Se opp for Alberta Cross
En av årets mest interessante nykommere gjorde en fin entré på John Dee.
Frontmann Petter Ericson Stakee spiller en sentral rolle i bandet.
I bandet spiller halvt svenske Petter Ericson Stakee en sentral hovedrolle med sin særpregede og tiltrekkende vokal. De øvrige fire medlemmene må finne seg av å stå i skyggen, selv om det er som en samlet enhet Alberta Cross har definert sitt uttrykk.
Forsiktig åpning
Bandet åpnet forsiktig med «Song 3Three Blues», som også er åpningssporet på bandets ferske album. Det kunne virke som om Alberta Cross ikke følte seg helt tilfreds i omgivelsene og distansen til sitt avmålte, men nysgjerrige publikum, som frontmannen etter hvert inviterte til å komme nærmere scenen. Fra dette tidspunktet og ut virket det som om musikerne på scenen var mer fortrolige med situasjonen, og ga også mer av seg selv.
Som seg hør og bør med platedebutanter, så har heller ikke Alberta Cross en stor katalog å by på. Dette førte også til at settet ikke varte mer enn en snau time. Men, og da spesielt i siste halvdel, klarte Alberta Cross å få kontakt med salen, og Petter Ericson Stakee briljerte og trollbandt publikum med en gradvis mer selvsikker fremtreden.
Venter på gjennombruddet
med potensial til å kunne legge verden for sine føtter på kort tid.
Alberta Cross har til gode å nå ut til de store massene, men hvis de fortsetter ferden med samme iver som de har startet karrieren sin, vil det ikke gå lang tid før bandet fyller langt større arenaer enn lille John Dee.
Elegant
Høydepunktene fra albumet viste seg også å være høydepunktene på scenen. Nevnte «Song 3Three Blues» er en av dem, «City Walls» en annen, den fiffige ekkomiksen på vokalen i «Rise From The Shadows» gjorde seg spesielt godt i de vintermørke konsertlokalene, mens den elegante avslutningen med «ATX» også satt som et skudd. Det eneste ankepunktet må bli at Alberta Cross utelot sin nesten ubeskrivelig delikate covertolkning av John Lennons «Steel And Glass», som de har spilt inn på plate, men som beklageligvis ikke er inkludert på debutalbumet.
Konkludert ble dette en finfin introduksjon av et av årets mest interessante up-and-coming-navn fra USA. Se opp for store ord og en karriere som kan skyte fart raskere enn sin egen skygge.
NB! Om du ikke har sjekket ut «Broken Side Of Time» ennå, så begynn gjerne der. Albumet vokser gradvis og vil garantert gjøre seg bemerket når musikkåret 2009 skal gjøres opp om relativt kort tid.


Norske Runa (17) vant VM-gull i bueskyting
Bombemannens ensomme ferd
Kan bli regnet som både tilregnelig og utilregnelig