ABC Nyheter

Monica Ali: «Blått som i Alentejo» (Aschehoug, 253 sider)

Landsbyen

Vi møter Rui og Joao først når de er sytten hvor de har strøjobber, neste gang er de menn og Rui flytter til Mamarossa. De har sin egen kjærlighetshistorie.
I den stille landsbyen sitter forfatteren Stanton ensomt i et leid hus og prøver å skrive, han møter familien Potts som også kommer fra England. Skrivingen går i stå, og han blir dratt inn i familien Potts liv.
Sønnen Jay som sykler ensomt rundt, har ingen ting å gjøre, skolen kjeder han. Han er jaget av faren som drikker og moren som vandrer hvileløst omkring. Stanton innleder et forhold til moren, noe som blir et avbrekk i hennes trøstesløse liv. Datteren vandrer rastløst rundt i landsbyen på jakt etter nye typer, men er like ofte på kafèen til Vasco som har jobbet på restauranter i Amerika. Her samles de fleste for å drikke, spise eller bare skravle.

Vi treffer det gamle paret fra England. Og Teresa som jobber i butikken, og drømmer om å dra til London. Hun er usikker på forholdet til kjæresten hennes, vil han vente på henne?
Fugletitteren og forloveden hans som kjører rundt i området. Marco, rikingen som kommer til landsbyen etter mange år.
Heten slår ut alle som kommer til landsbyen. Så samles landsbyen til en lokal fest med alle personene til stede.

Personene

Det er mesterlige personbeskrivelser som det blir skrevet om i hvert kapitel, i denne saktmodige landsbyen. Som Monica Ali på en forunderlig måte fletter inn i hverandre. Det er noe eget og spesielt med alle de tunge skjebnene som blir beskrevet i romanen. De har alle sitt lille, som de bærer med seg på en aller annen måte.
Det er ikke Portugal som vi kjenner det fra brosjyrene, men slik landet slik folkene der lever sitt daglige liv.

Denne boken gir deg en god leseopplevelse med et godt persongalleri.

Karakter: 7 av 10