ABCNYHETER

Leverte varene. Foto: Tor Erik Schrøder (Scanpix)

Som med alle andre slike turneer var det også denne gangen de minst kjente bandene som entret scenen først. Maylene And The Sons Of Disaster fra USA var gårsdagens første underholdere.

Kapret nye fans

Det var tilsynelatende ikke så mange som hadde hørt om dem før, men de fikk seg nok et par nye fans i løpet av sin knappe tid på scenen. Ikke mange minuttene etter dukket karene i Every Time I Die opp på scenen for å dele sin aggressive musikk med publikum. Til tross for at de har holdt på i over ti år, høres det ut som de ikke helt har vokst fra det å være et lite gutteband som fortsatt må holde bandøvingene i garasjen til mor og far.

Dette satte likevel ikke noen stopper for stemningen i Spektrum. Folk i salen ble tydelig mer giret for hver sang som ble spilt.

Da Dead By April overtok podiet var det ikke tvil om at det var dette og de to etterfølgende bandene alle ventet på. Svenskene har kun vært med på turneen i tre dager, men har tydeligvis allerede fått den oppvarmingen de trengte for å underholde sitt publikum maksimalt. Bandet fikk ikke platekontrakt før i oktober 2008, men likevel er deres første singel som ble lagt ut på MySpace i 2007, «Losing You», den mest kjente og også den de avsluttet sin del av konserten med.

Stadig bedre

Nestemann ut var Killswitch Engage. Etter deres fantastiske opptreden på fjorårets Hovefestival var det nesten umulig å tenke seg at dette kunne bli like bra. Men så feil kan man altså ta: Killswitch Engage leverte nemlig minst like bra som på Hove, om ikke enda litt bedre.

De bidro i alle fall til å gjøre dette til en minnerik kveld man gjerne vil oppleve igjen og igjen, med både gamle og nye sanger og et par snodige kommentarer. «My Curse» var låten de åpnet showet sitt med, og bandet hadde publikum i sin hule hånd innen fem sekunder. Også et par låter fra deres nyeste album ble spilt, og jeg må si det var en bra smakebit for dem av oss som ikke har hørt noe av det materialet fra før av. Det siste vi hørte fra dem ble coverlåten «Holy Diver», og et par tusen svette, svartkledde metalfolk kunne fornøyd slappe av litt før den store finalen.

Intens stemning

Introen på «Cloud Connected» hørtes etter en kort pause og kapret umiddelbart alles oppmerksomhet. Like etter dukket fem kjente skikkelser opp på scenen, og stemningen var til å ta og føle på. Etter å ha sett In Flames tre ganger før, har jeg nesten ikke ord for hvor utrolig mye bedre de var på scenen søndag kveld. De hadde ordnet seg en variert settliste, med låter fra mer eller mindre alle sine ni album.

Tidligere har det gått mest materiale fra deres seneste album, «A Sense Of Purpose» (2008), men ikke denne gangen. Blant annet serverte de «Trigger» (2002), «My Sweet Shadow» (2004), «The Quiet Place» (2004), «Come Clarity» (2006) og «Pinball Map» (2000).

Jeg trodde jeg hadde opplevd In Flames på sitt beste både én og to ganger før, men dette var virkelig helt fantastisk. Hadde det vært mulig å reise tilbake i tid og oppleve dette en gang til, er det ikke tvil om hva jeg ville gjort.