desi - som de fire hovedpersonene definerer seg som.

- Desi betyr egentlig hjemland, men er et selvvalgt uttrykk for ungdom med bakgrunn fra Pakistan, India - enten man er hindu, sikh eller muslim. I stedet for å bruke det negative uttrykket pakkiser, brukes desi for å definere deres kulturelle identitet.

«Bling bling»-økonomi

Gautam Malkani tar et oppgjør med den nye ungdomskulturen, som han mener baserer seg på forbruk:

- Ungdomskulturen var tidligere anti-konsumerisme, anti-materialistisk, se bare på beatniks, hippier, pønk. Dagens ungdomskultur dreier seg om å konsumere. Det er hva du har som definerer deg, ikke hva du gjør. Man kjøper seg kredibilitet.

Malkani forklarer veksten av en såkalt «bling bling»-økonomi med at de latterlige høye lønningene til for eksempel fotballspillere. Dette skaper en forventning om en livsstil blant unge som ikke nødvendigvis er bærekraftig for de som forsøker å kopier idolene sine.
- I «bling bling»-økonomien er ingen fornøyd med å være gjennomsnittsmennesket, eller best i gata. Forbruket kommer helt ut av kontroll.

I boka er det nettopp forventningene til å få tilgang til fete biler, fancy restauranter og fine damer som vipper de fire guttungene fra en relativt beskjeden virksomhet med stjålne mobiltelefoner, til å bli svindlere i stor stil. Ikke uventet får dette fatale konsekvenser for en av dem.

- I utgangspunktet er de fire mammagutter fra middelklassen som forsøker å være tøffe, men er fornøyde med å drive litt lyssky virksomhet med å åpne leverandørsperren på stjålne mobiltelefoner, sier Malkani.

Kebabnorsk

Boka er skrevet på en blanding av panjabi, urban slang og sms-språk. Selv om boka nå er oversatt til blant annet italiensk og gresk, opplever Malkani at språket fungerer også utenfor Londons desi-miljø.

- Her i Norge fungerer det kanskje til og med bedre siden dere allerede har hatt en debatt rundt kebabnorsk. Å oversette det typiske «Ali G»-uttrykket «innit» fungerer fint med «ikksant», sier forfatteren med et smil.

Nettopp på grunn av det røffe språket får han ofte spørsmål om boka kun retter seg til ungdom, noe han avviser.

- Jeg skrev en bok jeg selv ville synes var gøy å lese, og forsøkte å skrive på en sånn måte at jeg kunne konkurrere om oppmerksomheten med Playstation. Om ungdom som vanligvis ikke leser bøker plukker opp «Londonstaner» fordi de kjenner seg igjen, så er det topp, sier han.

- Men i all den tid boka er basert på en akademisk avhandling, så har jeg jo tro på at den appellerer bredere, avslutter han.

Les ABC Nyheters anmeldelse av Londonstaner her.

Du kan også besøke Gautam Malkanis hjemmeside og hans sider på MySpace.